Fødselssmerte

Babylito

Elsker forumet
Maiblomstene 2017
Hei,

Til dere som har født før, hvordan oppleves smertene under fødsel?
Klarer ikke helt å sette meg inn i hva slags type smerte det er.. Er det som kramper hvor det stikker mye, eller er det mer som melkesyre eller...?
Og er det mest vondt i mage/rygg eller også nedentil?
 
Nå er det 9 mndr siden, så mye er glemt. Men under riene, så hadde jeg mest vondt i magen og rompa. Og det var bare vondt. Klarer ikke helt sette ordet på det.
 
Hadde først smerter lignende menssmerter som økte gradvis. Mot slutten var det en intens brennende smerte i korsrygg og rompeområdet. Beste jeg husker å kunne forklare det som :-P
 
Nå er det 4 år siden da.. men de første riene satt vel som intense menssmerter i både rygg å mage. Men de riene som var på slutten er vansklig å forklare for meg. Tror det starta i ryggen å bredte seg utover magen. Nesten som dunk/fall smerter? Når du virkelig faller tungt eller dunker kneet i noe hardt? Tror det er det nærmeste jeg kan forklare hvordan smertene kjennes ut:p
 
Smerten kan ikke beskrives som noe egentlig.
Men helt syyyyke menssmerter på et nivå en ikke kan tenke seg. Jeg hadde riene fremme i magen. Ellers kjente jeg ikke noe andre steder. Uansett hvor mye en prøver å forberede seg på smertene så er det umulig
 
Husker bare at det var en intens smerte som satt både i magen og ryggen. Egentlig en spesiell smerte. Jeg så for meg menssmerter som skulle øke, men sånn var det ikke for meg. Mulig det var fordi jeg ble satt i gang med drypp...
 
Jeg var sikker på at jeg skulle dø underåpningsriene, kan ikke beskrive det men asså hele underlivet og sånn inni der driver jo å utvider seg så.. Pressriene derimot!!! Jeg nekta å presse på de første pressriene fordi jeg trodde jeg bare drev å bæsja.. Skikkelig skikkelig vond bæsjing.. Så når ungen kommer ut så er det som skikkelig vond bæsjing pluss at hele fitta står i brann for det svir.. Min opplevelse da..
 
Jeg var sikker på at jeg skulle dø underåpningsriene, kan ikke beskrive det men asså hele underlivet og sånn inni der driver jo å utvider seg så.. Pressriene derimot!!! Jeg nekta å presse på de første pressriene fordi jeg trodde jeg bare drev å bæsja.. Skikkelig skikkelig vond bæsjing.. Så når ungen kommer ut så er det som skikkelig vond bæsjing pluss at hele fitta står i brann for det svir.. Min opplevelse da..
Uff følte akkurat det samme
 
Men asså, heller pressrier enn åpningsrier.. Dessuten hadde jeg epidural og er sjeleglad for det!
 
Oi, det er vanskelig å forklare. Men menssmerter på ett helt nytt nivå. Og når han kom ned i bekkenet kjentes det ut som om bekkenet skulle gå ifra hverandre. Har hørt at flere var redde for at de kom til å dø, men for å være helt ærlig, så ville jeg faktisk dø der og da. Det virket som det eneste alternativet. MEN - alle fødsler og kvinner er forskjellige! Dette er min erfaring :)
 
Oi, det er vanskelig å forklare. Men menssmerter på ett helt nytt nivå. Og når han kom ned i bekkenet kjentes det ut som om bekkenet skulle gå ifra hverandre. Har hørt at flere var redde for at de kom til å dø, men for å være helt ærlig, så ville jeg faktisk dø der og da. Det virket som det eneste alternativet. MEN - alle fødsler og kvinner er forskjellige! Dette er min erfaring :)
Haha tror jeg ropte og ba om at noen skulle ta livet av meg der og da :p jeg skal uten tvil grine meg til epidural denne gangen :p

Men den beste følelsen når ungen har kommet ut, da var det INGEN smerter. Helt utrolig :)
 
Riene mine satt som sinnsyke mensmerter i ryggen stort sett. Rett før pressimga satt de seg i magen også. Slapp av og pust rolig så går det nok veldig fint :) ikke spenn deg og jobb mot riene..


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Det er en smerte som må oppleves for å kunne beskrives. Og ingen fødsler er like, og smerte oppleves så forskjellig. Så ingen kan gi deg et fasitsvar, for du får din helt egen fødselsopplevelse!

For noen er det så grusomt at de ikke tør å bli gravid igjen, det er et mareritt uten like og de får helt angst og sperrer.
Vanligvis synes man det er smertefullt, men fullt overlevbart. Andre igjen synes ikke det er så ille og synes det er helt greit.

