Nei gleder meg gjør jeg nok ikke, gleder meg til det er over :) selv om jeg hadde en grei fødsel sist, så er det jo ikke gøy:/ jeg våknet i 3 tida på natta med rier, ikke veldig vonde og de kom tett og varte kort, ble sterkere og sterkere. Kl 11 ringte vi føden og de mente at når jeg kunne prate uten stopp mens jeg hadde rier var det lenge igjen, kunne ikke regne med at det skjedde noe før neste dag. Jeg ventet og de ble sterkere og sterkere og kl 13 sa jeg til mannen min at nå reiser vi snart, jeg får ikke trekt pusten før det kommer et nytt tak. Kl 14 var vi på føden, ble lagt inn på et undersøkelserom og hadde da 4 cm, men det var lenge igjen fikk jeg beskjed om. Kl tre hadde jeg 8 cm og ble lagt på fødestue. Hun ville at jeg skulle fødei badekar, så hun begynte å fylle opp mens jeg stod ved fødesenga.. Plutselig ble alt så behagelig, smerten ble helt anderledes. Jordmor hadde da gått for å hente noe, badekaret stod å fylte seg opp. Ble litt bekymret for hun brukte så lang tid og jeg følte at ungen min var på vei ut av seg selv, noe den også var. Da hun kom inn igjen og undersøkte fikk jeg beskjed om å presse, to press og universets nydeligste gutt kom kom 1541, og for en fantastisk følelse, jeg la meg opp i senga og fikk han på brystet. Vi visste ikke kjønn på forhånd og han hadde ligget på brystet mitt i ti min før jeg spurte : hva ble det egentlig? Ingen hadde fått det med seg, så løftet opp å så en liten snabel ;) håper denne fødselen blir på samme måte. Og jeg håper alle dere andre også får en fin fødsel, må si jeg ble litt skremt av de historiene noen av dere har vært igjennom.