Fødselshistorier
- Trådstarter Fridam
- Opprettet
er så spent på fødselen!!
Fødsel nr1:
Våkna tidlig morgen/natt (4-5tia) av at jeg hadde småvondt i magen, tenkte det kunne være kynnere eller noe så jeg gikk i badekarre å la meg da jm hadde fortalt at om det var kynnere ville det gå over da. Smertene gikk ikke over, de kom og gikk. Klokka 8 ringte jeg legekontoret for å bli undersøkt der (sykehuset er 20mil unna) jeg fikk da time kl 9.30
kom til legen da og jeg hadde ikke mere enn 1cm åpning og det hadde jeg hatt i to uker.. Så legen trodde det ville ta laang tid. Kl. 10.15 starta vi til sykehuset. Halvveis til sykehuset begynte riene å bli smertefulle og jeg angret på at vi kjørte selv. Så 3/4 dels fremme var det bare 3-4min mellom hver rie og de var fryktelig vonde.
12.30 ca ankommer vi sykehuset, jeg blir undersøkt og jeg har 8,5cm åpning. Riene kommer hvert 2-3 minutt. Blir selvfølgelig sendt rett på fødestua etter ti min registreing og undersøkelse. Etter det er alt veldig tåkete pga smertene. Men husker jeg klarte ikke sitte eller ligge, ville bare stå. Så jeg stod i prekestol, helt til jeg ble beordret til å legge meg ned pga at de vil sjekke meg igjen. Jeg har da full åpning men vannet var ikke gått, først engangskateriserer de meg før de stikker hull på fosterhinna. Pressriene hagler i vei, prøver lystgass men den blir jeg kvalm av og føler jeg ikke får luft så kaster den bort igjen. etter 30min har det ikke skjedd mere å pressriene blir kortere og mindre intense, Jeg får da drypp for å få riene opp igjen. Etter 30min til med pressing sier jeg til de at jeg tror ikke dette går, bare klipp meg eler dra han ut med tang eller noe. Oksygenmetninga til meg og lillegutt er litt lav, så jeg får en oksygenmaske jeg må bruke, men den smakte det lystgass av og jeg prøver heller å konsentrere neg om pusten min. Etter ti minutter til henter de en gynekolog og en lege. De bestemmer seg for å klippe meg etter å ha prøvd i ti min til. Jeg kjente ikke noe til klippinga. Etter ti min med pressing er hode ute, ti min til så er hele gutten ute
klokka er da 16.13 jeg revna i tillegg til klippinga så etter at morkaka var ute måtte jeg syes en del, og det var FRYKTELIG vondt. Lillegutten ble lagt til brystet med en gang og han lå å amma i en time før de kom og veide og målte han 3230g og 53cm lang, noe avlang i hode pga at han stod så lenge å stanga i åpninga. Men verdens nydeligste!
Med få fødseleb var pappaen - som holdt meg i hånda, strøyk på meg, ga meg drikke etc.
Svigermor - skulle egentlig ikke være med, men var i praksis på sykehuset da vi kom dit og hun skulle bare hilse på da vi kom men så ble hun nå bare med hele veien (snek seg med når anledninga bydde seg
) jeg var for smertepåvirka til å merke noe til henne men hun tok mange fine minnerike bilder fra fødselsforløpet og rett etter. Så glad hun var der i ettertid
Jordmor - tja hva skal jeg si. Hun var nå der, men likte henne ikke så godt . Kjemien var liksom ikke der
Jordmor student - ville egentlig ikke ha student med på fødselen da jeg ville ha færrest mulig. Men ja hadde for vondt til p årke å si noe eller bry meg. Men jordmor studenten var fantastisk! Den eneste person jeg virkelig husker ansiktet på, hun var så flink og behagelig!
