Fødselshistorie

Troikaen

Glad i forumet
Febbisbebbis'18
Marsboerne 20 18
Her kan de som har født fortelle om fødselen sin dersom de ønsker.
Spennende for alle nå som det nærmer seg å høre! :)
 
Nr 1: Vannet gikk da jeg akkurat hadde lagt meg for kvelden, og riene kom i løpet av natta. Var ikke forberedt på at det kunne komme fossefall flere enn én gsng, så jeg vandret sjokkert rundt i leiligheten hvor jeg splæsjet fostervann overalt [emoji23][emoji1319]
Inn på føden da det nærmet seg morgen, men kun 2 cm åpning. Lang jobbing med alt av smertestillende (lystgass, petidin(?), fentonyl, epidural). Etter nesten 17 timer var det full åpning og pressrier, men ingen baby kom. Hjertelyden sank hos henne, og det ble bestemt haste ks. Viste seg at hun satt bom fast med navlestrengen 4 ganger rundt halsen, men alt var bra etter at hun kom ut! Hun var 52cm lang og 3745g. Uke 38+0

Nr 2: Startet med rier 6 dager før fødsel... Ingen åpnkng, men intense, vonde og regelmessige rier. Gråt meg gjennom dem [emoji85] Uke 37+0 skulle de sette meg igang, men da var det plutselig åpnet seg av seg selv. Tok vannet ved 4 cm, og 5 timer senere (med klipping) var han ute. Drømmefødsel!! Bortsett fra de lange (og mange..!) dagene med rier i forveien. Han var 49cm og veide 3150g.
 
Nr 1: Vannet gikk da jeg akkurat hadde lagt meg for kvelden, og riene kom i løpet av natta. Var ikke forberedt på at det kunne komme fossefall flere enn én gsng, så jeg vandret sjokkert rundt i leiligheten hvor jeg splæsjet fostervann overalt [emoji23][emoji1319]
Inn på føden da det nærmet seg morgen, men kun 2 cm åpning. Lang jobbing med alt av smertestillende (lystgass, petidin(?), fentonyl, epidural). Etter nesten 17 timer var det full åpning og pressrier, men ingen baby kom. Hjertelyden sank hos henne, og det ble bestemt haste ks. Viste seg at hun satt bom fast med navlestrengen 4 ganger rundt halsen, men alt var bra etter at hun kom ut! Hun var 52cm lang og 3745g. Uke 38+0

Nr 2: Startet med rier 6 dager før fødsel... Ingen åpnkng, men intense, vonde og regelmessige rier. Gråt meg gjennom dem [emoji85] Uke 37+0 skulle de sette meg igang, men da var det plutselig åpnet seg av seg selv. Tok vannet ved 4 cm, og 5 timer senere (med klipping) var han ute. Drømmefødsel!! Bortsett fra de lange (og mange..!) dagene med rier i forveien. Han var 49cm og veide 3150g.
Helt utrolig at hun hadde navlesnoren 4 ganger rundt halsen!!

Takk for at du delte Blir spennende hvordan neste fødsel blir. ;)
 
Kjempekoselig med en slik tråd! Er så stas å lese fødselshistorier:Heartred
 
Begynte med mye kynnere på dagen. Ut på ettermiddagen 4-5 tiden ble det til rier. Reiste litt tidlig til sykehuset for vi hadde lang reisevei. Var på sykehuset kl 01, med 2-3 min mellom riene. Hadde ingen åpning! Lå med rier med 2-3 min imellom hele natten. Fikk litt smertestillende. Ut på morgnen hadde jeg enda ikke 4 cm. Holdt på utover dagen og jeg var helt utslitt.. De tok vannet på ettermiddagen i 5 tiden, enda ikke 4 cm etter over et døgn med regelmessige rier! Fikk lystgass da, men den virket ikke. Vi hadde en vikar som ikke hadde peiling, så jeg pustet oksygen. Rundt 18.30 fikk jeg drypp. Det var helt grusomt, noe av det værste jeg har vært med på. Vikaren bestilte epidural. Den ble satt, men traff ikke så den hadde ingen effekt. Hadde altså det grusomme dryppet og ingen smertelindring. Jeg hadde det så forferdelig at jeg ønsket å dø. Mannen var helt fortvilet. Vikaren lurte på om det virkelig var så vondt, jeg hadde jo epidural. (Da hadde jeg sagt siden den ble satt at den ikke funket) hun skrudde opp epiduralen flere ganger til tross av at jeg sa det ikke var vitts for den funket ikke. Holdt på sånn i noen timer før det endelig ble vaktbytte. Da hun kom inn gikk hun bort g begynte å skru på et drypp, jeg trodde hun skrudde opp det riestimulerende og jeg fikk fullstendig panikk og ba om "nåde". "Ikke mer nå, jeg klarer ikke mer!" Husker jeg at jeg skrek. Da hadde jeg hatt jevnlige rier i 30 timer, og flere av dem med drypp uten smertestillende.
Mannen var faktisk redd for at både jeg og ungen kom til å dø. Han sa han tenkte at hvis bare dette kan gå bra, så skal vi aldri ha flere barn og gjøre dette igjen.

