Fødselshistorier
- Trådstarter Wenchus
- Opprettet
Kommer nok historier jo nærmere vi kommer november
Ja, men det er jo så "mange" som har fått allerede
Forrige gang jeg var på termingruppe (mars 09) la alle ut omtrent samme dagen
bondekjærring
Forelsket i forumet
Min fødselshistorie er egentlig ganske kort.
Torsdag 3 september hadde vi fått tak i avløser slik at mannen skulle kun være med meg på ul, siden han ikke ville jeg skulle kjøre så langt selv (er 2,5 time til sykehuset). Da vi var kommet halveis kjente jeg at jeg fikk kjempe vondt i magen, og jeg tenkte at det var en blødning igjen. Har vært innlagt for det mange ganger, men dette kjentes ut som en kraftig en.
Plutselig begynte det og renne, og jeg måtte få mannen til og stoppe. Heldigvis hadde vi en handduk liggende i bilen så jeg kunne sitte på. Vi stoppet når vi kom til en butikk så gubben sprang inn på butikken og kjøpte bind og undertøy, jeg satt og ventet i bilen imens. Da skulle jeg bare flytte på meg og se på håndkle hvor mye jeg blødde, og kjenner da at det fosser sjikli. Det renner i setet og jeg oppdager at dette er ikke en blødning. Det er vann. Jeg får litt småpanikk og ringte gubben og sa at han skulle bare drite i de tingene for vannet er gått. Han ropte da tilbake i i telefonen "har vatne gått??" Samtidig som han nok skremte vett av kassadama.
Fikk beskjed om å komme til føden, der ble jeg satt på registrering og fikk ul siden det var blod i fostervannet. Der får jeg beskjed om at jeg har liten morkake blødning, får modningssprøyte og blir så sent videre til neste sykehus der de har barneavdeling, to timer unna.
Jeg er vel egentlig litt i sjokk, for det er jo 10 uker til termin.
Jeg ble Sendt med ambulansen videre til neste sykehus, og når vi er kommet halveis begynner jeg og bløde en del. Da blir det utrykning og det føles ut som det er lavtflyvning i stede for kjøring. Da vi kom inn på fødeavdelingen står det en mann i grønne klær og vifter oss inn til et rom. Der står det da 5 stk og venter på meg, og da knakk jeg i hop i gråt. Jeg var kjemperedd, og redd for lillegutt som aller helst skulle være der i magen noen uker til.
Jeg prøver og roe meg ned mens alle står og drar i vær sin ende og tar undersøkelser på meg. Og får da beskjed om at det blir hastesnitt. Fra jeg kom til sykehuset og til jeg lå på operasjonsbordet tok det 30 min, og stakkars gubben viste ingenting. Han kom til sykehuset mens jeg lå på operasjon. Kl 13.59 kom lille Petter Johan til verden, jeg hørte 3 skrik så forsvant de med han. Mannen var kommet frem da så han fikk være med på alle undersøkelser.
Var helt kaos, først kl 16 ca fikk jeg vite at mannen var kommet. Og fikk se bilde av lillegutt ca 1630. Måtte vente helt til klokken var 19.30 før jeg fikk se han, og da trillet tårene. Han var helt perfekt
Torsdag 3 september hadde vi fått tak i avløser slik at mannen skulle kun være med meg på ul, siden han ikke ville jeg skulle kjøre så langt selv (er 2,5 time til sykehuset). Da vi var kommet halveis kjente jeg at jeg fikk kjempe vondt i magen, og jeg tenkte at det var en blødning igjen. Har vært innlagt for det mange ganger, men dette kjentes ut som en kraftig en.
Plutselig begynte det og renne, og jeg måtte få mannen til og stoppe. Heldigvis hadde vi en handduk liggende i bilen så jeg kunne sitte på. Vi stoppet når vi kom til en butikk så gubben sprang inn på butikken og kjøpte bind og undertøy, jeg satt og ventet i bilen imens. Da skulle jeg bare flytte på meg og se på håndkle hvor mye jeg blødde, og kjenner da at det fosser sjikli. Det renner i setet og jeg oppdager at dette er ikke en blødning. Det er vann. Jeg får litt småpanikk og ringte gubben og sa at han skulle bare drite i de tingene for vannet er gått. Han ropte da tilbake i i telefonen "har vatne gått??" Samtidig som han nok skremte vett av kassadama.
Fikk beskjed om å komme til føden, der ble jeg satt på registrering og fikk ul siden det var blod i fostervannet. Der får jeg beskjed om at jeg har liten morkake blødning, får modningssprøyte og blir så sent videre til neste sykehus der de har barneavdeling, to timer unna.
Jeg er vel egentlig litt i sjokk, for det er jo 10 uker til termin.