Også var jo gynekologen og en lege der en kort tid. Men de husker jeg ikke ansiktet på (husker hårfargen og kroppsfasongen deres men thats it)
Våkna tidlig morgen/natt (4-5tia) av at jeg hadde småvondt i magen, tenkte det kunne være kynnere eller noe så jeg gikk i badekarre å la meg da jm hadde fortalt at om det var kynnere ville det gå over da. Smertene gikk ikke over, de kom og gikk. Klokka 8 ringte jeg legekontoret for å bli undersøkt der (sykehuset er 20mil unna) jeg fikk da time kl 9.30
kom til legen da og jeg hadde ikke mere enn 1cm åpning og det hadde jeg hatt i to uker.. Så legen trodde det ville ta laang tid. Kl. 10.15 starta vi til sykehuset. Halvveis til sykehuset begynte riene å bli smertefulle og jeg angret på at vi kjørte selv. Så 3/4 dels fremme var det bare 3-4min mellom hver rie og de var fryktelig vonde.12.30 ca ankommer vi sykehuset, jeg blir undersøkt og jeg har 8,5cm åpning. Riene kommer hvert 2-3 minutt. Blir selvfølgelig sendt rett på fødestua etter ti min registreing og undersøkelse. Etter det er alt veldig tåkete pga smertene. Men husker jeg klarte ikke sitte eller ligge, ville bare stå. Så jeg stod i prekestol, helt til jeg ble beordret til å legge meg ned pga at de vil sjekke meg igjen. Jeg har da full åpning men vannet var ikke gått, først engangskateriserer de meg før de stikker hull på fosterhinna. Pressriene hagler i vei, prøver lystgass men den blir jeg kvalm av og føler jeg ikke får luft så kaster den bort igjen. etter 30min har det ikke skjedd mere å pressriene blir kortere og mindre intense, Jeg får da drypp for å få riene opp igjen. Etter 30min til med pressing sier jeg til de at jeg tror ikke dette går, bare klipp meg eler dra han ut med tang eller noe. Oksygenmetninga til meg og lillegutt er litt lav, så jeg får en oksygenmaske jeg må bruke, men den smakte det lystgass av og jeg prøver heller å konsentrere neg om pusten min. Etter ti minutter til henter de en gynekolog og en lege. De bestemmer seg for å klippe meg etter å ha prøvd i ti min til. Jeg kjente ikke noe til klippinga. Etter ti min med pressing er hode ute, ti min til så er hele gutten ute
klokka er da 16.13 jeg revna i tillegg til klippinga så etter at morkaka var ute måtte jeg syes en del, og det var FRYKTELIG vondt. Lillegutten ble lagt til brystet med en gang og han lå å amma i en time før de kom og veide og målte han 3230g og 53cm lang, noe avlang i hode pga at han stod så lenge å stanga i åpninga. Men verdens nydeligste! Med få fødseleb var pappaen - som holdt meg i hånda, strøyk på meg, ga meg drikke etc.
Svigermor - skulle egentlig ikke være med, men var i praksis på sykehuset da vi kom dit og hun skulle bare hilse på da vi kom men så ble hun nå bare med hele veien (snek seg med når anledninga bydde seg
) jeg var for smertepåvirka til å merke noe til henne men hun tok mange fine minnerike bilder fra fødselsforløpet og rett etter. Så glad hun var der i ettertidJordmor - tja hva skal jeg si. Hun var nå der, men likte henne ikke så godt . Kjemien var liksom ikke der
Jordmor student - ville egentlig ikke ha student med på fødselen da jeg ville ha færrest mulig. Men ja hadde for vondt til p årke å si noe eller bry meg. Men jordmor studenten var fantastisk! Den eneste person jeg virkelig husker ansiktet på, hun var så flink og behagelig!
