Fødselsangst?

SnartMammaIgjen:)

SnartMamma
Hjelp! Om 6 uker er termin og jeg kjenner at jeg begynner å bli livredd!!
Det som bekymrer meg mest er at det er 1,5 time til sykehuset og at mannen min jobber 1,5 timer unna feil vei. Dvs fra jeg ringer han vil det ta tre timer til vi er på sykehuset. :( de sier jo at man kan være lik sin mor og jeg ble født 1 time etter første verk.

Er ikke så sugen på å føde alene og uten mannen min, og jeg har begynt å bygge på meg en skrekk for smertene som kommer. Redd for at noe skal gå galt og at dette blir grusomt!

Syns det er så jævla langt til sykehuset også, hva om vi kommer dit og blir sendt hjem? Kan man kreve å bli på sykehuset?

Jeg har prøvd å snakke med JM om dette, men hun sier bare at dette går så bra så, mest naturlige i verden dette, bla bla bla... Så ikke mye hjelp i hu...

Begynner å bli skikkelig plagsomt dette nå, gråter når jeg er alene og tenker nesten bare på dette.... Snufs :(

Noen gode råd?
 
Det første du må gjøre er å gi jm skikkelig beskjed om hvor redd du er. Jeg vil anbefale deg en samtale med sykehuset og det er det jm som ordner. Du kan fint nekte å bli sendt hjem, men da må du nok vente i fellesrommene. Det er umulig å si hvor lang tid fødselen vil ta, men tre timer er jo ganske lenge å vente på å komme til sykehuset. Smertene går fint. Jeg har fødsler med veldig sterke irer som ikke åpner noe og jeg blir ekstremt utslitt. Til og med de på føden forstår ikke hvorfor riene ikke for meg bedre åpning. Og jeg gjør dette nå for tredje gang. Så smertene tåler du. Det som hjelper meg er å puste og tenke at dette er kroppen min skapt for. Men forlang en samtale på sykehuset, de er ekspertene og kan gi deg masse tips og råd.
 
Huff da, ikke bra å ha det slik... Som sagt over kan du fint bare la være å dra hjem fra sykehuset om du vil, og heller vente der til fødselen starter. Tror ikke de kommer til å sende deg hjem heller når det er snakk om tre timer tur/retur. Så tenker jeg at om ca tre uker begynner kroppen din og du å instille deg på fødsel på en helt annen måte, og sjansen er større for at man begynner å glede seg til å få ut ungen og til å få tilbake kroppen sin :) vet det høres rart ut ( jeg var nemlig slik som deg i første svangerskap) men det er sant...

Vi var på time på sykehuset, hvor vi snakket med jordmødre og fikk sett oss rundt, slik at vi visste mer hva vi gikk til. Og fødselen blir svært sjelden noen blåkopi av din mors fødsel... I mitt tilfelle varte min mors første fødsel i nærmere 30 timer, mens min varte i 1 time og 20 min... så ingen likhet der asså
 
Ja, det er det jeg håper på, at jeg skal bli så lei at jeg vil bare få det overstått... Glad å høre at jeg kan bli igjen på sykehuset, blir langt og lenge å sitte i en bil med verker.

Jeg må ta en prat igjen med JM skjønner jeg og virkelig si at jeg er redd! Mannen min også sier at dette går så bra så... Men han er jo mann, det er ikke han som skal føde :)

Æsj, syns ikke dette er noe kult, når man egentlig skal gå å glede seg fremover nå.

Koser meg med spark og rulling i magen så lenge jeg, så skal jeg prøve å legge tankene litt på hylla til jeg får snakket med JM igjen.

Takk for fine ord, det er betryggende å lese det dere sier :)
 
