Fødselsangst

[LotteC]

Litt redd for å poste dette, men novemberjentene virker som en herlig gjeng med mange ulike erfaringer så jeg prøver allikevel Jeg vet det er lenge til fødsel og at jeg enda ikke er halvveis engang, men angsten har allerede meldt seg. Jeg har aldri født før, men kjenner likevel på en sterk fødselsangst. Det skal sies at jeg fra før har diagnosen PTSD( posttraumatisk stresslidelse) og angst etter overgrep og mishandling av tidligere kjæreste. Jeg har gått og går fortsatt i behandling og har de siste årene hatt kontroll på angsten. Helt til jeg hadde en positiv test i hånden.. Jeg er ikke redd for at det skal gjøre vondt, men jeg er redd for å få et panikkanfall under fødsel, altså at jeg mister kontrollen over kroppen. Det er vanskelig å skulle forklare konkret hva jeg er redd for, men kjenner også en stor frykt ovenfor mannlige sykepleiere eller leger på grunn av tidligere overgrep. Det har blitt så ille at jeg har mareritt hver eneste natt og dagene består av at jeg gråter og gruer meg til fødselen som er mange måneder unna.. Våkner gjennomsvett og utslitt hver dag og dette tar da naturligvis veldig på.. Dette ble langt og litt rotete, men det jeg vil frem til er; om noen har noen tips eller råd, fødselsangst eller ei, rop ut! Trenger all hjelp jeg kan få og er villig til å prøve alt for å overvinne denne angsten

 

[Frk.90]

Huff stakkar deg, kan ikke være godt å gå med en sånn intens frykt. Det første jeg tenkte var: når du kommer så langt at du skal føde er jeg sikker på at du kommer til å føle at du har kontroll!!
Jeg syns det er bra at du tørr å "snakke" om det og når det kommer til mannlig sykepleier/lege kan du be om å få en kvinne håper du klarer å få mer kontroll på frykten ang fødsel slik at du nyter svangerskapet ditt også

 

[Snartmammatil5]

Har ikke fødselsangst selv så kan ikke vite helt hvordan du har det. Men råder deg til å ta opp dette med Jordmor ved første anledning. Du er ikke den første som har det slik.

Ellers så syns jeg det er trasig det du har gjennomgått med tidligere kjæreste og at det har klart å ødelegge for deg.

Håper det hjelper å snakke med jordmor og at du kan få glade dager igjen

 

[Snartmammatil5]

Må tilføye at jeg har født 4 ganger tidligere og ingen fødsel var lik. Men en ting med alle var at jeg ikke brydde meg om noe av det jeg trodde jeg kom til å tenke på. Alt blir så naturlig.

 

[IsThisReal]

Litt redd for å poste dette, men novemberjentene virker som en herlig gjeng med mange ulike erfaringer så jeg prøver allikevel Jeg vet det er lenge til fødsel og at jeg enda ikke er halvveis engang, men angsten har allerede meldt seg. Jeg har aldri født før, men kjenner likevel på en sterk fødselsangst. Det skal sies at jeg fra før har diagnosen PTSD( posttraumatisk stresslidelse) og angst etter overgrep og mishandling av tidligere kjæreste. Jeg har gått og går fortsatt i behandling og har de siste årene hatt kontroll på angsten. Helt til jeg hadde en positiv test i hånden.. Jeg er ikke redd for at det skal gjøre vondt, men jeg er redd for å få et panikkanfall under fødsel, altså at jeg mister kontrollen over kroppen. Det er vanskelig å skulle forklare konkret hva jeg er redd for, men kjenner også en stor frykt ovenfor mannlige sykepleiere eller leger på grunn av tidligere overgrep. Det har blitt så ille at jeg har mareritt hver eneste natt og dagene består av at jeg gråter og gruer meg til fødselen som er mange måneder unna.. Våkner gjennomsvett og utslitt hver dag og dette tar da naturligvis veldig på.. Dette ble langt og litt rotete, men det jeg vil frem til er; om noen har noen tips eller råd, fødselsangst eller ei, rop ut! Trenger all hjelp jeg kan få og er villig til å prøve alt for å overvinne denne angsten

Vil anbefale deg å fortelle alt dette på første jordmortime! Du har gode grunner til å være kandidat for tett oppfølging, tilrettelegging og evt.keisersnitt dersom det er mindre skremmende?