Også var jo gynekologen og en lege der en kort tid. Men de husker jeg ikke ansiktet på (husker hårfargen og kroppsfasongen deres men thats it
)
Last edited:
Fødsel nr2:
Har akkurat lagt meg, men får ikke sove. Etter 30min går jeg på toalettet for å tisse. Hallveis inne på badet kommer det plutselig vann på gulvet, går på do også går jeg på kjøkkene for å drikke litt og tenker hva jeg skal gjøre. Mens jeg drikker kjennee jeg noe i magen, tar tida og det går 10min så kjenner jeg det igjen. Ringer legen med engang. Klokka er da 00.40. Vekker opp mannen og får ringt svigermor som kommer for å passe på storebror. Klokka 1.15 er vi nede hos legen, hun undersøker meg og jeg har da 2cm åpning. Det er uvær, veien er stengt så man kan ikke kjøre. Det blir ambulansebåt. Kl. 1.45 kjører båten herfra. Riene er regelmessige og litt vonde men ikke så ille, jeg syntes mere synd i mannen og legen som ligger å kaster opp da de er sjøsyke. Jeg sitter å snakker med ambulansepersonalet om alt mulig hallveis til sykehuset kjenner jeg riene begynner å bli mer smertefulle og de kommer oftere, men prøver å holde maska. 4.00 ankommer vi sykehuset, blir undersøkt og har da 8cm åpning. Etter 15min med registrering blir jeg sendt på fødestua. Det er natt, jeg har ikke sovet noe som helst siden forrige natta, er skikkelig trøtt og sliten. Spør etter smertelindring da riene er grusomt vonde og uutholdelige. Får ta tilbud om akupunktur og lystgass. Takker nei til lystgass pga dårlige erfaringa fra sist gang, prøver akupunktur. Føler jeg ikke kan røre meg med alle nålene og alt blir egentlig bare værre, nålene taes bort. Jeg spør etter smertelindring igjen kl. 5.15men da sier jordmor at det ikke er lenge igjen før prinsessa er her og det er ikke vits. Smertene er grusomme og det føles som jeg skal sprekke, jeg er trøtt og grinete. Kl. 5.40 har jeg full åpning og pressriene starter. Husker jeg så på klokka da den var 6.10 å tenkte "åh er jeg ikke ferdig snart" kl. 6.30 er prinsessa ute, etter nærmere en time med pressrier. Hun er pitte liten, bare 46,5cm lang og 2770g men har masse mørkt hår Jeg har revna litt, men husker smertene fra sist gang. Jordmor starter å sy, hun har tilslutt ett pynte sting igjen men det ber jeg henne droppe for nå orker jeg ikke mer så blir lillemor putta til brystet og hun ammer mens vi andre to sover etter en lang natt
Med på fødselen var pappaen som sist gang. Og jordmor samme jordmor som hadde fulgr meg gjennom hele svangerskapet.
Har akkurat lagt meg, men får ikke sove. Etter 30min går jeg på toalettet for å tisse. Hallveis inne på badet kommer det plutselig vann på gulvet, går på do også går jeg på kjøkkene for å drikke litt og tenker hva jeg skal gjøre. Mens jeg drikker kjennee jeg noe i magen, tar tida og det går 10min så kjenner jeg det igjen. Ringer legen med engang. Klokka er da 00.40. Vekker opp mannen og får ringt svigermor som kommer for å passe på storebror. Klokka 1.15 er vi nede hos legen, hun undersøker meg og jeg har da 2cm åpning. Det er uvær, veien er stengt så man kan ikke kjøre. Det blir ambulansebåt. Kl. 1.45 kjører båten herfra. Riene er regelmessige og litt vonde men ikke så ille, jeg syntes mere synd i mannen og legen som ligger å kaster opp da de er sjøsyke. Jeg sitter å snakker med ambulansepersonalet om alt mulig
