Fødselhistorie <3

En tråd i 'Mai 2014' startet av Iseliin, 8 Apr 2014.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Iseliin Elsker forumet Mailykke <3

    Tenkte vi kunne ha en egen tråd hvor vi kan dele fødselshistorien (de som vil) :)? I så fall kan man jo fylle inn her etterhvert som vi er igang :)


    iphonen
     
    • Liker Liker x 11
  2. frkMina Forumet er livet Mailykke <3 VIP

    Ja jeg kan jo starte jeg da :p

    Ble lagt inn på onsdags kvelden fordi jeg lakk fostervann, og siden jeg hadde fått påvist Gbs i urinen, så måtte jeg starte med antibiotika behandling med en gang. På torsdags morningen 10:30, så satte dem meg igang med vaginal pille, så ble noen laaange timer pga jeg først måtte ligge i 1 time helt i ro, og så ligge med Ctg et par timer etter det :p Hadde da hatt litt små rier siden ca kl 10 på morningen, men var som de sterke kynnerne jeg var så vant med. Og noen få minutter over kl 18, så gikk plutselig resten av vannet mitt når jeg satt ute! Gud som jeg er glad for at det var påske og absolutt ingen som var i lobbyen eller venta på heisen der jeg kom vaggende og VÅT inn, må jo ha sett rimelig komisk ut, hahah! :p Men ca 5 minutter etter at vannet gikk, så starta jeg å få kraftige rier med ca 5 minutters mellomrom :D Ble da undersøkt etter å ha hatt 2-3 rier, og da hadde jeg 3 cm åpning :D Gikk så med dissa kraftige riene i 1 times tid, før jeg ble flyttet over på fødestue, og da hadde jeg fortsatt bare 3 cm. Men etter 1 times tid te med enda sterkere rier (ble da satt på drypp etter undersøkelse nr 2) så hadde jeg 4, og da prøvde vi akupunktur. Det hjalp ingenting, så tok dem bare ut etter 20-30 minutter, og fikk bare kraftigere og kraftigere rier ^^ Ca halvannen time etter å ha blitt undersøkt te 4 cm, så kom nattevakta og undersøkte meg, og da hadde jeg 7 cm :D Men da fikk jeg beskjed om at det var for sent med epiduralen :( Så da skulle vi prøve litt massasje siden korsryggen min var så inni h****ete vond! (Sliter en del med ryggen te vanlig også, så satte seg ekstra godt der) Fikk så satt meg i en stilling som fungerte som greit hvertfall og jordmor starta med massasjen med en gang etter undersøkelsen. Men når det da slapp litt i ryggen så satte det seg kun i magen, og etter ca 20 minutter så klarte jeg ikke mer! Tar da å snur meg, men rekker ikke å sette meg med en gang før jeg fikk den første pressrien :O Guud, det var en følelse jeg aldri før har kjent, så skjønte jo at nå var det igang ja :p Men jordmora trodde ikke jeg var kommet så langt siden jeg var førstegangs og jeg ikke hadde den bæsjetrangen :p Men jeg sa jo at jeg ikke merka noe pga jeg var så fokusert på pressfølelsen :p Men hu trodde jeg fikk den brennende følelsen fordi jeg er allergisk mot latex, så det tok sin tid før hun undersøkte meg! Men fikk da beskjed om at det var lov å presse litt hvis jeg følte at jeg hadde behov for det, og enda godt var det for kroppen min hadde helt automatisk pressa litt på alle pressriene :p Men etter å ha små pressa litt selv også på 2 pressrier, så undersøkte hun meg, og jaggu så tok hun rett på hodet hans a gitt, så hun ble litt overrasket :p Men da kunne jeg hvertfall endelig legge hele sjela mi i pressinga, og da tok det ikke mange pressriene føre min vakre prins var ute :D
    Men han gråt ikke med en gang, og ikke fikk jeg han opp på brystet med en gang heller, så skjønte at noe ikke var helt som det skulle :/ Men nekta meg selv å få panikk, så jeg konsentrerte meg da kun om samboeren, og når jeg da endelig hørte at han gråt, så sa jeg bare "Se der ja, endelig!" Og lot tårene renne fritt :D Han hadde da fått navlestrengen 2 ganger ganske stramt rundt halsen, men litt gnukking på kroppen hans, fikk han igang :) Og når jeg da fikk han opp på brystet, så var det en følelse som skylte over meg som jeg ikke kan forklare engang♥ Så te førstegangsfødende å være, så var jeg ganske heldig :D Alt skjedde jo så fort (rett i underkant av 6 timer etter at vannet gikk) så jeg glemte jo bort at bestevennina mi var der, så hun fikk seg jo en opplevelse for livet :p Det var jo veldig vondt siden alt skjedde uten smertelindring, men når jeg nå ser ned på min 4 dager gammel sønn, så merker jeg at jeg glemmer mer og mer av hvor vondt det faktisk var :)