Jeg ble Sendt med ambulansen videre til neste sykehus, og når vi er kommet halveis begynner jeg og bløde en del. Da blir det utrykning og det føles ut som det er lavtflyvning i stede for kjøring. Da vi kom inn på fødeavdelingen står det en mann i grønne klær og vifter oss inn til et rom. Der står det da 5 stk og venter på meg, og da knakk jeg i hop i gråt. Jeg var kjemperedd, og redd for lillegutt som aller helst skulle være der i magen noen uker til.
Jeg prøver og roe meg ned mens alle står og drar i vær sin ende og tar undersøkelser på meg. Og får da beskjed om at det blir hastesnitt. Fra jeg kom til sykehuset og til jeg lå på operasjonsbordet tok det 30 min, og stakkars gubben viste ingenting. Han kom til sykehuset mens jeg lå på operasjon. Kl 13.59 kom lille Petter Johan til verden, jeg hørte 3 skrik så forsvant de med han. Mannen var kommet frem da så han fikk være med på alle undersøkelser.
Var helt kaos, først kl 16 ca fikk jeg vite at mannen var kommet. Og fikk se bilde av lillegutt ca 1630. Måtte vente helt til klokken var 19.30 før jeg fikk se han, og da trillet tårene. Han var helt perfekt
Mammafor2engler♡
Forelsket i forumet
Gud.. Så dramatisk! Hadde blitt redd jeg også.. Men gratulerer med gutten! Tøff er du
Torsdag 5/11 var jeg to dager på overtid og rimelig lei. Hadde hatt uker med nedpress, murring og maserier.
Bestemte meg for å prøve et kjerringråd med å ta klyster for å fremskynde rier. Men med to små barn følte jeg at jeg måtte vente til etter middag, sånn at jeg kunne hente de i bhg og skole først.
På vei til skolen kl 16 får jeg skikkelig magevondt-tak i magen og ned i underlivet. Ti min senere ett til og ti min etter det, ett til. Rier tenkte jeg, endelig rier!
Vel hjemme og etter fire/fem rier tar jeg klyx. Og da blir det plutselig 3-4 min mellom hver. Mannen kom ikke hjem før 17.15 og klokka er nå 16.55 ca. Ringer svigerinne som skal komme bort og hjelpe mamma med legging av ungene. Ringer føden, da er riene to min mellom hver. Vi reiser inn nesten med en gang mannen kommer, og er på sykehuset 17.45. Riene er fortsatt 2 min mellom hver og vonde!
Har 6 cm ved undersøkelse og riene tar seg opp. Fortsatt knapt pause mellom hver og det er intenst.
De tar vannet ved ca 9 cm og får pressetrang ganske fort etterpå. Hadde "glemt" hvordan jeg skulle presse så presset ganske ineffektivt på de første trykka. Men etter ca 15 min trykking kom han ut kl 19.44.
Ikke liten heller, 4215g og 52cm
Hadde ingen sting etterpå, men et bittelite skrubbsår som jeg ikke merker noe til.
Sånn så jeg ut i de to timene jeg var på sykehuset... Helt i min egen verden!
Erik Andreas <3
Bestemte meg for å prøve et kjerringråd med å ta klyster for å fremskynde rier. Men med to små barn følte jeg at jeg måtte vente til etter middag, sånn at jeg kunne hente de i bhg og skole først.
På vei til skolen kl 16 får jeg skikkelig magevondt-tak i magen og ned i underlivet. Ti min senere ett til og ti min etter det, ett til. Rier tenkte jeg, endelig rier!
Vel hjemme og etter fire/fem rier tar jeg klyx. Og da blir det plutselig 3-4 min mellom hver. Mannen kom ikke hjem før 17.15 og klokka er nå 16.55 ca. Ringer svigerinne som skal komme bort og hjelpe mamma med legging av ungene. Ringer føden, da er riene to min mellom hver. Vi reiser inn nesten med en gang mannen kommer, og er på sykehuset 17.45. Riene er fortsatt 2 min mellom hver og vonde!
Har 6 cm ved undersøkelse og riene tar seg opp. Fortsatt knapt pause mellom hver og det er intenst.
De tar vannet ved ca 9 cm og får pressetrang ganske fort etterpå. Hadde "glemt" hvordan jeg skulle presse så presset ganske ineffektivt på de første trykka
. Men etter ca 15 min trykking kom han ut kl 19.44. Ikke liten heller, 4215g og 52cm
Hadde ingen sting etterpå, men et bittelite skrubbsår som jeg ikke merker noe til.
Sånn så jeg ut i de to timene jeg var på sykehuset... Helt i min egen verden!