Er selv i en ganske lik situasjon som deg, men er heldigvis ikke redd ( noe som er rart, da jeg er VELDIG nervøs av meg ) .
Min mann kjører buss til og fra Oslo hver dag, Oslo er 2,5- 3 timer fra her vi bor, å yttligere 1,5 time fra oss til sykehuset, så skjønner akkurat hvorfor du er nervøs! :-) heldigvis så har min mann fantastiske overordnede, så fra og med midten av februar får han lokalkjøring frem til fødsel, men det kan fremdeles bety att han er noen timer unna. Vi prøver for øyeblikket å tenke praktisk, att skulle vannet gå, eller jeg får rier, mens jeg er alene hjemme og han langt unna, må jeg ringe føden å høre hva de anbefaler, så jeg har belaget meg på å selv måtte ringe 113 å få ambulanse til sykehuset, men skulle ikke føden ønske meg inn med en gang, så bor min søster 30 min fra meg, å har sagt jeg kan ringe henne hvis jeg ikke vil være alene om noe skulle skje :-) samt jeg har mange venner som bor nærme :-) så finn deg enkle løsninger som Gjør att du kan slappe av :-) fokuser på det fantastiske som snart skal skje i livet ditt :-) å som nevnt over her, snakk med JM :-) angst og bekymring gangner hverken deg eller babyen din :-) masse lykke til fremmover <3
 
Jeg har det som deg, og har Vært til to samtaler hos overlege på gyn pga angst. Skal tilbake neste uke, og bestemme om vi skal gå for ks, eller prøve vaginalt først. Du må forklare godt hvordan du har det! De har plikt til å hjelpe deg. Prøv å skrive ned hva du er redd for, for sånne samtaler kan fort bli litt heftige, siden man må sette ord på frykten. Ring gjerne I dag, og ikke vent. Jo før de forstår hvordan du har det, jo før kan de hjelpe deg. Føler med deg ♡ Masse lykke til
 
Jeg kjenner ikke på direkte fødselsangst, men kjenner meg igjen i det med frykt for å være alene. Mannen min er borte en uke i slengen. Han bruker rundt 3 timer på å kjøre dit + at han må kjøre litt båt ut til flåta han jobber på. Så fra han setter seg i båten til vi er på sykehuset tar det fort 4 timer . Satser på at han har friuke når det setter i gang.

Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
 
Jeg kjenner ikke på direkte fødselsangst, men kjenner meg igjen i det med frykt for å være alene. Mannen min er borte en uke i slengen. Han bruker rundt 3 timer på å kjøre dit + at han må kjøre litt båt ut til flåta han jobber på. Så fra han setter seg i båten til vi er på sykehuset tar det fort 4 timer . Satser på at han har friuke når det setter i gang.

Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
Sånn er det for oss også.
Jeg har heldigvis familie i nærheten som kan ta seg av ungene og kjøre meg til sykehuset. Kanskje jeg skulle hørt med søsteren min om hun kan holde meg med selskap fram til mannen kommer slik at jeg evt. slipper å være alene?

Når det gjelder selve fødselen har jeg ikke så gode erfaringer og gruer meg ganske mye til den biten og. Håper at det går litt lettere denne gang, siden det tross alt er tredje. Både min mor og min søster hadde veldig raske og fine fødsler, men det hadde altså ikke jeg.
 
Sniker fra januar :)

Vi bor også langt unna sykehuset. Når jeg fødte, gikk jeg i mange timer med rier, vi kom oss på sykehuset. Men de ville sende oss hjem pga der var for langt mellom riene. Men det ville vi ikke og sa vi kunne sove på pasienthotellet. Det fikk vi, og bare noen timer etter var det i gang. Glad vi ikke dro hjem! Spør om det samme du og :)
 
Jeg har det som deg, og har Vært til to samtaler hos overlege på gyn pga angst. Skal tilbake neste uke, og bestemme om vi skal gå for ks, eller prøve vaginalt først. Du må forklare godt hvordan du har det! De har plikt til å hjelpe deg. Prøv å skrive ned hva du er redd for, for sånne samtaler kan fort bli litt heftige, siden man må sette ord på frykten. Ring gjerne I dag, og ikke vent. Jo før de forstår hvordan du har det, jo før kan de hjelpe deg. Føler med deg ♡ Masse lykke til

Har du vært til en siste samtale nå? Får jeg spørre om hva det ble til? Jeg har ekstrem fødselsangst selv og har vært til to samtaler hos JM på sykehuset og har blitt henvist til overlege (time 18.02) fordi jeg ikke orker tanken på annet enn KS, og jeg er livredd for at de ikke skal innvilge det! Spent på å høre om andre har fått det innvilga pga angst...
 
