Det er meg det... [:o]
Jeg hadde ett kjempetøft svangerskap med hun på 6 år og en beinhard fødsel. Og jeg vet at ikke alle svangerskap er like, det er ikke det det står på.
Det er ikke selve smertene med pressriene og alt dette her jeg gruer meg til. Men blandt annet epiduralen. Jeg ser på grøss og gru til epiduralsprøyta ( jeg har hatt den tidligere, pluss jeg har tatt ryggmargsprøve og dæven de var ikke gode..) og uff.. Gleder meg ikke til den. Har funnet ut at jeg skal høre med legen om jeg kan få på Embla krem før de setter epiduralen.
Og så må jeg ha sånn Anti-D globulint sprøye etter fødselen og den svir jo som bare nøkken!!
Men ikke misforstå meg! Jeg gleder meg til å bli gravid og til å få baby og jeg skal klare meg gjennom fødselen. Det hadde bare vært så greit å hatt litt mer avslappet forhold til den siste biten.
Og jeg vet at ingen fødsler er like. Og det klamrer jeg meg til, hehe!! Så det er godt å lese at dere her inne heller ikke har hatt flere like fødsler!
Jeg tenkte jeg skulle høre med legen min om han kunne anbefale meg en jordmor jeg kan gå til så fort jeg har vært på første kontroll hos legen. . Jeg har en fantastisk lege som har sagt fra tidligere av at han skal hjelpe meg så godt han kan og jeg stoler på han. Men like vel... Off..
Herregud, jeg gleder meg jo hinsides til å bli mamma igjen!! for all del, ikke mistforstå meg! Og det er jo absolutt vel verdt det! Men når man er førstegangsfødende så vet man ikke hva man går til, sånn trinn for trinn. Det nytter ikke lese seg til hele fødselen da. NÅ vet jeg derimot hva som skjer, når de forskjellige trinnene er og alt mulig... Gulp!
Jeg gruer meg såpass for alle sprøytene at jeg vurderte å søke om keisersnitt. MEN, da må man jo ha epidural da også, så da er vi jaggu like langt... Svigerinna mi er operasjonssykepleier og hun snakket en del om det før vi fant ut vi var gravide denne gangen. Og det var helt tilfeldig hun dro det opp. For hun hadde tenkt på det samme, men når hun så hvor dårlig form mange var i etter keisersnitt så ville hun heller satse personelig på vaginal fødsel. Så der gikk den sjansen min!!
Men må bare finne ut hvordan jeg skal gripe an den angsten.. Kommer til å snakke med jordmor om det og legen skal hjelpe meg så godt han kan sier han. Er det noen av dere som har noe råd til meg?
Håper noen skjønte i alle fall bitte litt av virrvarret mitt
Jeg hadde ett kjempetøft svangerskap med hun på 6 år og en beinhard fødsel. Og jeg vet at ikke alle svangerskap er like, det er ikke det det står på.
Det er ikke selve smertene med pressriene og alt dette her jeg gruer meg til. Men blandt annet epiduralen. Jeg ser på grøss og gru til epiduralsprøyta ( jeg har hatt den tidligere, pluss jeg har tatt ryggmargsprøve og dæven de var ikke gode..) og uff.. Gleder meg ikke til den. Har funnet ut at jeg skal høre med legen om jeg kan få på Embla krem før de setter epiduralen.
Og så må jeg ha sånn Anti-D globulint sprøye etter fødselen og den svir jo som bare nøkken!!
Men ikke misforstå meg! Jeg gleder meg til å bli gravid og til å få baby og jeg skal klare meg gjennom fødselen. Det hadde bare vært så greit å hatt litt mer avslappet forhold til den siste biten.
Og jeg vet at ingen fødsler er like. Og det klamrer jeg meg til, hehe!! Så det er godt å lese at dere her inne heller ikke har hatt flere like fødsler!
Jeg tenkte jeg skulle høre med legen min om han kunne anbefale meg en jordmor jeg kan gå til så fort jeg har vært på første kontroll hos legen. . Jeg har en fantastisk lege som har sagt fra tidligere av at han skal hjelpe meg så godt han kan og jeg stoler på han. Men like vel... Off..
Herregud, jeg gleder meg jo hinsides til å bli mamma igjen!! for all del, ikke mistforstå meg! Og det er jo absolutt vel verdt det! Men når man er førstegangsfødende så vet man ikke hva man går til, sånn trinn for trinn. Det nytter ikke lese seg til hele fødselen da. NÅ vet jeg derimot hva som skjer, når de forskjellige trinnene er og alt mulig... Gulp!
Jeg gruer meg såpass for alle sprøytene at jeg vurderte å søke om keisersnitt. MEN, da må man jo ha epidural da også, så da er vi jaggu like langt... Svigerinna mi er operasjonssykepleier og hun snakket en del om det før vi fant ut vi var gravide denne gangen. Og det var helt tilfeldig hun dro det opp. For hun hadde tenkt på det samme, men når hun så hvor dårlig form mange var i etter keisersnitt så ville hun heller satse personelig på vaginal fødsel. Så der gikk den sjansen min!!
Men må bare finne ut hvordan jeg skal gripe an den angsten.. Kommer til å snakke med jordmor om det og legen skal hjelpe meg så godt han kan sier han. Er det noen av dere som har noe råd til meg?
Håper noen skjønte i alle fall bitte litt av virrvarret mitt