Erik Andreas <3
Ble satt igang. Fikk første stikkpille kl 12, kort fortalt fikk jeg 2 stikkpiller til med 4 timers mellomrom ca. Hadde nesten ikke sovet om natta fordi jeg var spent, så var sliten. Skjedde ikke så mye på endel timer og klokken begynte å bli mye, nærmet seg midnatt. Jeg var allerede sliten og umotivert fordi det ikke var noen fremgang, tross regelmessige rier som begynte å bli veldig vonde. De kom hvert minutt! Like vonde som ved 7-8 cm med førstemann. Men hadde 3-4 cm bare! 
det var helt forferdelig vondt.
Gråt endel pga smertene og at det føltes forgjeves siden det ikke var særlig fremgang, og prøvde å ta en dusj. Det hjalp ikke og det tok seg opp, stod og vugget og begynte å riste litt av smertene. Ble sjekket, 4 cm og jeg fikk bli sendt til føden. Bare det å bli flyttet føltes som en seier
Der fikk jeg et lite hyggelig rom husker jeg at jeg tenkte. Gul belysning og lite personlig Riene tok seg opp enda mer, men åpningen var ca den samme Jeg fikk bruke oksygenmasken, bare for å ha noe og holde i. Det var så vondt under riene, som fortsatt kom omtrent hvert minutt, at jeg ristet ukontrollert av smerte og jeg begynte å lage lyd under hver rie. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg spurte om jeg kunne få bruke badekar, men det kunne jeg ikke siden de som blir satt igang ikke får bruke det ble redd, følte de tok fra meg alt. Mem jeg fikk vite at jeg kunne få epidural! Det føltes så uendelig fantastisk å få høre det!! Etter en liten stund kom legen, en hyggelig mann. Pratet endel og sånn og så fikk jeg satt epidural som virket etter rundt ti min. For en lettelse...Den virket bare på den ene siden, men det hjalp så utrolig mye. Fantastiske greier Jeg fikk den andre siden bedøvet også etterhvert og da var jeg så sliten at jeg sovnet samboeren min sovnet også. Så vi sov de neste to timene og jordmor kom så inn og sjekket åpning, og ga oss gode nyheter. 10 cm åpning og hun tilkalte barnelege og en ekstra jordmor. Jeg følte meg fantastisk, hadde sovet meg gjennom all den åpningen. Det var motiverende. Jeg begynte å kjenne pressrier, og de klarte ikke epiduralen å bedøve noe særlig. De var vonde, men visste at det ikke var lenge igjen så det gikk greit.
Fikk beskjed om at jeg skulle presse når jeg følte for det. Det gjorde jeg, rar følelse, kjente barnet gå nedover der nede De satte elektroder på hodet hennes, men fikk det ikke til å virke så måtte bruke doppler på magen min. Litt stress det der når de ikke fant hjertelyd etc. Presset og presset så jeg ble helt lilla i ansiktet og så sa jordmor "bare ett press til så har du baby", og da stod hodet i åpningen. Au! Jeg ropte bare inn i oksygenmasken "det gjør så vooondt" !!! "Ja, det gjør vondt" sa jordmor Så fikk jeg presset barnet ut og fikk henne på brystet <3 for en lettelse. Så fødselen startet som et mareritt og endte opp flott takket være epidural.
det var helt forferdelig vondt. Gråt endel pga smertene og at det føltes forgjeves siden det ikke var særlig fremgang, og prøvde å ta en dusj. Det hjalp ikke og det tok seg opp, stod og vugget og begynte å riste litt av smertene. Ble sjekket, 4 cm og jeg fikk bli sendt til føden. Bare det å bli flyttet føltes som en seier
Der fikk jeg et lite hyggelig rom husker jeg at jeg tenkte. Gul belysning og lite personlig
Riene tok seg opp enda mer, men åpningen var ca den samme Jeg fikk bruke oksygenmasken, bare for å ha noe og holde i. Det var så vondt under riene, som fortsatt kom omtrent hvert minutt, at jeg ristet ukontrollert av smerte og jeg begynte å lage lyd under hver rie. Visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg spurte om jeg kunne få bruke badekar, men det kunne jeg ikke siden de som blir satt igang ikke får bruke det ble redd, følte de tok fra meg alt. Mem jeg fikk vite at jeg kunne få epidural! Det føltes så uendelig fantastisk å få høre det!! Etter en liten stund kom legen, en hyggelig mann. Pratet endel og sånn og så fikk jeg satt epidural som virket etter rundt ti min. For en lettelse...Den virket bare på den ene siden, men det hjalp så utrolig mye. Fantastiske greier Jeg fikk den andre siden bedøvet også etterhvert og da var jeg så sliten at jeg sovnet samboeren min sovnet også. Så vi sov de neste to timene og jordmor kom så inn og sjekket åpning, og ga oss gode nyheter. 10 cm åpning og hun tilkalte barnelege og en ekstra jordmor. Jeg følte meg fantastisk, hadde sovet meg gjennom all den åpningen. Det var motiverende. Jeg begynte å kjenne pressrier, og de klarte ikke epiduralen å bedøve noe særlig. De var vonde, men visste at det ikke var lenge igjen så det gikk greit. Fikk beskjed om at jeg skulle presse når jeg følte for det. Det gjorde jeg, rar følelse, kjente barnet gå nedover der nede
De satte elektroder på hodet hennes, men fikk det ikke til å virke så måtte bruke doppler på magen min. Litt stress det der når de ikke fant hjertelyd etc. Presset og presset så jeg ble helt lilla i ansiktet og så sa jordmor "bare ett press til så har du baby", og da stod hodet i åpningen. Au! Jeg ropte bare inn i oksygenmasken "det gjør så vooondt" !!! "Ja, det gjør vondt" sa jordmor Så fikk jeg presset barnet ut og fikk henne på brystet <3 for en lettelse. Så fødselen startet som et mareritt og endte opp flott takket være epidural.
