Det virker som det funker på noen, og noen ikke... Det er vel sånn det er, virker som alt er veldig individueltJeg ble strippet i mitt andre svangerskap, ble strippet på dag 40+0, fikk sterke kynnere rett etter timen til jordmor, husker jeg syns det var veldig ubehagelig å kjøre bil hjemSå tok det seg gradvis opp, frøkna ble født 40+1.
Det virker som det funker på noen, og noen ikke... Det er vel sånn det er, virker som alt er veldig individuelt
Det ble bestemt at jeg måtte legges inn, men at jeg skulle få igangsettelse dagen etter pga stor pågang av fødende. Legen sjekka om jeg var moden og fant 2cm åpning. Så ble strippa (syns det var helt greit!). Vannet gikk ikke lenge etter, og så var fødselen i gang. Hadde en veldig positiv opplevelse foruten at jeg lå på rom med tre andre da det virkelig starta og mobilen var tom for strøm og partneren min var hjemme for å pakke bag (den var selvfølgelig ikke klar). Så fikk ikke meddelt at fødselen var i gang til han og følte meg ganske alene (han trodde ikke det var noe hast å komme tilbake). Fikk fødestue men ikke jordmor med en gang pga pågangen, og hadde den værste timen (?) i mitt liv med heftige rier. Følte at jeg var besatt, angret som en hund på at jeg ikke hadde gjort hjemmeleksene mine vedrørende pusteteknikk. Fikk så verdens flotteste jordmorduo (en student) som fiksa epidural asap. Epiduralen gjorde fødselen gjennomførbar og ca 14 timer etter vi hadde ankommet sykehuset var han ute Kan ikke rose jordmødrene nok! Og pustinga gikk helt supert så fort jeg fikk epidural, da skjønte kroppen hvordan det skulle gjøres. Vi var så heldige å kun ha det samme jordmorparet fra jeg kom på fødestua til han ble født og det var virkelig helt fantastisk. 
Hadde tenkt mye på fødsel og følte meg veldig sikker på at vår lille gutt ikke skulle komme før termin 10.09! Men vi ble sendt på sykehuset for sjekk etter forhøyet blodtrykk på 38 ukers kontrollen hos jordmor, og kom ikke hjem igjen derfra
Så for å oppsummere: fødselen var helt utrolig vond men også kjempefin. Dere kan glede dere! Gutten vår ble litt påvirket av den harde fødselen, så han måtte på intensiven etterpå, men det går fint med han nå. Lykke til alle med forestående fødsler - dette klarer dere! PS: Aner ikke om det hadde noe å si men vi kjørte det gamle kjerringrådet om sengekos dagen før han ble født, så kanskje det er noe i det
Sist holdt vi på som durazellkaniner de siste ukene Hun kom jo før tiden, men hadde det vært nok med én gang hadde det nok skjedd enda tidligere tenker jeg Men jeg har en viss tro på at det kan hjelpe på modningen uansett, selv om man ikke går rett i fødsel
Da har jeg vært til tøying/stripping. Kan si at det var litt ubehagelig, men det stod ikke på så lenge, så var helt OK. Ville ikke grudd meg til det for å si det slikJa, det må du gjerne gjøre
Det er helt pyton å nesten ikke få sove om natta.. Kjipt å være helt på felgen når fødselen starter
Takk for tilbakemelding!Da har jeg vært til tøying/stripping. Kan si at det var litt ubehagelig, men det stod ikke på så lenge, så var helt OK. Ville ikke grudd meg til det for å si det slik
Ja, absolutt spennende, men er godt innstilt på at det kan ta litt tid og at fødselen sikkert ikke kommer til å starte med det første. Eller det var hvertfall det inntrykket jeg fikk av JMTakk for tilbakemelding!
Blir spennende å se om det skjer noe
Så får bare ta tiden til hjelp
Så trist at du ble værende helt alene den stunna, men så flott at du var fornøyd med jordmorduoen! Godt de fikk fødselen til å bli en fin opplevelse for deg og ikke minst gratulerer med gutten og så bra det går fint med han ❤
Når det kommer til sengekos har jeg litt vanskeligheter for å tro at én gang skal være nok, men det kan jo hende det funker for noen
Tror nok også kanskje det skal mer til enn en gang Men velger å tro at det var en medvirkende årsak! Hehe.
men det blir vel en annen tone når fødselen starter, regner jeg med 