 

[LotteC]

Huff stakkar deg, kan ikke være godt å gå med en sånn intens frykt. Det første jeg tenkte var: når du kommer så langt at du skal føde er jeg sikker på at du kommer til å føle at du har kontroll!!
Jeg syns det er bra at du tørr å "snakke" om det og når det kommer til mannlig sykepleier/lege kan du be om å få en kvinne håper du klarer å få mer kontroll på frykten ang fødsel slik at du nyter svangerskapet ditt også

Har ikke fødselsangst selv så kan ikke vite helt hvordan du har det. Men råder deg til å ta opp dette med Jordmor ved første anledning. Du er ikke den første som har det slik.

Ellers så syns jeg det er trasig det du har gjennomgått med tidligere kjæreste og at det har klart å ødelegge for deg.

Håper det hjelper å snakke med jordmor og at du kan få glade dager igjen

Må tilføye at jeg har født 4 ganger tidligere og ingen fødsel var lik. Men en ting med alle var at jeg ikke brydde meg om noe av det jeg trodde jeg kom til å tenke på. Alt blir så naturlig.

Tusen takk for svar begge to Jeg skal definitiv ta opp dette med jordmor ved neste samtale og som sagt er dette første gang så kan være skremmende også fordi jeg aldri har vært gravid eller født før Takk for at dere tok meg på alvor, har prøvd å snakke med venninner om dette men får bare til svar at det bare er å ta seg sammen.. Noe som ikke er så lett når angsten er ekte for meg

 

[LotteC]

Vil anbefale deg å fortelle alt dette på første jordmortime! Du har gode grunner til å være kandidat for tett oppfølging, tilrettelegging og evt.keisersnitt dersom det er mindre skremmende?

Har så vidt snakket litt med fastlege om dette og han sa keisersnitt er en mulighet om angsten ikke bedret seg til fødsel. Tror også det vil være mindre skremmende om jeg får tett oppfølging og tilrettelegging som du nevner Alt er så mye mer skummelt når man ikke vet hva man går til, så absolutt noe jeg skal ta med til neste time takk for tips!

 

[Nocturne82]

Som de andre skriver; si ifra til jordmor, så får du oppfølging. Det kan feks innebære å besøke sykehus/fødestue og samtaler rundt hvordan ting foregår og hvordan du ønsker deg det. Det går også an å ha en egen jordmor man har blitt kjent med på forhånd, om man betaler for det privat, eller en doula (fødselshjelper som har blitt kjent med deg på forhånd og er med og støtter deg under fødsel). En abcavdeling vil også kunne tilby en tettere oppfølging og mindre sykehusfølelse (de tilbyr ikke medikamentell smertelindring).

Hvis du selv ikke har stort ønske om keisersnitt, tenker jeg at en god fødselsopplevelse vil kunne bidra veldig positivt mht traumene du har fra før. Man blir ikke tvunget til å gjøre noe underveis i fødselen, og man kan føde i hvilken stilling/på hvilken måte du vil, så lenge ungen har det fint underveis. Du Kan feks også ha lav terskel for å Evt bli sendt på hastekeisersnitt underveis, om du ikke får ut ungen, slik at du ikke trenger å feks gjennomgå at barnet blir tatt med vakuum/tang. Det aller viktigste tenker jeg er at de som møter deg vet om historien din, slik at du blir behandlet på en god måte. Om du ønsker å unngå vaginal fødsel, har du rett på keisersnitt. Om du lurer på noe i forbindelse med fødsel, er det bare å spørre

 

[Tofus]

Jeg ville gjort som flere sier her, snakk med jordmor/sykehuset og legg en plan tidlig så du føler deg trygg og slepper å gå å tenke på dette. De har nok vært borti slike saker før og har ideer på hvordan dette skal bli en fin opplevelse for deg. Personlig hadde jeg ikke så mange folk rundt meg frem til lille ville ut, men dette kommer nok veldig ann på den fødselen man får

 

[CyanC]

Utrolig trist å lese hva du har vært gjennom, og at du ikke får mer støtte hos venninnene dine. Heldigvis tar helsevesenet dette på alvor, og når du tar det opp med lege og jordmor kommer du til å få god oppfølging!