hallveis til sykehuset kjenner jeg riene begynner å bli mer smertefulle og de kommer oftere, men prøver å holde maska. 4.00 ankommer vi sykehuset, blir undersøkt og har da 8cm åpning. Etter 15min med registrering blir jeg sendt på fødestua. Det er natt, jeg har ikke sovet noe som helst siden forrige natta, er skikkelig trøtt og sliten. Spør etter smertelindring da riene er grusomt vonde og uutholdelige. Får ta tilbud om akupunktur og lystgass. Takker nei til lystgass pga dårlige erfaringa fra sist gang, prøver akupunktur. Føler jeg ikke kan røre meg med alle nålene og alt blir egentlig bare værre, nålene taes bort. Jeg spør etter smertelindring igjen kl. 5.15men da sier jordmor at det ikke er lenge igjen før prinsessa er her og det er ikke vits. Smertene er grusomme og det føles som jeg skal sprekke, jeg er trøtt og grinete. Kl. 5.40 har jeg full åpning og pressriene starter. Husker jeg så på klokka da den var 6.10 å tenkte "åh er jeg ikke ferdig snart" kl. 6.30 er prinsessa ute, etter nærmere en time med pressrier. Hun er pitte liten, bare 46,5cm lang og 2770g men har masse mørkt hår Jeg har revna litt, men husker smertene fra sist gang. Jordmor starter å sy, hun har tilslutt ett pynte sting igjen men det ber jeg henne droppe for nå orker jeg ikke mer så blir lillemor putta til brystet og hun ammer mens vi andre to sover etter en lang natt Med på fødselen var pappaen som sist gang. Og jordmor
samme jordmor som hadde fulgr meg gjennom hele svangerskapet.
Måtte skrive på nytt da jeg ikke gadd å finne frem babybøkene nå så kan hende jeg har glemt noe, det er jo 4 og 5år sia. Men var helt greie fødsler. men heller en 12timers fødsel enn 6 og ja takk til nattesøvn først men man jo ikke akkurat planlegge eller starte dette selv
så kan hende jeg har glemt noe, det er jo 4 og 5år sia. Men var helt greie fødsler. men heller en 12timers fødsel enn 6 og ja takk til nattesøvn først men man jo ikke akkurat planlegge eller starte dette selv 
Tusen takk for svarMåtte skrive på nytt da jeg ikke gadd å finne frem babybøkene nå
Greit å vite sånn ca hva som skjer, selv om alle fødsler er forskjellige Men tenker at jeg er veldig glad for at jeg bor bare 10 min unna sykehuset!
Ja alle fødsler er ulike, og man takler ting forskjelligTusen takk for svar
jeg liker å ha kontroll er skikkelig kontrollfreak, og med fødsel nr2 følte jeg at jeg mista kontrollen. Alt skjedde så fort, og jeg var jo selvfølgelig trøtt så for min del så var fødsel nr1 bedre selvom pressriene var lange og jeg måtte klippes og revna en del. Hehe ja jeg skulle ønske sykehuset var nærmere
men denne gangen er jeg veldig rolig, og det som skjer det skjer. håper jeg klarer å tenke det under fødselen og Har hatt to kjempefine fødsler.
Kort fortalt:
Første gang begynte jeg å kjenne regelmessige kynnere ca kl 7 om morgenen. Var innom sykehuset i 10-tiden pga kynnerene var så regelmessige (men ikke særlig vonde). Ble sendt hjem igjen med 1 liten cm åpning. Kom tilbake i 18-tiden. Riene hadde da tatt seg opp noe voldsomt. Hadde 7 cm åpning da jeg ankom sykehuset. Fikk steriltvannspapler, klarte ikke lystgass. Vannet gikk, og det var full åpning etter ca 40 min. Presset så en time før han var ute. Ingen rifter eller revner.
Andre gang startet også med regelmessige kynnere ca kl 7. Leverte størstemann i barnehagen og slappet litt av før vi bestemte oss for å dra til sykehuset. Litt flaut, for riene var ikke særlig vonde, men de kom såpass regelmessig at jeg ville dra. Var på sykehuset ca 11:30. Jordmor sjekket åpning - ca 1 cm. VI bestemte oss for å slappe av litt på sykehuset før vi evt dro hjem/på cafe... Plutselig sa det pang! Riene kom med en voldsom kraft. Da var kl ca 12. Vi kalte på jordmor, hun sjekket åpning - og da var det allerede 8 cm. Hun gjorde klar badekar og jeg plasserte meg i det. Riene kom tett i tett og var grusomt vonde. Men etter ikke lange tiden var det allerede klart for å presse. Gleden var stor da lillebror kom ut på kun 2-3 press. Han ble født i vann 12:47, bare tre kvarter etter de verste riene startet. Ingen rifter eller revner og igjen sting.