Da jeg våknet og sto opp en dag på overtid merket jeg at jeg hadde veldig mye kynnere. Etter jeg hadde dusja og fikk satt meg i sofaen tok jeg å titta på klokka og kynnerene kom hvert 4. minutt. Det strammet godt, men var ikke spesielt vondt. Dro til jordmor kl 14, hun strippet meg og sa hun kunne tøye til 4 cm.
Gikk på posten og så hentet jeg lillegutt i barnehagen. På vei hjem kjente jeg at kynnerene begynte å bli litt vondere.. Vi var hjemme 15.30 og 16.15 snakket jeg med barnevakten at det kunne være noe var på gang, men var ikke helt sikker.
Mannen kom hjem kl 17 og da kjente jeg det var godt at han kom for det var litt slitsomt å leke med lillegutt med disse vondtene Litt over 18 ringte vi igjen barnevakten og lurte på hvordan de lå an, ba de skyndte seg litt for nå gjorde det ganske vondt. De var hos oss 18.40, lillegutt ble helt hysterisk og ville ikke legges av dem så jeg ba mannen gjøre det. han begynte på det, men ble ikke ferdig før jeg ba svigermor hente han for nå følte jeg at vi trengte å dra.....
Dro hjemmefra 19.15 og riene var 3 min mellom men ble ganske fort bare 2 min mellom i bilen. De var veldig vonde, men også ganske korte så det var nok det som lurte meg litt. Litt før vi tok av mot ahus kjente jeg det begynte å presse mer nedover og omtrent da vi kjørte av fikk jeg en pressrie i bilen.... gjorde alt jeg kunne for å holde igjen. mannen parkerte på akuttmottaket og jeg kom meg ut, fikk en pressrie til rett utenfor bilen, kom meg inn i gangen og mannen spurte etter raskeste vei til fødeavdelingen. damen svarte: 5 glassdører inn og opp i 5. og vi bare: SÅ langt?!?
En vakt som satt der spratt opp og hjalp oss inn i en heis man måtte ha adgangskort for å bruke. Vannet gikk med et smell inne i heisen og samtidig kom hodet ut inni buksa mi!! Heisen stoppet, kom meg ut og dro buksa ned midt på gangen, bøyde meg ned og jenta ble født på gulvet!! Mannen løp etter hjelp og kom tilbake med to jordmødre. Snuppa gråt med en gang og selv om jeg var rimelig sjokkert over at det gikk så fort, ble jeg ikke redd og vi var begge i veldig god form etterpå Hun ble født 19.50 og var 3900g, 53 cm og 37cm rundt hodet
Gikk på posten og så hentet jeg lillegutt i barnehagen. På vei hjem kjente jeg at kynnerene begynte å bli litt vondere.. Vi var hjemme 15.30 og 16.15 snakket jeg med barnevakten at det kunne være noe var på gang, men var ikke helt sikker.
Mannen kom hjem kl 17 og da kjente jeg det var godt at han kom for det var litt slitsomt å leke med lillegutt med disse vondtene
Litt over 18 ringte vi igjen barnevakten og lurte på hvordan de lå an, ba de skyndte seg litt for nå gjorde det ganske vondt. De var hos oss 18.40, lillegutt ble helt hysterisk og ville ikke legges av dem så jeg ba mannen gjøre det. han begynte på det, men ble ikke ferdig før jeg ba svigermor hente han for nå følte jeg at vi trengte å dra.....Dro hjemmefra 19.15 og riene var 3 min mellom men ble ganske fort bare 2 min mellom i bilen. De var veldig vonde, men også ganske korte så det var nok det som lurte meg litt. Litt før vi tok av mot ahus kjente jeg det begynte å presse mer nedover og omtrent da vi kjørte av fikk jeg en pressrie i bilen.... gjorde alt jeg kunne for å holde igjen. mannen parkerte på akuttmottaket og jeg kom meg ut, fikk en pressrie til rett utenfor bilen, kom meg inn i gangen og mannen spurte etter raskeste vei til fødeavdelingen. damen svarte: 5 glassdører inn og opp i 5. og vi bare: SÅ langt?!?