    ♥Lille prinsen 17/4-14♥
     
    • Liker Liker x 18
    • Hjertelig Hjertelig x 4
  3. inel Flørter med forumet



    Så flott da!! Jeg også må ha antibiotika pga gbs i urin, så det jeg lurte på er hvordan merket du at du lakk fostervann? Kom det bare bittelitt så du trodde det var urin? Jeg stusser sånn på det fostervannet :/ :)

    Sent from my SPH-L710 using BV Forum mobile app
     
    • Liker Liker x 1
  4. frkMina Forumet er livet Mailykke <3 VIP

    Nei det kjentes ut som jeg tissa på meg flere ganger i løpet av dagen (så bindet var vått og måtte byttes), holdt på sånn i flere dager, men første gangen jeg var på føden og sjekka det så var det ikke lekking av fostervann fikk jeg beskjed om :) Men er du usikker, så ring opp på føden, og forklar å viktig og fortelle at du har gbs i urinen! ;) Hvor langt på vei er du? :)

    ♥Lille prinsen 17/4-14♥
     
    • Liker Liker x 1
  5. inel Flørter med forumet


    Ok, ja sykehuset er 1 time fra her, og jeg eier ikke bil, så vil helst ikke sette meg på toget og så er det "blindtur" hehe. Håper ikke vannet går før riene. På den måten blir jeg mer rolig og forberedt. Men hvis vannet går kan det likevel gå mange dager før jeg føder, eller starter dem fødselen hvis det går for lang tid etter vannet har gått? Jeg er 36+4 i dag :)

    Sent from my SPH-L710 using BV Forum mobile app
     
    • Liker Liker x 1
  6. frkMina Forumet er livet Mailykke <3 VIP

    Den ser jeg :p Men hvis du lekker fostervann eller vannet går når du har gbs, så blir du satt igang rimelig kjapt! ;) Jeg ble lagt inn på onsdags kvelden, og da diskuterte jordmødrene med legen om dem skulle sette meg igang med en gang, eller om dem kunne vente te morningen etter å gi meg noe å sove på så jeg hadde krefter te fødselen :) Jeg begynte å lekke foster vann i uke 37+3 selv om testen var negativ, så følg ekstra godt med ;)

    ♥Lille prinsen 17/4-14♥
     
    • Liker Liker x 1
  7. inel Flørter med forumet

    Takk! Ja det er bra hvis jeg blir satt i gang da. Håper det er vanlig prosedyre over hele landet. :) nå vil jeg nesten at vannet mitt går snart, for jeg er fryktelig utålmodig :p

    Sent from my SPH-L710 using BV Forum mobile app
     
    • Liker Liker x 1
  8. frkMina Forumet er livet Mailykke <3 VIP

    Ja du skal bli satt igang da, for etter som jeg forsto, så kan bakterien gå te morkaka når fostervannet lekker eller har gått :) Og da må dem sette deg igang for at ikke ungen skal bli smittet :) Regner med at du skal få behandling under fødselen? :)

    ♥Lille prinsen 17/4-14♥
     
  9. inel Flørter med forumet


    Ja jordmor sa jeg skulle bli behandlet under fødsel :)
     
  10. frkMina Forumet er livet Mailykke <3 VIP

    Good :) For det er viktig :) Jeg rakk å få 3 behandlinger fra jeg ble lagt inn te lillemann var ute :) Og det var veldig betryggende :)

    ♥Lille prinsen 17/4-14♥
     
    • Liker Liker x 1
  11. Anna• Gift med forumet Tilgangsansvarlig Mailykke <3 Marsboerne2017 VIP Himmelbarn

    Min fødselshistorie❤️

    Vi hadde hatt en superfin lørdag sammen-bare oss to. Vi avsluttet kvelden med en god middag og var i seng ved midnatt.
    Vi våknet på søndag morgen, sånn ved 09 tiden.
    Vi ble liggende å holde rundt hverandre litt og snakket om hva vi skulle gjøre akkurat denne søndagen. Solen skinte og det var en nydelig april dag.