Synes det er to gladhistorier jeg. Vondt ja, men absolutt overkommelig
Kort fortalt:
Første gang begynte jeg å kjenne regelmessige kynnere ca kl 7 om morgenen. Var innom sykehuset i 10-tiden pga kynnerene var så regelmessige (men ikke særlig vonde). Ble sendt hjem igjen med 1 liten cm åpning. Kom tilbake i 18-tiden. Riene hadde da tatt seg opp noe voldsomt. Hadde 7 cm åpning da jeg ankom sykehuset. Fikk steriltvannspapler, klarte ikke lystgass. Vannet gikk, og det var full åpning etter ca 40 min. Presset så en time før han var ute. Ingen rifter eller revner.
Andre gang startet også med regelmessige kynnere ca kl 7. Leverte størstemann i barnehagen og slappet litt av før vi bestemte oss for å dra til sykehuset. Litt flaut, for riene var ikke særlig vonde, men de kom såpass regelmessig at jeg ville dra. Var på sykehuset ca 11:30. Jordmor sjekket åpning - ca 1 cm. VI bestemte oss for å slappe av litt på sykehuset før vi evt dro hjem/på cafe... Plutselig sa det pang! Riene kom med en voldsom kraft. Da var kl ca 12. Vi kalte på jordmor, hun sjekket åpning - og da var det allerede 8 cm. Hun gjorde klar badekar og jeg plasserte meg i det. Riene kom tett i tett og var grusomt vonde. Men etter ikke lange tiden var det allerede klart for å presse. Gleden var stor da lillebror kom ut på kun 2-3 press. Han ble født i vann 12:47, bare tre kvarter etter de verste riene startet. Ingen rifter eller revner og igjen sting.
Synes det er to gladhistorier jeg. Vondt ja, men absolutt overkommelig
Startet med tegningsblødning i 22-tiden, også ble riene sterkere utover natten, dro til sykehuset for å bli sjekket i 5-tiden, men jeg hadde ikke åpning så ble sendt hjem igjen. Dro hjem så ble riene mye sterkere og vi dro tilbake til sykehuset i 7-tiden, jeg ble lagt inn, hadde ikke åpning men veldig vondt! Gikk rundt på rommet, klarte ikke å sitte/ligge i ro. De sjekket om jeg hadde åpning i 8-tiden og da hadde jeg ikkenoe, de sjekket igjen kl 10 og da hadde jeg 5 cm. Når klokken var ca 1130 begynte jeg å kjenne pressriene, ble veldig hektisk på slutten da hjerterytmen sank, men de klippet meg for å få henne raskt ut og alt gikk bra, hun ble født kl 1148
våknet kl 3 om natten pga smerter, som viste seg å være påbegynnende rier. Fikk ikne sove igjen.
kl 7 dro min daværende samboer på jobb, så jeg gikk ned til min mor. lå på sofaen litt, før jeg tok en tur i badekaret. Tok tiden mellom riene, men var fortsatt ca 10 min mellom.
i 17 tiden kom samboeren hjem fra jobb, vi reiste opp på sykehuset slik at vi var der kl 18 ca.
Hadde da 2 cm åpning, men pga høyt blodtrykk ville de ha meg der. fikk klyster før vi fikk komme inn på en fødestue.