En vakt som satt der spratt opp og hjalp oss inn i en heis man måtte ha adgangskort for å bruke. Vannet gikk med et smell inne i heisen og samtidig kom hodet ut inni buksa mi!! Heisen stoppet, kom meg ut og dro buksa ned midt på gangen, bøyde meg ned og jenta ble født på gulvet!! Mannen løp etter hjelp og kom tilbake med to jordmødre. Snuppa gråt med en gang og selv om jeg var rimelig sjokkert over at det gikk så fort, ble jeg ikke redd og vi var begge i veldig god form etterpå
Hun ble født 19.50 og var 3900g, 53 cm og 37cm rundt hodet
Last edited:
militærfrue87
Betatt av forumet
Da jeg var 1 uke på overtid, fredag 30.10., dro vi til sykehuset på kontroll. De fant ut at ting tydet på at jeg kunne ha svangerskapsforgiftning. Så de ville legge meg inn på føden og sette meg igang. Ble egentlig ganske lettet for jeg var så sliten og lei. Hadde hatt masrier ca hvert 10. min i 2 døgn.
De startet med å sette inn en ballong for å utvide åpningen min på fredagskvelden. Riene fortsatte hvert 10 min uten at det tok seg opp, så da ble det heller til at de ga meg morfin så jeg fikk sove ut den natten, også skulle de ta ut ballongen etter 24 timer og gi meg en tablett da.
Kl 19 på lørdag 31. fikk jeg tabletten og det satte fart på tingene. Hadde 5-6 skikkelig vonde rier første timen og i halv 9-tiden måtte de trille meg i en seng over til fødestua(klarte ikke å gå for riene kom så tett).
Så fikk jeg lystgass og det var deilig for da følte jeg at jeg fikk til å puste bedre og riene ble litt mer overkommelige. Etter noen timer fikk jeg tilbud om epidural fordi jeg hadde så tette rier at jeg fikk omtrent ikke henta meg inn mellom(ca 6 stk på 10 min). Det tok jeg gladelig imot. Var fortsatt veldig vondt på ene siden så fortsatte å bruke lystgass til jeg skulle presse. Presset i ca en time og tilslutt ble jeg klippet og fikk henne endelig ut kl 3.20 den 1.11. Det var en fantastisk stor lettelse! Så ble jeg sydd og fikk ammet henne for første gang. Var helt utslitt, men veldig lykkelig Selma var en stor og nydelig jente på 4350g og 51cm lang <3
Jordmora som tok imot henne var svigerinna til samboeren, som tilfeldigvis kom på nattevakt den natten, så det var litt spesielt, men veldig trygt å godt å ha noen man kjenner og stoler på
De startet med å sette inn en ballong for å utvide åpningen min på fredagskvelden. Riene fortsatte hvert 10 min uten at det tok seg opp, så da ble det heller til at de ga meg morfin så jeg fikk sove ut den natten, også skulle de ta ut ballongen etter 24 timer og gi meg en tablett da.
Kl 19 på lørdag 31. fikk jeg tabletten og det satte fart på tingene. Hadde 5-6 skikkelig vonde rier første timen og i halv 9-tiden måtte de trille meg i en seng over til fødestua(klarte ikke å gå for riene kom så tett).
Så fikk jeg lystgass og det var deilig for da følte jeg at jeg fikk til å puste bedre og riene ble litt mer overkommelige. Etter noen timer fikk jeg tilbud om epidural fordi jeg hadde så tette rier at jeg fikk omtrent ikke henta meg inn mellom(ca 6 stk på 10 min). Det tok jeg gladelig imot. Var fortsatt veldig vondt på ene siden så fortsatte å bruke lystgass til jeg skulle presse. Presset i ca en time og tilslutt ble jeg klippet og fikk henne endelig ut kl 3.20 den 1.11. Det var en fantastisk stor lettelse! Så ble jeg sydd og fikk ammet henne for første gang. Var helt utslitt, men veldig lykkelig
Selma var en stor og nydelig jente på 4350g og 51cm lang <3Jordmora som tok imot henne var svigerinna til samboeren, som tilfeldigvis kom på nattevakt den natten, så det var litt spesielt, men veldig trygt å godt å ha noen man kjenner og stoler på
Last edited:
Termin: 25.11
Født: 15.10
Min historie starter 14.10 kl 21.45 viste stolt frem hvordan jeg hadde ordnet sprinkelsengen til mannen min. Vi snakket om hvor mye vi gleder oss til lillegutt kommer, men heldigvis en stund til da ikke noe var ordentlig på plass - vi ble enige om å ta et tak "til helgen kanskje"... Også setter jeg meg på senga for å kle av meg, og da ble jeg våt i trusen. Ble kjempeflau, tenkte "det måtte skje, nå har tisset på meg, har ikke knipet nok!!". Løp på do, satte meg for å tisse. Syntes det var merkelig at det rant så mye. Og det fortsatte å renne på gulvet, i do, utover klærne, og vannet var rosa. Ba mannen rolig om å ringe opp føden. Jeg fikk beskjed om å legge meg ned, og at ambulansen er på vei. Liggende på sofaen ber jeg mannen om å hente frem bagen og pakke fødebagen. Mannen sa: "ok. Men først må jeg på do". Fikk senere vite at han ikke tisset en skvett, bare sto og skalv når han kommer ut, forteller jeg han hva han skal pakke. Helt rolig, ingen snev av uro. Ferdig pakket, så begynte jeg å skjelve..