    Mens jeg ligger i sengen kjenner jeg noe smått sildre. Jeg reiser meg og går inn på badet, og plutselig renner det 1-2 dl med vann mellom beina mine og ned på gulvet.
    Jeg blir stående å måpe før jeg roper på min bedre halvdel at jeg tror at vannet har gått. Han blir selvsagt veldig gira og ringer rett til sykehuset og spør "hva nå?".
    De ber om å få snakke med meg og jeg forteller at jeg er i normal form og ikke har fått rier enda. Vi blir derfor enige om at jeg skal inn på sjekk kl 15:30 dersom ting ikke har startet av seg selv.
    Ca 1 1/2 time senere begynner riene.
    De blir gradvis sterkere og hyppigere og kl 2 tør ikke mannen å være hjemme lenger, så vi kommer oss avgårde.

    Vi er på sykehuset ved 15 tiden, og jeg har kun 1 cm åpning.
    Riene blir værre, jeg er i ferd med å gå ut av mitt gode skinn. Klarer ikke ta meg sammen, vrir meg rundt i korridoren med smerter. Legene sjekker meg igjen kl 16:30 og da har jeg allerede 6 cm åpning og blir tatt rett inn på føden.
    Her får jeg epidural (takk og lov!!) , og endelig begynner jeg å få kontroll igjen.
    Selv om det fremdeles er smertefullt, er det på en helt annen måte. Jeg klarer nå å fokusere på den jobben jeg har fremfor meg. Dette skal jeg klare!

    Endelig 10 cm åpning!
    Jeg er SÅ klar for å jobbe , så klar for å treffe henne:)
    Etter en liten stund får jeg endelig lov til å presse henne ut. Jeg er så gira, så full av adrenalin.

    Jeg kjenner hodet hennes, og etter 30 min med pressrier er hun endelig ute!
    27/4 kl 23:05.
    Hun er så vakker! Jeg får henne på brystet mens jeg føder ut morkaken.
    Jeg husker at jeg tenkte "så stor hun er- tenk at jeg har hatt henne i magen" Helt utrolig !

    Jeg blir dusjet og vi blir ført til hotellet.
    Hele natten blir jeg liggende å se på henne. Hun sover så godt og lager de herligste lyder.
    Kroppen klarer ikke slappe av, jeg er fortsatt full av adrenalin.
    Tror ikke jeg sov 1 minutt den natten.

    Jeg er så fornøyd med fødselen min.
    Det gikk fort og jeg hadde en veldig god opplevelse av det hele.
     
    • Liker Liker x 18
    • Hjertelig Hjertelig x 3
  12. Englevakt Ønske om en til Mailykke <3

    Min fødselshistorie.

    Dagen har vært helt som vanlig. Ikke noe spesielt. Gikk til sengs rett før midnatt. Sovnet med engang. Våknet rett før kl 01, med at det blir veldig vått mellom beina. Og når jeg rører på meg kommer det mer. "Ojjj", sier jeg. Og før samboeren egentlig er våken, står han midt på gulvet med store øyen. "Hva skjer", spør han. "Vannet mitt gikk. Vi skal vist ikke ha maibarn likevel."

    Han blir litt stresset, men går i gang med å skifte på senga. Jeg tar en tur på do, og ringer deretter til fødeavdelingen. Min første fødsel gikk veldig fort, og hodet er ikke festet nå. Fikk beskjed om at jeg bare kunne være hjemme, og gjorde ikke noe om jeg var oppe og gikk, selv om hodet ikke var festet. Hadde ikke riene startet til kl 09 skulle jeg komme inn for en sjekk.

    Vi gikk å la oss igjen. Tenkte det kunne være lurt å hvile litt før det startet for fult. Samboerne syns det er litt vanskelig å sove med tanke på hva som skulle skje. Men han sovnet nå etterhvert.