 

[Puselus]

Som de andre sier, snakk med jordmor - jeg vil tro du får en samtale med fødeavdelingen din, slik at de kan skrive dette i journalen - jeg tror det vil hjelpe deg veldig å ha en plan klar som står i papirene på sykehuset, slik at de vet hva de skal ta hensyn til osv. Da blir det forhåpentligvis en tryggere opplevelse for deg

 

[Luna86]

Er selv førstegangs så har ingen personlig erfaring men såg en episode av jordmødrene på NRK for mange år siden og der var det ei med ekstem fødselsangst med (vet ikke hvorfor det har brent seg så inn) og hun hadde tidlig i graviditeten snakket med jordmor (tror hun hadde skrevet et brev også) og fikk tett oppfølging på fødeavdelingen hele veien og kunne ofte besøke den Gjøre seg kjent i korridorer og rom. Så å ta dette opp med jordmor alt nå er sikkert ikke så dumt, de er jo til for å hjelpe oss gjennom dette.

 

[Bambiis]

Har heller ikke født før, så har egentlig ikke noen råd. Veldig trist å høre hva du har vært gjennom og du fortjener all den støtte du kan få. Vil bare si at jeg heier på deg og satser på at du får den beste oppfølgingen av helsevesenet

 

[Luftstjerne]

Huff, dette høres veldig slitsomt ut for deg! Hvis du er som meg, så kan det kanskje være en ide å innhente masse info? Min angst blir bedre på sikt om jeg informerer meg..
Jeg har ikke og hadde ikke første gang fødselsangst. Men har panikkangst, og var til dels redd for å som du sier miste kontroll under fødsel. Min løsning ble å føde hjemme. Det fungerte fantastisk for meg. Da viste jeg hvem som var der og at det var de som ville følge meg til baby var ute.
Ang informasjon så leste jeg utrolig nye om fødsler. Fødselshistorie på fødselshistorie. Så på alle jordmor/fødestueserier som finnes for meg var det en måte å se mangfoldet, og mange mulige utfall.
Anbefalet Ina May Gaskins guide to childbirth. Hun normaliserer fødsel, og forklarer mye av det som skjer før under og etter fødsel på en fantastisk måte.
Noen nevner doula. Det kan være en flott trygghet om du finner noen som klaffer. Å ha noen kjente der som kan hjelpe deg å holde riktig fokus.
Håper du får hjelp til å bearbeide dette og at du får en fin fødsel<3 masse masse lykke til! Å angst er veldig reelt, så fuck venninner som sier ta deg sammen....

 

[Hjerteknøtt]

Legg plan tidlig, ja! Kjenner ei som fødte etter å ha blitt utsatt for overgrep, og siden hun ikke egentlig hadde tenkt over at hun ville miste kontrollen over kroppen og sånn så ble det en grusom opplevelse. Men hun sa at det ikke var smertene som var problemet, hun sa bare at hu ble så tatt på senga liksom :/ For hun hadde det hjulpet med gode samtaler og hjelp til å forberede seg mentalt på det som skulle skje. På fødsel med nr 2 valgte hu også å føde vaginalt, og det gikk da helt fint Men ja, oppsøk all hjelp og veiledning du kan få. Fødsel går nok bra skal du se, men om du bare er veldig redd så kan du som sagt velge keisersnitt Uansett - lykke til!