Ambulansen kommer. Fremme på sykehuset ca 22.45. Undersøkelser viser at lillegutt har det bra, og om han kommer så stopper de ikke prosessen. Kl 2 kjenner jeg de første tegnene på at noe skjer. Kl 7 klarer jeg ikke å sove mer. Kl 9.30 blir riene mer regelmessige. Ca kl 10.30 blir vi forberedt på at føde- og nyfødt intensiv forbereder seg til et kengurumottak da han er prematur. To team forbereder seg, og jeg får møtt de fleste av leger, sykepleiere, gynekologer og jordmødre som skulle være med. Jeg får også informasjon av en sykepleier om nyfødt intensiv og om kengurumottak/kenguruprinsipp. Men hadde så sterke rier, så samtalen tok 45 min istedenfor 15... Blir hele tiden fulgt opp, trygget på at lillegutt har det bra. Kl 12-13 blir jeg trillet til en større fødestue. Tiden mellom 12 og 16 husker jeg ikke! Mannen fortalte etterpå at riene kom så tett, og at jeg sovnet mellom riene. Jeg kan ikke huske at jeg jobbet i så mange timer, men husker at det gjorde vondt og at jeg hele tiden gledet meg til rie pause. Kl 16 fikk jeg epidural. Plutselig hadde jeg 10 cm, men ingen pressetrang. Fikk noe for å få tilbake riene. Men ingenting hjalp, han kom seg ikke lengre ned. Så lillegutt ble tatt med tang - det var en merkelig og smertefull opplevelse. Men ut kom han! Liten, men perfekt
jeg fikk ingen rift, kun et lite klipp. han ble lagt på brystet mitt, mens hundre hender gjorde alle undersøkelser mens han lå der. Etter to timer ble han flyttet fra mitt bryst, til fars bryst. De ble trillet opp til nyfødt intensiv, jeg kom etter en time. Der var vi i to uker, for spise- og ammetrening. Nå er vi hjemme
Født: 15.10
Min historie starter 14.10 kl 21.45
viste stolt frem hvordan jeg hadde ordnet sprinkelsengen til mannen min. Vi snakket om hvor mye vi gleder oss til lillegutt kommer, men heldigvis en stund til da ikke noe var ordentlig på plass - vi ble enige om å ta et tak "til helgen kanskje"... Også setter jeg meg på senga for å kle av meg, og da ble jeg våt i trusen. Ble kjempeflau, tenkte "det måtte skje, nå har tisset på meg, har ikke knipet nok!!". Løp på do, satte meg for å tisse. Syntes det var merkelig at det rant så mye. Og det fortsatte å renne på gulvet, i do, utover klærne, og vannet var rosa. Ba mannen rolig om å ringe opp føden. Jeg fikk beskjed om å legge meg ned, og at ambulansen er på vei. Liggende på sofaen ber jeg mannen om å hente frem bagen og pakke fødebagen. Mannen sa: "ok. Men først må jeg på do". Fikk senere vite at han ikke tisset en skvett, bare sto og skalv når han kommer ut, forteller jeg han hva han skal pakke. Helt rolig, ingen snev av uro. Ferdig pakket, så begynte jeg å skjelve.. Ambulansen kommer. Fremme på sykehuset ca 22.45. Undersøkelser viser at lillegutt har det bra, og om han kommer så stopper de ikke prosessen. Kl 2 kjenner jeg de første tegnene på at noe skjer. Kl 7 klarer jeg ikke å sove mer. Kl 9.30 blir riene mer regelmessige. Ca kl 10.30 blir vi forberedt på at føde- og nyfødt intensiv forbereder seg til et kengurumottak da han er prematur. To team forbereder seg, og jeg får møtt de fleste av leger, sykepleiere, gynekologer og jordmødre som skulle være med. Jeg får også informasjon av en sykepleier om nyfødt intensiv og om kengurumottak/kenguruprinsipp. Men hadde så sterke rier, så samtalen tok 45 min istedenfor 15... Blir hele tiden fulgt opp, trygget på at lillegutt har det bra. Kl 12-13 blir jeg trillet til en større fødestue. Tiden mellom 12 og 16 husker jeg ikke! Mannen fortalte etterpå at riene kom så tett, og at jeg sovnet mellom riene. Jeg kan ikke huske at jeg jobbet i så mange timer, men husker at det gjorde vondt og at jeg hele tiden gledet meg til rie pause. Kl 16 fikk jeg epidural. Plutselig hadde jeg 10 cm, men ingen pressetrang. Fikk noe for å få tilbake riene. Men ingenting hjalp, han kom seg ikke lengre ned. Så lillegutt ble tatt med tang - det var en merkelig og smertefull opplevelse. Men ut kom han! Liten, men perfekt