Har du vært til en siste samtale nå? Får jeg spørre om hva det ble til? Jeg har ekstrem fødselsangst selv og har vært til to samtaler hos JM på sykehuset og har blitt henvist til overlege (time 18.02) fordi jeg ikke orker tanken på annet enn KS, og jeg er livredd for at de ikke skal innvilge det! Spent på å høre om andre har fått det innvilga pga angst...
Du får det garantert innvilget! Skal på endelig samtale nå torsdag 12.30 :) Fikk det innvilget sist, men etter jeg fikk info om hvordan det skulle skje, tror jeg ikke at jeg Tør det heller :/ Vet det er satt av en hel time på torsdag, så håper på å bli litt klokere.

Skal lage en liste før jeg skal dit. Skulle skrive hva som skremmer meg mest, hva jeg kan klare å motivere meg til, hva jeg absolutt ikke takler, og hva som motiverer meg.

Skal prøve å gå inn på en fødestue, uten å få fullstendig panikk. Har ikke kommet lengre enn dørstokken.
 
Du får det garantert innvilget! Skal på endelig samtale nå torsdag 12.30 :) Fikk det innvilget sist, men etter jeg fikk info om hvordan det skulle skje, tror jeg ikke at jeg Tør det heller :/ Vet det er satt av en hel time på torsdag, så håper på å bli litt klokere.

Skal lage en liste før jeg skal dit. Skulle skrive hva som skremmer meg mest, hva jeg kan klare å motivere meg til, hva jeg absolutt ikke takler, og hva som motiverer meg.

Skal prøve å gå inn på en fødestue, uten å få fullstendig panikk. Har ikke kommet lengre enn dørstokken.

Men er det første din? Jeg hadde angst før første fødsel, men klarte til slutt å manne meg opp til det. Men dessverre så ble det jo verre enn jeg trodde med komplikasjoner og greier så nå tør jeg ikke tanken på det en gang til, og KS skremmer meg plutselig ingenting, for jeg vet at det er eneste redningen min ut av en fødsel! Men hvis det er første din så tror jeg faktisk at jeg vil anbefale deg å prøve ut vanlig, men kanskje med et detaljert fødselsbrev!?
Jeg var jo så uheldig at jeg fødte dattera mi i utlandet og der får man hverken sånne samtaler eller de tar hensyn til fødebrev, så der ble jeg bare kasta ut i det og hadde ei grufull og kjeftende jordmor i tillegg...
Noen ting jeg vurderte da jeg prøvde å se for meg en ny vanlig fødsel er å få "tillatelse" til å komme inn så fort noe begynner å skje, fremfor å sitte hjemme å vente på å ha kommet langt nok i fødselen. Evt. Å få sitte i badekar fra tidspunktet da riene blir skikkelig vonde og frem til man kan få epidural. Så få epidural. Og hvis noe drøyer, kompliserer seg eller at jeg får panikk så kan ombestemme seg å få KS isteden.
Til syvende og sist så kjenner jeg at nervene i kroppen ikke er med på den planen heller, så jeg ser ingen annen utvei enn at de MÅ gi meg KS. Men kanskje er det noen ting der som kunne ha hjulpet deg for å roe ned angsten din? De aller fleste fødsler går jo faktisk bra...
 
Men er det første din? Jeg hadde angst før første fødsel, men klarte til slutt å manne meg opp til det. Men dessverre så ble det jo verre enn jeg trodde med komplikasjoner og greier så nå tør jeg ikke tanken på det en gang til, og KS skremmer meg plutselig ingenting, for jeg vet at det er eneste redningen min ut av en fødsel! Men hvis det er første din så tror jeg faktisk at jeg vil anbefale deg å prøve ut vanlig, men kanskje med et detaljert fødselsbrev!?
Jeg var jo så uheldig at jeg fødte dattera mi i utlandet og der får man hverken sånne samtaler eller de tar hensyn til fødebrev, så der ble jeg bare kasta ut i det og hadde ei grufull og kjeftende jordmor i tillegg...
Noen ting jeg vurderte da jeg prøvde å se for meg en ny vanlig fødsel er å få "tillatelse" til å komme inn så fort noe begynner å skje, fremfor å sitte hjemme å vente på å ha kommet langt nok i fødselen. Evt. Å få sitte i badekar fra tidspunktet da riene blir skikkelig vonde og frem til man kan få epidural. Så få epidural. Og hvis noe drøyer, kompliserer seg eller at jeg får panikk så kan ombestemme seg å få KS isteden.
Til syvende og sist så kjenner jeg at nervene i kroppen ikke er med på den planen heller, så jeg ser ingen annen utvei enn at de MÅ gi meg KS. Men kanskje er det noen ting der som kunne ha hjulpet deg for å roe ned angsten din? De aller fleste fødsler går jo faktisk bra...
Min andre.. Gruet meg veldig sist også, men fødselen startet julaften, og jeg var fast bestemt på ks på nyåret. Det var værre enn jeg trodde, og ble dessverre komplikasjoner på slutten
 