    35 min etter vannavgang startet riene. De første var ikke veldig vonde, men de kom med 4-6 min mellomrom og varte i ca 50 sek. Etter kun kort tid måtte jeg puste meg gjennom riene. Lå og vurderte om jeg skulle ringe og vekke min søster. Hun måtte passe storebror om vi måtte dra. Men etterhvert som tiden gikk, bestemte meg meg for å se om vi klarte å levere han i barnehagen før vi dro på sykehuset.

    Storebror våknet litt før 06 og kom inn til oss. Vi forklarte han hva som skulle skje. Lå ei lita stund i senga før jeg gikk i dusjen. Når jeg var klar hadde samboeren stelt og kledd på storebror. De var svært klare til å dra. Så vi var i barnehagen når de åpnet kl 07. Dro videre til sykehuset, og var der litt før 08.

    Fikk verdens søteste jordmorstudent som skulle følge oss. På tur inn til sykehuset hadde riene endret karakter. De var nå med ca 2 min mellomrom, men varte bare i 30-40 sek. Jordmorstudenten undersøkte og lyttet. Gjorde seg stor flid med alt. Til slutt var det vaginalundersøkelse. Hadde da 2-3 cm åpning, men ungen sto høyt. Klokken var da ca 09

    Jeg trengte ikke å dra hjem, men kunne bruke tiden på å gå litt i gangene og sitte litt på foreldrestuen. Så skulle hun undersøke meg igjen om to timer. Jeg forklarte henne hvordan forrige fødsel hadde vært. Jaja, men vi forsøker slik først, så får vi se mente hun.

    Ikke mye for oss å gjøre annet enn å ta korridoren fatt. Brukte svært lang tid og mange rier på å komme til enden av korridoren, der foreldrestuen var. Satt der litt og følte meg som en tulling. Sitte der på utstilling med svært sterke og tette rier.

    Jordmorstudenten kom tilbake og fant også ut at det ikke så helt bra ut å sitte der. Så hun tok oss med på en fødestue for å undersøke meg igjen. Det var nå gått en time siden sist undersøkelse. Var kommet til 4 cm nå, men hun kunne fortsatt legge fingrene mellom mormunn og hodet. Jeg trodde jeg skulle dø, og samboeren krevde epidural. Det skulle ordnes, men først måtte jeg få veneflon og måtte ligge med registrering ei stund slik at hun så at ungen hadde det bra før hun ringte anestesilegen.

    3 svært vonde rier seinere følte jeg pressetrang. Neida, sier jordmorstudenten. Joda svarer jeg, og skrever for henne. Der står hodet i skjæringen. Jordmorstudenten får litt panikk og vet ikke om hun skal ringe etter hjelp eller hente hansker først. Inn kommer i alle fall 2 jordmødre til og jeg får beskjed om å pese og ikke presse. Klarte å høre etter og peste henne ut. 10.06 den 23. april kom vår fantastisk vakre datter til verden. Helt perfekt. Ikke en rift på mor, og heller ingen store blødninger. I fantastisk form etter fødselen.

    Ble litt langt, men slik fødte jeg min hjerteskatt. Pappa rakk å hente storebror i barnehagen også.
     
    • Liker Liker x 7
  13. Gruble84 Betatt av forumet Mailykke <3

    Slik kom lillejenta mi til verden:)
    kl.0405(den 4mai..bra sammentreff) våknet jeg av en klorende følelse nedi der og siden jeg opplevde d samme med storebror forsto jeg fort at nå går vannet. Så jeg akte meg så fort jeg klarte ut av sengen og halveis ut så fosset det ut. Lettere sjokkert over hva som har skjedd, begynte jeg å gråte..d er jo litt tidlig ennå?? I følge oul var jeg 38+1, men bare 37+3 ifølge menstermin..Vannet var litt blodtilblandet og jeg og mamma som var på besøk(heldigvis) ble litt bekymret siden jeg har hatt blødninger tidligere i svskapet. Jeg ringte først ålesund sykehus, men måtte slå d ifra meg da ferga ikke gikk før 06.30..så da ble d Volda:) Riene startet såvidt ca.30-40min etter vannet gikk. På sykehuset ble jeg koblet opp på ctg og alt så fint ut. Så fikk vi føderom og der gikk d sakte, men sikkert fra helt lukket og bakovervendt livmorhals kl.07 til 6cm på 4t og 30 min senere kl.11.30, full åpning . På to pressrier var hun ute før jordmor rakk å ta på hansker;) så hær gikk d unna på slutten:) jenta var 2695g og 47cm, så ei lita tulle ble det:)