jeg fikk ingen rift, kun et lite klipp. han ble lagt på brystet mitt, mens hundre hender gjorde alle undersøkelser mens han lå der. Etter to timer ble han flyttet fra mitt bryst, til fars bryst. De ble trillet opp til nyfødt intensiv, jeg kom etter en time. Der var vi i to uker, for spise- og ammetrening. Nå er vi hjemme 
Shit det var jo voldsomt! Gratulerer, hørtes jo ganske greit ut egentlig. Tenker det kan gå fort for meg også denne gangen. Tok 2,5 timer sistDa jeg våknet og sto opp en dag på overtid merket jeg at jeg hadde veldig mye kynnere. Etter jeg hadde dusja og fikk satt meg i sofaen tok jeg å titta på klokka og kynnerene kom hvert 4. minutt. Det strammet godt, men var ikke spesielt vondt. Dro til jordmor kl 14, hun strippet meg og sa hun kunne tøye til 4 cm.
Gikk på posten og så hentet jeg lillegutt i barnehagen. På vei hjem kjente jeg at kynnerene begynte å bli litt vondere.. Vi var hjemme 15.30 og 16.15 snakket jeg med barnevakten at det kunne være noe var på gang, men var ikke helt sikker.
Mannen kom hjem kl 17 og da kjente jeg det var godt at han kom for det var litt slitsomt å leke med lillegutt med disse vondtene
Dro hjemmefra 19.15 og riene var 3 min mellom men ble ganske fort bare 2 min mellom i bilen. De var veldig vonde, men også ganske korte så det var nok det som lurte meg litt. Litt før vi tok av mot ahus kjente jeg det begynte å presse mer nedover og omtrent da vi kjørte av fikk jeg en pressrie i bilen.... gjorde alt jeg kunne for å holde igjen. mannen parkerte på akuttmottaket og jeg kom meg ut, fikk en pressrie til rett utenfor bilen, kom meg inn i gangen og mannen spurte etter raskeste vei til fødeavdelingen. damen svarte: 5 glassdører inn og opp i 5. og vi bare: SÅ langt?!?
En vakt som satt der spratt opp og hjalp oss inn i en heis man måtte ha adgangskort for å bruke. Vannet gikk med et smell inne i heisen og samtidig kom hodet ut inni buksa mi!! Heisen stoppet, kom meg ut og dro buksa ned midt på gangen, bøyde meg ned og jenta ble født på gulvet!! Mannen løp etter hjelp og kom tilbake med to jordmødre. Snuppa gråt med en gang og selv om jeg var rimelig sjokkert over at det gikk så fort, ble jeg ikke redd og vi var begge i veldig god form etterpå
Hadde termin 8/11 - med storesøster startet riene på termindagen, så den dagen var jaggu lang!
Stod opp om morningen og leverte snuppa i bhg, i ti tiden begynte riene å bli regelmessige (har slitt med maserier og modningsrier i to uker) så ringte mannen og fikk han hjem fra jobb!
Ankom føden sånn i 11 tiden, da tøyde de meg til 4 cm. Yes! Endelig fødsel tenkte jeg! Så dabbet riene av og jeg gikk mye med prekestol! Ca 1545 sjekket de åpningen på nytt og kunne tøye den til 5cm. Så latensfasen tok en evighet, men etter den tøyinga fikk lillegutt hastverk! Pang! Så kom riene og ble hyppigere og sterkere, gikk fra 5cm til full åpning på en time, og klokken 17.15 var gutten ute. Helt perfekt skapning! Mor er sliten og støl etter sånn styrt på slutten, men vi har det supert
Stod opp om morningen og leverte snuppa i bhg, i ti tiden begynte riene å bli regelmessige (har slitt med maserier og modningsrier i to uker) så ringte mannen og fikk han hjem fra jobb!