Så kom altså den nye jordmoren, med erfaring. Når jeg hylte slik, så sa hun: "det første vi må gjøre nå er å få noe smertelindring til deg, du må få epidural den der er det ingen virk i!" Så kom anestesien etter en liten stund. Jordmoren tok såå godt vare på oss! Jeg fikk en epidural som virket og det var som å komme til himmelen! Etter 1,5 time med epidural kom lille vidunderet vårt til verden! Det var en helt fantastisk opplevelse! Den jordmoren, og epiduralen reddet hele fødselen og vi fikk en fantastisk avslutning. Ikke minst gjorde hun at jeg våger å føde igjen. [emoji4]
 
Helt utrolig at hun hadde navlesnoren 4 ganger rundt halsen!!

Takk for at du delte Blir spennende hvordan neste fødsel blir. ;)

Ja, det er ganske utrolig å tenke på, synes jeg også! Hun var helt blå, stakkars. Men de løp fort ut med henne, og kom tilbake etter kort tid - da pustet hun helt fint og var i kjempegod form [emoji4]
 
Vannet gikk ca5 om morgenen dagen før termin og hadde løpt på do og vært dårlig i magen på natten.. Riene kom ganske med engang og regelmessig, men mest som menssmerter.. Ringte føden og fikk tid til sjekk på formiddagen, lå en time med ctg, de kunne ikke sjekke åpning pga infeksjonsfare etter vannavgang, så ble da sendt hjem og bedt om "å gå en tur i det fine været" (riene var da vonde og jeg gjorde alt jeg kunne for å svare jm på spørsmål under riene, dette resulterte i at hun mente jeg ikke var i aktiv fødsel).. Fikk ny tid til sjekk neste dag.. Lå hjemme i sengen og holdt rundt hunden vår og prøvde ikke kvele han under riene.. Hehe! Kl 22 ble vi oppringt av en annen jm som spurte hvordan det gikk, og mannen sa vi hadde tenkt å komme inn igjen nå, men bare hvis jeg ble innlagt for en biltur til med rier nektet jeg.. Kom inn med 6cm åpning.. Svarte fortsatt på som under riene.. Lå i badekar resten av natten og han ble født 5.23 om morgenen på termin... Var ikke veldig hyggelig å se jm som sendte oss hjem dagen før når hun kom på jobb..... Men alt gikk fint og var veldig glad for det.. Denne jm sa jeg bare skulle be om smertestillende på barsel hvis jeg hadde vonde etterrier!(ville vel egentlig heller fått tilbudet dagen før i aktiv fødsel) [emoji14]
 
Dytter litt på denne, hadde vært koselig å få lest flere fødselshistorier :)
 
Ble satt i gang... fikk modningstabeletter (tror jeg) satt klokken 10.00 og ventet og ventet på tegn på fødsel (følte jeg) klokken 16.15 ble jeg veldig nødt på do og i det jeg satte meg på doskåla gikk vannet helt plutselig. Smertene kom som lyn fra klar himmel og pappaen måtte hente jm for å få meg opp fra doskåla. Jm ville sette meg på registrering og mente vi hadde god tid..... men den gang ei. Bare kort tid etter registreringen var på følte jeg behov for å presse. Jm sa med rolig stemme at neida, nå ta det helt med ro, det kommer til å gå en god stund enda. Nei, jeg må presse sa jeg og jm undersøkte meg... der var det full åpning gitt og hodet på nr. 1 var kommet riktig så langt ned. 2 timer etter vannet var gått og jeg kjente første smertene var begge jentene ute og jeg lå sammensydd som et lappeteppe i senga :eek:
 
Forrige gang hos meg gikk vannet ca 23.30. Hadde ikke hatt tegn på fødsel før dette og lå og sov. Ringte føden, de sa vi skulle se an om det kom rier og kjenne etter liv. Kjente ikke liv (hun pleide å sove på den tiden), prøvde å vekke henne. Ringte føden etter ca en time og de ville vi skulle komme på registrering. Hadde da også hatt et par rier, og skikkelig frostanfall, men car ved godt mot.