Selv hadde jeg en kjempefin fødsel. Den var ganske intens, jeg åpnet raskt og jm anbefalte faktisk epidural.
Selve smerten kan jeg ikke beskrive. Det begynte som murringer nederst i magen, gikk opp i magen og så plutselig "rev" det til i ryggen også. Da forstod jeg at det var rier.
Det føltes nesten som om jeg skulle bli slitt i to, musklene langt opp i ryggen og i magen kjentes ut som om de skulle dele seg i alle retninger. Jeg lå bare og tenkte *pust pust pust det går over pust* til de var over. Der og da var de skikkelig smertefulle men jeg sa til sambo, mens jeg lå der, at jaja dette kan jeg fint gjøre igjen. Og da jeg fikk epiduralen, vel da syntes jeg ikke det var slitsomt engang! Koste meg på fødestua. Sendte til og med mannen hjem for å lufte hundene haha :p Og jordmødrene ba meg få ham tilbake fortere enn svint for jeg hadde nemlig full åpning :p
Og da pressriene kom så spurte jeg om hodet kom ut snart, men det var visst ute... Da ble jeg sjokkert hehe.
Jeg sa visst også mens jeg lå der mellom prssriene at jaja dette var jo ikke SÅ mye jobb som alle skulle ha det til. (Jeg ble først sliten en time etter fødsel..)

Og jeg gjør det gjerne igjen også! Jeg gleder meg faktisk, både til graviditet og fødsel. Det var en helt fantastisk opplevelse, og jeg synes det er synd at ikke alle fikk den opplevelsen jeg fikk. Helt grusomt å tenke på at noen synes det er så fælt at de ikke vil gjennom det igjen.

Så jeg vil egentlig bare råde deg til å ikke være redd, ikke grue deg, og ikke høre på alle de fæle opplevelsene og skrekkhistoriene, Kvinner har vært gjennom dette i mange årtusener, og vi er laget for å gjøre dette! Sannsynligheten for en fin fødselsopplevelse er mye større enn en fæl en, og du må stole på kroppen din og lytte til jordmødrene!
Er smertene for sterke kan du hjelpe deg med det!

Masse lykke til :)
 
Det er en smerte som må oppleves for å kunne beskrives. Og ingen fødsler er like, og smerte oppleves så forskjellig. Så ingen kan gi deg et fasitsvar, for du får din helt egen fødselsopplevelse!

For noen er det så grusomt at de ikke tør å bli gravid igjen, det er et mareritt uten like og de får helt angst og sperrer.
Vanligvis synes man det er smertefullt, men fullt overlevbart. Andre igjen synes ikke det er så ille og synes det er helt greit.

Selv hadde jeg en kjempefin fødsel. Den var ganske intens, jeg åpnet raskt og jm anbefalte faktisk epidural.
Selve smerten kan jeg ikke beskrive. Det begynte som murringer nederst i magen, gikk opp i magen og så plutselig "rev" det til i ryggen også. Da forstod jeg at det var rier.
Det føltes nesten som om jeg skulle bli slitt i to, musklene langt opp i ryggen og i magen kjentes ut som om de skulle dele seg i alle retninger. Jeg lå bare og tenkte *pust pust pust det går over pust* til de var over. Der og da var de skikkelig smertefulle men jeg sa til sambo, mens jeg lå der, at jaja dette kan jeg fint gjøre igjen. Og da jeg fikk epiduralen, vel da syntes jeg ikke det var slitsomt engang! Koste meg på fødestua. Sendte til og med mannen hjem for å lufte hundene haha :p Og jordmødrene ba meg få ham tilbake fortere enn svint for jeg hadde nemlig full åpning :p
Og da pressriene kom så spurte jeg om hodet kom ut snart, men det var visst ute... Da ble jeg sjokkert hehe.
Jeg sa visst også mens jeg lå der mellom prssriene at jaja dette var jo ikke SÅ mye jobb som alle skulle ha det til. (Jeg ble først sliten en time etter fødsel..)

Og jeg gjør det gjerne igjen også! Jeg gleder meg faktisk, både til graviditet og fødsel. Det var en helt fantastisk opplevelse, og jeg synes det er synd at ikke alle fikk den opplevelsen jeg fikk. Helt grusomt å tenke på at noen synes det er så fælt at de ikke vil gjennom det igjen.

Så jeg vil egentlig bare råde deg til å ikke være redd, ikke grue deg, og ikke høre på alle de fæle opplevelsene og skrekkhistoriene, Kvinner har vært gjennom dette i mange årtusener, og vi er laget for å gjøre dette! Sannsynligheten for en fin fødselsopplevelse er mye større enn en fæl en, og du må stole på kroppen din og lytte til jordmødrene!
Er smertene for sterke kan du hjelpe deg med det!

Masse lykke til :)

Er ikke TS, men må bare takke deg for så mye kloke ord :p merket fødselsangsten kom snikende når jeg stArta lese her, når jeg hittil har gledet meg... Det er jo så inviduelt så godt høre noen kan dra det positive inn og i disse smertene :D
 
Klarer ikke forklare eller sammenligne på noen måte, en helt egen smerte :P
 
Back
Topp