Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Kommer nok historier jo nærmere vi kommer november![]()
Min fødselshistorie er egentlig ganske kort.
Torsdag 3 september hadde vi fått tak i avløser slik at mannen skulle kun være med meg på ul, siden han ikke ville jeg skulle kjøre så langt selv (er 2,5 time til sykehuset). Da vi var kommet halveis kjente jeg at jeg fikk kjempe vondt i magen, og jeg tenkte at det var en blødning igjen. Har vært innlagt for det mange ganger, men dette kjentes ut som en kraftig en.
Plutselig begynte det og renne, og jeg måtte få mannen til og stoppe. Heldigvis hadde vi en handduk liggende i bilen så jeg kunne sitte på. Vi stoppet når vi kom til en butikk så gubben sprang inn på butikken og kjøpte bind og undertøy, jeg satt og ventet i bilen imens. Da skulle jeg bare flytte på meg og se på håndkle hvor mye jeg blødde, og kjenner da at det fosser sjikli. Det renner i setet og jeg oppdager at dette er ikke en blødning. Det er vann. Jeg får litt småpanikk og ringte gubben og sa at han skulle bare drite i de tingene for vannet er gått. Han ropte da tilbake i i telefonen "har vatne gått??" Samtidig som han nok skremte vett av kassadama.
Fikk beskjed om å komme til føden, der ble jeg satt på registrering og fikk ul siden det var blod i fostervannet. Der får jeg beskjed om at jeg har liten morkake blødning, får modningssprøyte og blir så sent videre til neste sykehus der de har barneavdeling, to timer unna.
Jeg er vel egentlig litt i sjokk, for det er jo 10 uker til termin.
Jeg ble Sendt med ambulansen videre til neste sykehus, og når vi er kommet halveis begynner jeg og bløde en del. Da blir det utrykning og det føles ut som det er lavtflyvning i stede for kjøring. Da vi kom inn på fødeavdelingen står det en mann i grønne klær og vifter oss inn til et rom. Der står det da 5 stk og venter på meg, og da knakk jeg i hop i gråt. Jeg var kjemperedd, og redd for lillegutt som aller helst skulle være der i magen noen uker til.
Jeg prøver og roe meg ned mens alle står og drar i vær sin ende og tar undersøkelser på meg. Og får da beskjed om at det blir hastesnitt. Fra jeg kom til sykehuset og til jeg lå på operasjonsbordet tok det 30 min, og stakkars gubben viste ingenting. Han kom til sykehuset mens jeg lå på operasjon. Kl 13.59 kom lille Petter Johan til verden, jeg hørte 3 skrik så forsvant de med han. Mannen var kommet frem da så han fikk være med på alle undersøkelser.
Var helt kaos, først kl 16 ca fikk jeg vite at mannen var kommet. Og fikk se bilde av lillegutt ca 1630. Måtte vente helt til klokken var 19.30 før jeg fikk se han, og da trillet tårene. Han var helt perfekt


Shit det var jo voldsomt! Gratulerer, hørtes jo ganske greit ut egentlig. Tenker det kan gå fort for meg også denne gangen. Tok 2,5 timer sistDa jeg våknet og sto opp en dag på overtid merket jeg at jeg hadde veldig mye kynnere. Etter jeg hadde dusja og fikk satt meg i sofaen tok jeg å titta på klokka og kynnerene kom hvert 4. minutt. Det strammet godt, men var ikke spesielt vondt. Dro til jordmor kl 14, hun strippet meg og sa hun kunne tøye til 4 cm.
Gikk på posten og så hentet jeg lillegutt i barnehagen. På vei hjem kjente jeg at kynnerene begynte å bli litt vondere.. Vi var hjemme 15.30 og 16.15 snakket jeg med barnevakten at det kunne være noe var på gang, men var ikke helt sikker.
Mannen kom hjem kl 17 og da kjente jeg det var godt at han kom for det var litt slitsomt å leke med lillegutt med disse vondteneLitt over 18 ringte vi igjen barnevakten og lurte på hvordan de lå an, ba de skyndte seg litt for nå gjorde det ganske vondt. De var hos oss 18.40, lillegutt ble helt hysterisk og ville ikke legges av dem så jeg ba mannen gjøre det. han begynte på det, men ble ikke ferdig før jeg ba svigermor hente han for nå følte jeg at vi trengte å dra.....
Dro hjemmefra 19.15 og riene var 3 min mellom men ble ganske fort bare 2 min mellom i bilen. De var veldig vonde, men også ganske korte så det var nok det som lurte meg litt. Litt før vi tok av mot ahus kjente jeg det begynte å presse mer nedover og omtrent da vi kjørte av fikk jeg en pressrie i bilen.... gjorde alt jeg kunne for å holde igjen. mannen parkerte på akuttmottaket og jeg kom meg ut, fikk en pressrie til rett utenfor bilen, kom meg inn i gangen og mannen spurte etter raskeste vei til fødeavdelingen. damen svarte: 5 glassdører inn og opp i 5. og vi bare: SÅ langt?!?
En vakt som satt der spratt opp og hjalp oss inn i en heis man måtte ha adgangskort for å bruke. Vannet gikk med et smell inne i heisen og samtidig kom hodet ut inni buksa mi!! Heisen stoppet, kom meg ut og dro buksa ned midt på gangen, bøyde meg ned og jenta ble født på gulvet!! Mannen løp etter hjelp og kom tilbake med to jordmødre. Snuppa gråt med en gang og selv om jeg var rimelig sjokkert over at det gikk så fort, ble jeg ikke redd og vi var begge i veldig god form etterpåHun var 3900g, 53 cm og 37cm rundt hodet
![]()