Jeg grudde meg veldig til første fødsel, var forbredt på det værste, å at det skulle være helt grusomt.. Å enda hvor forbredt jeg var på hvor lang tid det kunne ta, og hvor store smerter, og hvor sliten jeg kom til å bli, syns jeg alt var mye værre enn jeg trodde var mulig!.. (Ble igangsatt på overtid)
Så jeg gruer meg minst like mye denne gangen, enda "alle" forteller meg at det blir anderledes nå, at det kanskje starter av seg selv, og går kjappere og enklere for seg.. Men jeg klarer ikke å slå meg til ro med det, å er livredd for samme opplevelsen igjen.. Har egentlig bare skjøvet tankene om fødsel fra meg, tenkt at det er så lenge til, at det ikke er noe å tenke på enda osv.. Men nærmer seg jo nå da...
Håper ihvertfall jeg får mindre smerter i etterkant av fødselen denne gang, sånn at jeg kan klare å sitte/gå/stå noenlunde normalt før enn det har gått mange uker.. Har jo trossalt et barn til å ta meg av denne gangen..