Føltes ut som riene stoppet opp på vei til sykehuset, hadde bare et par rier hele veien hjemmefra og frem til føden.

Var på sykehuset ca kl 1. Ble satt på registrering og alt var bra med baby som nå hadde våknet. Riene begynte å ta seg opp, men var ikke regelmessige. Jordmor ville ikke undersøke meg pga infeksjonsfare, og mente det kom til å ta lang tid siden det var første gang og riene ikke var regelmessige. Etter ca en time syns jeg riene var skikkelig vonde, kastet opp og ble litt irritert på meg selv som hadde påstått på forhånd at jeg skulle klare fødsel uten smertestillende fordi jeg mente jeg hadde så høy smerteterskel Spurte om smertestillende, og da måtte jordmor undersøke meg. Følte også trykketrang. Kl var ca 02.30, og jeg hadde 9 cm åpning! Inn på fødestua, og full åpning etter en halvtime. Litt lang pressefase da hun lå ganske høyt i bekkenet, 2 timer og 15 minutter, men hun var ute 05.15. Syns dog ikke pressriene var så ille og følte jeg hadde en perfekt fødsel.

Tiden etterpå syns jeg faktisk var verre, med masse sting og kateter. Men alt i alt en veldig fin opplevelse.
 
Har vært i gjennom 1 fødsel for 2 år siden og da ble jeg satt i gang 6 dager over termin. Ble satt inn ballong kl 12 på en tirsdag og rier med 3 min mellomrom begynte allerede på kvelden.. var ikke noe moden og de strippa meg (noe som var helt grusomt vondt...), sleit hele natta med å sove pga vonde tette rier men bare 2 cm åpning.. fikk noe å sove på, men det hjalp ingenting. Ballongen falt ut neste dag, men lite skjedde..fortsatt 2 cm åpning og konstante rier. På onsdags kvelden var jeg så sliten at jeg gråt og var helt umotivert for fødsel..hadde ikke noe krefter igjen følte jeg. Etter 3 skift med ulike jordmødre, så kom det endelig en som tok grep og sa at jeg skulle få epidural for å få sove, før de skulle sette drypp og ta vannet. Det hjalp meg, og fikk sovet fra 00.00-02.00, og kl 20 ble sønnen vår født som stjernekikker. Helt ærlig, helt ubeskrivelig vondt og tok meg 1 1/2 år på tanken av å få barn igjen.. Og nå skal jeg bli satt i gang med tvillinger om 2 dager, og kan vel ikke si jeg gleder meg. Men prøver å ikke tenke på fødselen, og at det kanskje blir lettere enn forrige gang!
 
Min første fødsel startet med rier klokken 01:22 på natta, forårsaket av en meget god hyrdestund tidligere på kvelden før jeg sovnet.
Jeg lå våken resten av den natta, og sendte samboer på jobb om morgenen selv om jeg hadde rier.
Lå i senga og så på hundehviskeren og pustet meg igjennom smertene. Husker at jeg helt sikkert pustet feil, fordi jeg ble svimmel av all pusting og pesing.

Tilslutt gråt jeg, fordi jeg var redd for det som skulle komme. Hadde aldri gjort det før.
Pappa og min stemor kjørte meg til klinikken med camping bilen, og min samboer møtte meg der.
Jeg ble innlagt da jeg hadde 3 cm åpning.
Lå der på Storken og jobbet så godt jeg klarte med riene fra morgen og til rundt 20 tiden på kvelden. Var iløpet av dagen planlagt både akupunktur og badekar, men jeg tror jordmødrene mente at det skjedde for lite med meg og mine rier til at de gjorde det.
Fikk valget da i 20 tiden å enten legge meg til å sove, men at samboeren min dro hjem, eller at jeg selv dro hjem og prøvde å få meg litt søvn og heller komme tilbake om noe mer skjedde.

Da jeg ikke turte å være der på klinikken alene (har angst) så valgte jeg å reise hjem. Fikk uansett ikke sove der, eller slappe av skikkelig, og jobbet vel bare imot kroppen. Ca 50 minutters kjøretur hjem.
Jeg hadde 3-4 cm åpning når jeg dro hjem.

