Gruer meg litt jeg, men kanskje mer revansjelysten dag sist fødsel endte med hastekeisersnitt og jeg gråt flommer av tårer etterpå fordi jeg følte jeg svikta meg selv og babyen og pappaen under fødselen (men vet jo innerst inne jeg ikke gjorde det). Men jeg gruer meg, gleder meg og er spent, og litt glad for at det enda er veldig lenge til 
(enn så lenge)