    Sent from my iPhone using BV Forum
     
    • Liker Liker x 5
  14. Anin Elsker forumet ❤️ Septemberlykke 2020 ❤️ Himmelbarn

    Her er min føde historie:)

    Ca kl 02, natt til 09.05 Gikk noe av vannet. Svake rier ble sterkere og jeg ringte føden i 05-tiden. De ba oss komme. Bar på sykehuset i 06-tiden men riene tok seg liksom aldri helt opp. De ville ha meg der fordi forige fødsel plutselig gikk i full fart. Etter å ha gått med ganske vonde rier frem til 14.45, tok JM resten av vannet mitt, og tre kvarter senere var snuppa ute. Ganske heavy med de siste riene/presseiene. Brukte kun to akupunktur nåler som smertelindring, men uten en skramme på mor, og et friskt barn, blir alle vondter glemt fort:)


    Sent from my iPhone using BV Forum
     
    • Liker Liker x 6
  15. Susie_89 Flørter med forumet

    Hadde akkurat fått 2åringen til å sove, ho kjempa imot i 1,5 time denne kvelden! Og såg fram mot å slappe av med tv:) I det eg reiser meg opp får eg mageknip(trudde eg) . Tok en tur på do men det stoppa. Satt meg på sofaen sammen med samboer men sa ingenting. Tok tiden med rie app, og "magekrampene" kom med 3 min mellom og varte fra 1,5 min til 2 min. Etter 4 rier gir eg samboer beskjed, og ringer etter barnepass, da jordmor sa det kom til å gå fort med mine allereide 2-3 cm og godt moden. Får tak i min far, men min mor var på trening! Så han stressa til oss på 5 min, og no er riene so kraftige og med kun 2 min pause, så vi ringer og kjører til sjukehuset.
    Framme på sjukehuset tar jm seg god tid, noke som irreterer meg, men eg sei ingenting. Vi går inn på et rom fpr å sjekke åpning, 5-6 cm! Dette 45 min etter første rie. Rett på føderom:) etter en halvtime sei eg at eg må presse! Jm ber meg berre slappe av og skriver videre på data. Men eg klarer ikkje tenke over noke fi all smerten, så blir glad når ho endelig sjekker, og eg har full åpning! Presser og sliter i ca 10-15 min uten at det skjer mykje, så dei tar vannet (som fosser ut) det var for mykje vaten under hode, derfor kom ikkje hode lenger ned! Nåken press seinare kom guten vår, 22.14, 1time og 45 min etter første rie:) min plan om badekar som smertelindring vart ikkje! Men en fin og intens fødsel:)


    Sent from my iPhone using BV Forum
     
    • Liker Liker x 5
  16. Mie Flørter med forumet

    Det er så koselig å lese disse fødselshistoriene når man selv venter! Tusen takk for at dere tar dere tid til å skrive!
     
    • Liker Liker x 4
  17. Moshi girl Elsker forumet Mailykke <3

    Min eviglange fødselshistorie. Vil skrive den nå, når alt er så ferskt slik at jeg ikke glemmer det.

    Det var en helt vanlig torsdag. Prosedyren var den samme, vokne skuffet med kul på magen, stå opp etter nattevåken og slenge seg på sofaen med de vanlige seriene som har rullet over skjermen de siste mnd.

    Det var kaldt og surt denne dagen, så jeg fyrte i peisen og tente stearinlys. Veldig koselig egentlig.

    Mannen og barn kom hjem fra jobb og skole. Jeg tok bilen å dro til byn for å handle inn et kamera og små ting til 17 mai.

    Klokken var blitt 19.00 da jeg skulle legge ungene. Kjente noe renne i trusen, og etter jeg hadde sunget til ungene gikk jeg på do. Der hang det mye slim, og det rann klar væske fra underlivet ilag med slimet. Tenkte at det kan umulig vere vannet siden begge mine andre fødsler har startet med rier og jeg alltid har hatt et ønske om å starte fødsel med vannavgang.

    Jeg ringte føden 19:30 for å høre hva de hadde å si. Jeg kunne bare bli hjemme om jeg ønskte det så lenge jeg ikke hadde rier, så avtalte vi at jeg skulle ringe opp igjen senere på kvelden for å gi de en oppdagering. Timene gikk, men ingen rier. Jeg begynte å lure mer og mer på om det virkelig var vannet som hadde gått.