Natten over gikk jeg sove, og riene hadde dabbet ganske bra av. Jeg valgte å reise inn igjen om morgenen etter, selv om riene bare var sånn noenlunde.
Når jeg kom inn var de sterkere. Jeg ble målt til 4 cm åpning, men de mente at jeg var for rolig til å ha det vondt. Så jeg ble sendt hjem.

Vi endte vel opp med å dra til svigers og være der, siden jeg kjente på hele meg at babyen ville komme den dagen. Riene var også sterke og fine. Svigers bodde i byen også, så kortere vei til sykehuset enn det var der hjemme hos oss.

Jeg lå på sofaen til svigers med Cola flaske med varmt vann i ryggen og visualiserte at det åpnet seg mens jeg ventet på at premieren på Norske Talenter skulle begynne. Spiste Grandiosa og drakk cola underveis. Sendte hyppig sms med de hjemme. Tilslutt var det vel rundt 5 min mellom hver rie og hver rie varte i ett minutt eller mer. De hjemme skrev at jeg burde vært på KK nå. Jeg gikk ut og tok meg litt frisk luft, og jobbet heftig med en rie der ute før jeg gikk inn igjen når den var over. Når jeg satte meg ned i sofaen, så gikk vannet der og da, og det akkurat når de sa "Straks Norske Talenter" på tv.
Jeg nikket stille bort til min samboer, og han forsto umiddelbart hva som hadde skjedd og ringte ambulanse. Han er jo en røde kors mann og nektet å la andre enn ambulansen kjøre meg etter at vannet hadde gått.

Folk var helt crazy rundt meg, mens jeg og min kjære var så rolig som det gikk an å være. Riene derimot eskalerte med en gang til nye høyder med en gang vannet gikk. Ambulansen kom når norske talenter begynte, og jeg måtte gå alle trappene ned til første etasje selv, før jeg fikk oppleve en ganske turbulent tur i ambulansen bort til klinikken.
De rev av meg klærne, i tilfelle jeg skulle føde underveis.
De hadde ikke gitt beskjed til klinikken om at vi kom, og vi hadde ikke ringt.
Ble fort og hektisk kjørt inn på føden, og ble flyttet over på en fødeseng.
Åpning ble sjekket, og jeg hadde da full åpning, 10 cm.
Jordmødre og alle andre tilstede fikk brått veldig dårlig tid. De løp rundt for å finne alt de trengte, mens de samtidig ropte instrukser til meg. De var litt bekymret for at jeg ikke hørte dem, siden jeg var så "inn i meg selv" og konsentrert.

Så kom de til meg og veiledet meg gjennom press etter press. 21:36 var han ute, mens fullmånen skinte inn på meg. Ca 1 1/2 time fra vannet gikk til han var ute, men det føltes for meg veldig mye kjappere.
 
Mai 2012:
Våknet i 6.30- tiden på morgenen med rier. Gikk hele dagen med mer eller mindre regelmessige rier, men de tok seg liksom aldri opp før til kvelden. Da begynte de å bli vondere, så kl 1 påfølgende natt dro vi på føden. Ting fortsatte ganske sakte selv om det var ganske vondt, så fikk epidural etterhvert. Da dabbet det av så fikk slappet av litt, spist litt og pratet igjen [emoji28] så, ble vannet tatt og drypp ble satt. Gutten ble født kl 10.38, etter ca 28t i fødsel.
Deretter ble det raskt kritisk da morkaken satt fast og jeg blødde mye. Det kom mye folk og det var mye frem og tilbake om de klarte å stoppe blødningene. Men nei, ble hastet ned på operasjonsstua for utskraping. Fikk se mannen og sønnen min igjen ca 4t senere. Var veldig redusert og klarte ikke å stå på beina før til natten igjen. Hadde mistet mye blod og hadde blodprosent på 7.

Oktober 2014:
Vannet gikk kl 18.20. Det var misfarget så vi dro til føden 2 timer senere. Riene begynte samtidig som vi dro. Ting gikk sakte denne gangen også til tross for store smerter, så fikk nok en gang epidural. Igjen dabbet ting av, så kl 5.40 fikk jeg drypp på 6 cm åpning. Deretter ble det styrtfødsel og gutten ble født kl 06.05. Ingen komplikasjoner denne gangen heldigvis.
 
Back
Topp