Etter ett par timer ba jeg om å få epidural, det skulle jeg få, men måtte vente til kl var etter 23 pga vaktskiftet
husker ikke når kl jeg fikk epidural, men fikk sovet litt etter den. Men da stoppet det litt opp, så jeg fikk drypp for å få sterkere rier. vannet ble og tatt.
ca kl 4.30 hadde jeg full åpning, og jordmor mente jeg kunne starte å presse når jeg kjente riene. Jeg kunne ikke kjenne noe til pressrier, men presset selvom. begynte å kaste opp, så samboeren måtte gå ut.
Hadde heldigvis mamma der.
Jeg presset uten å kjenne pressriene, kl 05.35 kom min datter til verden. Jeg hadde ikke noen rifter eller slik, fikk hun på brystet og vi fikk slappet av noen timer før vi ble overført til barsel
Det varte lenge, men var mindre smertefullt enn jeg hadde forberedt meg på. Er veldig spent på hvordan det blir denne gangen!
kl 7 dro min daværende samboer på jobb, så jeg gikk ned til min mor. lå på sofaen litt, før jeg tok en tur i badekaret. Tok tiden mellom riene, men var fortsatt ca 10 min mellom.
i 17 tiden kom samboeren hjem fra jobb, vi reiste opp på sykehuset slik at vi var der kl 18 ca.
Hadde da 2 cm åpning, men pga høyt blodtrykk ville de ha meg der. fikk klyster før vi fikk komme inn på en fødestue.
Etter ett par timer ba jeg om å få epidural, det skulle jeg få, men måtte vente til kl var etter 23 pga vaktskiftet
husker ikke når kl jeg fikk epidural, men fikk sovet litt etter den. Men da stoppet det litt opp, så jeg fikk drypp for å få sterkere rier. vannet ble og tatt.
ca kl 4.30 hadde jeg full åpning, og jordmor mente jeg kunne starte å presse når jeg kjente riene. Jeg kunne ikke kjenne noe til pressrier, men presset selvom. begynte å kaste opp, så samboeren måtte gå ut.
Hadde heldigvis mamma der.
Jeg presset uten å kjenne pressriene, kl 05.35 kom min datter til verden. Jeg hadde ikke noen rifter eller slik, fikk hun på brystet og vi fikk slappet av noen timer før vi ble overført til barsel
Det varte lenge, men var mindre smertefullt enn jeg hadde forberedt meg på. Er veldig spent på hvordan det blir denne gangen!
Min andre fødsel startet på akupunkturbenken hos jordmor. Riene startet før hun hadde tatt ut siste nåla og var regelmessige.
Jeg hentet i barnehage, ordnet litt mat og så litt på fredagsunderholdningen på tv. Hadde litt trøbbel med å få tak i barnevakten, men fikk tak i en back up.
Reiste inn til sykehuset litt etter 22. Ble sjekket og hadde 8 cm. Fikk tildelt rom som vi kom inn på 23.05 og kl 23.25 var hun født. Fikk lystgass. En pressrie står det i papirene, jeg tror kanskje det var to.
Jeg hentet i barnehage, ordnet litt mat og så litt på fredagsunderholdningen på tv. Hadde litt trøbbel med å få tak i barnevakten, men fikk tak i en back up.
Reiste inn til sykehuset litt etter 22. Ble sjekket og hadde 8 cm. Fikk tildelt rom som vi kom inn på 23.05 og kl 23.25 var hun født. Fikk lystgass. En pressrie står det i papirene, jeg tror kanskje det var to.