    Det fortsette å renne litt og litt utover kvelden, leste på nettet at viss en skulle vere sikker på at det var fostervann, skulle en legge seg flatt og viss det fortsette å komme, var det vannet. Dette gjorde jeg, og det fortsette å renne. Da gikk det mer og mer opp for meg at dette virkelig var begynnelsen på 9 mnd venting!

    Riene kom fortsatt ikke, ringte føden kl 23:00 og avtalte at jeg skulle komme inn om morningen kl 08:00 for diverse prøver, og jeg skulle bare ringe viss riene kom utover natten.

    Jeg og mannen fant ut at vi like godt kunne prøve å kvile litt, så vi gikk i sengen. Jeg hadde så vidt fått lagt meg ned før det virkelig rann fostervann, etterfølgt av de værste riene jeg kunne tenke meg, riene var så kraftige at jeg ringte føden med en gang, og de sa jeg måtte komme. Klokken var da 23:15, knappe 15 min etter alt var stille og ingen rier i sikte.

    Mamma kom å skulle sitte barnevakt, og derifra durte vi på føden. Riene kom med knappe 2 min mellomrom.

    Jeg kom inn, vart undersøkt til 4 cm og fikk lystgass. Deretter gikk det smell i smell, riene haglet og følte jeg aldri fikk pause. Da hun undersøkte meg til 7 cm, begynte jeg å gråte. Jeg var helt utmattet og alt var gale. Jeg ville ha mer smertelindring, for dette klarte jeg ikke, men fikk beskjed om at dette gikk så fort at det var det ikke tid til.

    Jeg gråt og gråt og spørte gang på gang hvorfor ingen kunne hjelpe meg. Jeg ville ha keisersnitt, jeg ville dø.

    Så kommer såklart pressriene, alt gikk slag i slag og alt var egentlig et mareritt. Men jammen er kroppen litt av et maskineri som klarer å hente krefter til å få ut verdens beste premie for slitet!

    Jeg slapp heldigvis å sy, jeg var veldig redd for at jeg måtte det, så det var en lettelse da jm bekreftet at jeg slapp dette.

    Fra 4 cm og rier til prinsessen var ute, gikk det 3 timer.

    Jeg sitter igjen med tanker om at det har vært en ekstremt merkelig uke, med slitsomme falske rier, og at fødselen skulle starte med vannavgang og at prinsessen kom på menstermin dagen min :) Ved de to andre fødslene måtte de ta vannet rett før pressriene, så dette var noe helt annerledes. Riene fikk aldri bygget seg opp gradvis slik de gjorde ved de to andre gangene, det var grusomt fra begynnelse til slutt, men så klart som alle sier; det er verdt det!! :D

    Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
     
    • Liker Liker x 6
  18. Chubchubs Flørter med forumet

    Natt til mandag 21. April kjente jeg endelig at de falske riene jeg hadde hatt i ei uke, hadde blitt til ekte. Kvart på 4 våknet jeg og merket sterkere smerter under riene. Kl 7 ca ringte jeg føden, selv om det var lang tid imellom, og de var uregelmessige om jeg satt (9 min) eller sto (5 min).

    Jeg fikk komme inn til en sjekk, og var der ca kl 8.30. Da var det kun 1 cm åpning, men mormunnen var veldig myk. Vi slapp å bli sendt hjem, mot at vi rusla litt rundt på sykehusplassen en time. Da kl var halv 12, var det ny sjekk. Nesten 3 cm. Jeg fikk ligge å sove på observasjonspost en stund, og rett før kl 4, var riene blitt så sterke, og smertefulle for meg, at jeg ble sendt på føden.

    På føden vurderte de rask at jeg trengte epidural, for jeg ville ikke klare å ha nok energi til fødselen. Jeg fikk sitte å dusje som smertelindring, med mannen sittende bak og massere meg. Det var herlig. Enda herligere var det når epiduralen ble satt, og ryggen endelig fikk hvile under riene! Men veldig raskt kjente jeg pressrier, så jordmor tok vannet. Da skjedde ting veldig raskt.