 

[LotteC]

Tusen tusen takk for alle svar! Det varmer at så mange har lyst til å komme med råd og tips Tar med meg alt dere har skrevet videre og skal legge en plan med jordmor neste time Som flere av dere skriver tror jeg det kan være til hjelp å få en plan på hva som skal skje sånn at noe plutselig ikke kommer brått på! Selvfølgelig er alle fødsler forskjellig, men for meg vil det nok fungere å få vite litt mer om hva som skal foregå før jeg plutselig sitter der selv i november! Vet at keisersnitt er en mulighet, men jeg tenker at det er siste mulighet fordi jeg har så lyst til å klare det. Innerst inne vet jeg at jeg kan overvinne angsten, for det har jeg gjort før, det er bare veien dit som er så vanskelig.. Krysser fingrene for at jeg gjennom samtaler skal klare å kontrollere dette tusen takk igjen jenter, dere er noen fine mennesker alle sammen!!

 

[Esoteri]

Litt redd for å poste dette, men novemberjentene virker som en herlig gjeng med mange ulike erfaringer så jeg prøver allikevel Jeg vet det er lenge til fødsel og at jeg enda ikke er halvveis engang, men angsten har allerede meldt seg. Jeg har aldri født før, men kjenner likevel på en sterk fødselsangst. Det skal sies at jeg fra før har diagnosen PTSD( posttraumatisk stresslidelse) og angst etter overgrep og mishandling av tidligere kjæreste. Jeg har gått og går fortsatt i behandling og har de siste årene hatt kontroll på angsten. Helt til jeg hadde en positiv test i hånden.. Jeg er ikke redd for at det skal gjøre vondt, men jeg er redd for å få et panikkanfall under fødsel, altså at jeg mister kontrollen over kroppen. Det er vanskelig å skulle forklare konkret hva jeg er redd for, men kjenner også en stor frykt ovenfor mannlige sykepleiere eller leger på grunn av tidligere overgrep. Det har blitt så ille at jeg har mareritt hver eneste natt og dagene består av at jeg gråter og gruer meg til fødselen som er mange måneder unna.. Våkner gjennomsvett og utslitt hver dag og dette tar da naturligvis veldig på.. Dette ble langt og litt rotete, men det jeg vil frem til er; om noen har noen tips eller råd, fødselsangst eller ei, rop ut! Trenger all hjelp jeg kan få og er villig til å prøve alt for å overvinne denne angsten

Du har fått så masse gode råd i svarene over, men jeg har bare lyst til å sende deg en kjempestor klem gjennom dataen og si at jeg synes det er pyton at du har måttet gå gjennom det du har. Og så vil jeg bare si sinnsykt bra jobba med å få angsten under kontroll! Det er dritvanskelig, krevende, slitsomt og skummelt å gjøre nettopp det og jeg synes det er så bra at du har kommet dit at du føler det er under kontroll i den vanlige hverdag og har det bedre. Stooor klem fra meg

 

[LotteC]

Du har fått så masse gode råd i svarene over, men jeg har bare lyst til å sende deg en kjempestor klem gjennom dataen og si at jeg synes det er pyton at du har måttet gå gjennom det du har. Og så vil jeg bare si sinnsykt bra jobba med å få angsten under kontroll! Det er dritvanskelig, krevende, slitsomt og skummelt å gjøre nettopp det og jeg synes det er så bra at du har kommet dit at du føler det er under kontroll i den vanlige hverdag og har det bedre. Stooor klem fra meg

Åå, tusen takk for fin kommentar sender en kjempestor klem tilbake til deg

 

[Chihaya]

<3 Snakk med jordmor om det. De er vant med slikt som dette og du kan få ekstra oppfølging hele veien.
Og trøst deg med at du er ikke alene om hverken angst eller fødselsangst. Det er hjelp å få <3

 

[Bellababy2021]

Ser du har fått mange gode råd, men hiver meg på likevel Snakk med jordmor og gjerne også sykehuset du skal føde på, skriv fødebrev om hva som er viktig for deg under fødselen (for eksempel kvinnelige jordmødre og leger osv). Dette komme du til å klare! Og om du ombestemmer deg og ønsker keisersnitt når det nærmer seg, så er ikke det et nederlag! Sender en stor klem ❤