Vokna kl 7 om morgonen med regelmessige rier, 7 min mellom. Dei blei raskt vonde og hyppigare. Kl 8 var det 3 minutt mellom, så då ringte vi føden og fikk komme. Hadde då 3 cm opning kl 8:30. Fekk fødestove og klyx. Riene hagla på, og satt spesielt hardt i ryggen. Kl 1030 hadde eg 8-9 cm opning, tøyelig til 10. No var det skikkelig vondt! Litt over 11 begynte det å trykke på på toppen av riene, og pressa for fullt frå ca 1130. Det var deilig å få trykke, ikkje like vondt. Etter ca 45 min dabba riene av, snuppa låg høgt i bekkenet og ingenting skjedde. Blei satt på drypp og måtte snu eindel på meg for å få lirka ho lenger ned, det var supervondt å ligge på sida! Dryppriene var grusomme, pressrier på toppen og vanlige rier resten, ingen pauser.. Hjertelyden gjekk ned under pressriene, så eg fekk oksygen mellom. Kl 1330 hadde eg pressa i to timar, jenta i magen begynte å bli stressa, og eg var dødsliten! Lege med sugekopp blei tilkalt, men då kom superkreftene, og snuppa var ute kl 1340. 3980g, 50 cm og 38 cm rundt hovudet. Ho kom i ekte supermannstil, men handa foran hovudet og navlestrengen i handa. Det forklarte kvifor hjertelyden sank. Ho hadde bæsja litt i fostervatnet, og svelgt litt av det. Dermed var ho kvalm fyrste døgnet. Ellers frisk og fin!
Pga dryppriene som gjekk konstant uten pauser vart det ein veldig hard fødsel for min del, der eg følte eg ikkje hadde kontroll. Denne gongen skal eg stå på for å få prøve andre løysingar, bevegelse feks, dersom det stoppar opp. Drypp vil eg ikkje ha igjen! Ellers fekk vi jo verdens flottaste premie
Pga dryppriene som gjekk konstant uten pauser vart det ein veldig hard fødsel for min del, der eg følte eg ikkje hadde kontroll. Denne gongen skal eg stå på for å få prøve andre løysingar, bevegelse feks, dersom det stoppar opp. Drypp vil eg ikkje ha igjen! Ellers fekk vi jo verdens flottaste premie
Åh kan du ikke fortelle litt mer om det å føde i vann? Jeg har så lystHar hatt to kjempefine fødsler.
Kort fortalt:
Første gang begynte jeg å kjenne regelmessige kynnere ca kl 7 om morgenen. Var innom sykehuset i 10-tiden pga kynnerene var så regelmessige (men ikke særlig vonde). Ble sendt hjem igjen med 1 liten cm åpning. Kom tilbake i 18-tiden. Riene hadde da tatt seg opp noe voldsomt. Hadde 7 cm åpning da jeg ankom sykehuset. Fikk steriltvannspapler, klarte ikke lystgass. Vannet gikk, og det var full åpning etter ca 40 min. Presset så en time før han var ute. Ingen rifter eller revner.
Andre gang startet også med regelmessige kynnere ca kl 7. Leverte størstemann i barnehagen og slappet litt av før vi bestemte oss for å dra til sykehuset. Litt flaut, for riene var ikke særlig vonde, men de kom såpass regelmessig at jeg ville dra. Var på sykehuset ca 11:30. Jordmor sjekket åpning - ca 1 cm. VI bestemte oss for å slappe av litt på sykehuset før vi evt dro hjem/på cafe... Plutselig sa det pang! Riene kom med en voldsom kraft. Da var kl ca 12. Vi kalte på jordmor, hun sjekket åpning - og da var det allerede 8 cm. Hun gjorde klar badekar og jeg plasserte meg i det. Riene kom tett i tett og var grusomt vonde. Men etter ikke lange tiden var det allerede klart for å presse. Gleden var stor da lillebror kom ut på kun 2-3 press. Han ble født i vann 12:47, bare tre kvarter etter de verste riene startet. Ingen rifter eller revner og igjen sting.
Synes det er to gladhistorier jeg. Vondt ja, men absolutt overkommelig
Åh kan du ikke fortelle litt mer om det å føde i vann? Jeg har så lyst
Det var veldig fint men riene var såpass intense da jeg kom oppi så fikk ikke brukt det som avslapning og smertelindring. Ikke var det lett å finne en behagelig stilling oppi der når riene holdt på heller. Da stod jeg nesten i bru
Men det var veldig behagelig å være i vann når jeg ikke hadde rier. Og veldig fint å presse i vann synes jeg. Absolutt å anbefale