    Fra 6 cm til full åpning, tok det knappe halvtimen. Jeg ropte at nå presser jeg hodet ned, jordmor sa "neida", men tok en kikk, og der lå hodet rett innenfor! 5 sterke pressrier og mye smerte, men mye støtte fra jordmor og mann, så var hodet ute. 1-2 rier til, så var babyen endelig ute!

    "En jente", var svaret på vår store overraskelse. Lille Amalie kom til verden kl 20.21 (12 timer etter innskjekk), 11 dager før termin, og heeeeeelt perfekt!
     
    • Liker Liker x 6
  19. GonnaBee Elsker forumet Mailykke <3

    • Liker Liker x 4
  20. sandra 22 Gift med forumet

    Her er min fødselhistorie:)

    Fredag 9 mai hadde jeg time på sykehuset for stripping og kontroll siden jeg hadde termin lørdag 10 mai.
    Etter stripping hadde jeg 3 cm åpning..Fikk også dato for overtidskontroll tirsdag 13 mai om lillebror ikke hadde kommet iløpet av helgen:)
    Jordmor mente att hun hadde bestilt fødsel til meg iløpet av helgen:)

    Jeg og mannen reiste i fra sykehuset og vi bestemte oss for og spise litt mat før vi reiste i barnehagen for og hente storebror.
    Midt under måltidet begynte det og komme rier, de var ikke så sterke men de kom med 6 min mellomrom.
    klokken var nå 13.00,vi reiste hjem og jeg tok klyster som jeg fikk i fra sykehuset.
    Mannen gjorde litt husarbeid før han hentet i bhg.

    klokken ble 16.30 og de ble ikke noe sterkere i styrke,men fortsatte og komme med 6 min mellomrom.
    Jeg ringte føden og de ba meg komme inn når vi selv følte det var tid for det.
    Vi bestemte oss for og reise til min svigerfamilie som bor bare 15 min fra sykehuset,de skulle jo uansett være barnevakt til småen.
    Vi gikk en kveldstur og da stoppet hele rie styret opp...klokken var passert 20.00 og jeg hadde en rie i ny og ned men mistet helt troen på att det noen gang skulle bli baby på oss.

    Svigers sa vi kunne sove over hos de itilfelle det skulle sette i gang igjen i løpet av natten,jeg hadde mest lyst hjem og legge meg i min egen seng og være lei meg:)
    Mannen min var overbevist om att kroppen bare hvilte seg før det ville sette i gang i løpet av natten så han ville sove hos svigers.

    Vi gikk og la oss kl.22.00 og da kom det rier som var sterke og som varte i 1 min. Vi lå og pratet litt og jeg prøvde og sove i mellom riene som kom.
    22.50 bråvåknet jeg med helt syke smerter,her skulle det bli fødsel og det raskt kjente jeg..
    Jeg kom meg opp i en slik stilling att mannen greide og kle på meg..
    Jeg greide ikke å sitte,stå oppreist eller og bøye meg...Fy søren riene kom med 2 min mellom rom og de var vonde..

    Ankom sykehuset 23.30 og de sjekke åpning og den var 4 cm..jeg ble så lei meg for hadde håpet de skulle være litt mere åpning.
    Men lillebror skulle hvertfall komme på termin da som sin storebror:) Det syns vi var litt morsomt:)
    Riene kom nå med 1 min mellomrom og jeg fikk ikke omtrent puste før det kom en ny ri..

    Vi fikk fødestue og alt gikk kast i kast, plutselig hadde jeg 7 cm åpning,dette ville gå fort.
    Vannet gikk og jeg kunne begynne og presse, 20 min med pressing kom lillebror til verden kl 02.19 på termindag 10 mai:)
    Han veide 4010 gram, 53 cm og 36 rundt hode..
    Herregud jeg synst han var så liten så jeg sa åååå så liten han er,jordmødrene så på meg og fortalte meg att NEI!!!Han her er ikke liten:)haha
    Fikk sjokk da jeg hørte hvor mye han veide,for det kunne ikke vi se:)
    Slapp og sy og hadde en veldig heldig fødsel..Heftig når det skjer så fort,men veldig glad for det idag:)

    Lille klompen våres er så snill og vakker og storebror er så forelsket så her koser vi oss med 2 fine gutter om dagen:)

    Dette var min lange fødsel historie:)
     
    • Liker Liker x 5

Del denne siden