Ankom føden sånn i 11 tiden, da tøyde de meg til 4 cm. Yes! Endelig fødsel tenkte jeg! Så dabbet riene av og jeg gikk mye med prekestol! Ca 1545 sjekket de åpningen på nytt og kunne tøye den til 5cm. Så latensfasen tok en evighet, men etter den tøyinga fikk lillegutt hastverk! Pang! Så kom riene og ble hyppigere og sterkere, gikk fra 5cm til full åpning på en time, og klokken 17.15 var gutten ute. Helt perfekt skapning! Mor er sliten og støl etter sånn styrt på slutten, men vi har det supert
Her er min historie:
Våkna ca kl 03.00 natt til 6.11 og gikk på do. Hadde en lite blødning da og tenkte det kunne være noe på gang la meg i senga og halvsov og ca kvart på fire kjentes det ut som om jeg fikk en skikkelig blødning, så jeg spratt opp og sprang på badet. Det var vannet som gikk! Ikke splæsj, men rant og rant og rant. Ringte føden og fikk beskjed om å se an litt og komme inn etterhvert. Vi kjørte inn i seks tia. Ingen ordentlige rier, bare menssmerter. Lillegull i magen ble undersøkt og hadde det helt fint. De ville ikke sjekke åpning pga infeksjonsfare. Fikk time kl ni dagen etter for ny sjekk
Kom hjem på formiddagen og spiste mat og la oss å sløva på sofaen. Sovna der kl 15 våkna jeg med rier og de ble sterkere og sterkere. Ringte føden og de sa at vi kunne komme inn når det var 5 min i mellom riene. Sambo tvang meg ivei da det var sju min i mellom, han ville ikke vente lengre.
Kom på føden og ble undersøkt kl 20. Hadde da 8 cm åpning!!!!! Litt før kl 22 hadde jeg full åpning og pressriene kom. De var helt grusomme, mista kontroll over kroppen og følte mer for å brekke meg enn å presse. Lange pauser i mellom riene, følte det tok en evighet, men endelig kom tassen kl 22.37 <3 2740 g og 47 cm. Revna litt, sydd 3-4 sting..
Ekstra oppfølging på baby pga lavt blodsukker. Lagt inn på nyfødtintensiven på morgenen for sondemating. Lille gutten har vært litt opp og ned i formen og mor har hatt litt høyt blodtrykk, men nå er begge ok
Kom hjem i dag
Våkna ca kl 03.00 natt til 6.11 og gikk på do. Hadde en lite blødning da og tenkte det kunne være noe på gang
la meg i senga og halvsov og ca kvart på fire kjentes det ut som om jeg fikk en skikkelig blødning, så jeg spratt opp og sprang på badet. Det var vannet som gikk! Ikke splæsj, men rant og rant og rant. Ringte føden og fikk beskjed om å se an litt og komme inn etterhvert. Vi kjørte inn i seks tia. Ingen ordentlige rier, bare menssmerter. Lillegull i magen ble undersøkt og hadde det helt fint. De ville ikke sjekke åpning pga infeksjonsfare. Fikk time kl ni dagen etter for ny sjekk Kom hjem på formiddagen og spiste mat og la oss å sløva på sofaen. Sovna der
kl 15 våkna jeg med rier og de ble sterkere og sterkere. Ringte føden og de sa at vi kunne komme inn når det var 5 min i mellom riene. Sambo tvang meg ivei da det var sju min i mellom, han ville ikke vente lengre. Kom på føden og ble undersøkt kl 20. Hadde da 8 cm åpning!!!!! Litt før kl 22 hadde jeg full åpning og pressriene kom. De var helt grusomme, mista kontroll over kroppen og følte mer for å brekke meg enn å presse. Lange pauser i mellom riene, følte det tok en evighet, men endelig kom tassen kl 22.37 <3 2740 g og 47 cm. Revna litt, sydd 3-4 sting..
Ekstra oppfølging på baby pga lavt blodsukker. Lagt inn på nyfødtintensiven på morgenen for sondemating. Lille gutten har vært litt opp og ned i formen og mor har hatt litt høyt blodtrykk, men nå er begge ok
Kom hjem i dag
Startet med at jeg hadde regelmessige sammentrekninger, har hatt disse sammentrekningene i ukevis men ikke regelmessige så vi ringte inn for sjekk. Kjente ikke riene sist så ville heller sjekke og gå hjem evnt. Kom til føden ca 20:30, hadde 4-5cm åpning. Fikk fødestue og lå til ctg registrering lenge pga høy hjerteslag på baby. Kl 23:30 sjekket hun åpning og den var 5-6cm og riene var fortsatt ikke vonde. Ca 23:40 tok jordmor vannet og rakk aldri sjekke åpning igjen før babyen kom 00.08