Min andre.. Gruet meg veldig sist også, men fødselen startet julaften, og jeg var fast bestemt på ks på nyåret. Det var værre enn jeg trodde, og ble dessverre komplikasjoner på slutten

Åh huff! Da skjønner jeg deg enda bedre! Men da syns jeg du er veldig tøff som er inne på tanken på vanlig fødsel! Men endte det i hastekeisersnitt sist eller "bare" en dårlig vaginal fødsel?
Jeg fødte vanlig, så har jo ikke "fordelen" av å ha hatt KS tidligere (er jo lettere å få det innvilga hvis man har det). Men syns det var grusomt så jeg nekter å gjøre det igjen.
Har lest litt rundt det med KS og ser at det er stoooor forskjell på et planlagt KS og hasteKS, nesten alle skrekkhistoriene og de som har brukt lang tid på å komme seg har jo hatt hasteKS...
 
Åh huff! Da skjønner jeg deg enda bedre! Men da syns jeg du er veldig tøff som er inne på tanken på vanlig fødsel! Men endte det i hastekeisersnitt sist eller "bare" en dårlig vaginal fødsel?
Jeg fødte vanlig, så har jo ikke "fordelen" av å ha hatt KS tidligere (er jo lettere å få det innvilga hvis man har det). Men syns det var grusomt så jeg nekter å gjøre det igjen.
Har lest litt rundt det med KS og ser at det er stoooor forskjell på et planlagt KS og hasteKS, nesten alle skrekkhistoriene og de som har brukt lang tid på å komme seg har jo hatt hasteKS...
Endte med vakuum, kaos, dårlig fosterlyd, og en livredd mamma. De sier at det veldig ofte blir mye lettere andre gangen da, men får se hva vi finner ut av på torsdag :)
 
Endte med vakuum, kaos, dårlig fosterlyd, og en livredd mamma. De sier at det veldig ofte blir mye lettere andre gangen da, men får se hva vi finner ut av på torsdag :)

Omtrent akkurat samme som meg det! Pulsen til jenta mi slo så vidt det var på slutten og hu ble tatt med vakuum pluss at en lege satt på knær i senga og dytta hu ut med albuen. Så måtte de klippe meg fordi navlestrengen ikke var lang nok til å klippe på utsiden. Jeg var livredd jeg også! Lykke til imorgen da :)
 
Omtrent akkurat samme som meg det! Pulsen til jenta mi slo så vidt det var på slutten og hu ble tatt med vakuum pluss at en lege satt på knær i senga og dytta hu ut med albuen. Så måtte de klippe meg fordi navlestrengen ikke var lang nok til å klippe på utsiden. Jeg var livredd jeg også! Lykke til imorgen da :)
Uff, stakkars deg :( Blir lei meg når jeg hører at andre har hatt en liknende opplevelse, for var så skummelt. Send meg gjerne ei melding etterhvert da, så jeg får høre hvordan det går :) Vil jo helst ikke skremme de andre her inne noe mer :)
 
Uff, stakkars deg :( Blir lei meg når jeg hører at andre har hatt en liknende opplevelse, for var så skummelt. Send meg gjerne ei melding etterhvert da, så jeg får høre hvordan det går :) Vil jo helst ikke skremme de andre her inne noe mer :)
Hahaha sikkert lurt! Heldigvis så har ikke alle samme fødselsopplevelse, men jeg unner ingen å ha min, så jeg føler med deg...
Du må gjerne melde hvordan det går for deg imorgen! Så skal jeg si fra hvordan det går med meg på onsdag :)
 
Hahaha sikkert lurt! Heldigvis så har ikke alle samme fødselsopplevelse, men jeg unner ingen å ha min, så jeg føler med deg...
Du må gjerne melde hvordan det går for deg imorgen! Så skal jeg si fra hvordan det går med meg på onsdag :)
Masse lykke til :)
 
Back
Topp