Jeg kan ikke helt si det er fødseldepresjon da deg begynte smått før jeg fødte. Men det begynte temmelig nærme fødsel, hvor jeg følte meg enormt sliten etter mye engstelse og inn/ut av sykehuset grunnet oppfølging av mulig forgiftning. Så kom fødsel, med igangsettelse som endte i akutt keisersnitt. En dramatisk opplevelse for meg selv, selvom det gikk bra. På toppen har jeg vært alene hele veien i svangerskapet og på føden. Nå er jeg hjemme, og elsker den lille søte babyen min over alt. Men har også en enorm tristhetsfølelse. Alt som egentlig minner om en depresjon er der, men er det? Eller er det en naturlig reaksjon på alt?
Siden jeg visste at jeg var litt i faresonen for dette, så har jeg allerede vært i kontakt med lege og helsestasjon, og har påbegynt oppfølging.
Men jeg sitter nå her, og tenker så altfor mye, og vil så gjerne høre litt med andre som evt er eller har vært i samme lignende situasjon. Kan vi hjelpe hverandre på no vis for å gjøre ting om ikke annet, litt lettere?
Siden jeg visste at jeg var litt i faresonen for dette, så har jeg allerede vært i kontakt med lege og helsestasjon, og har påbegynt oppfølging.
Men jeg sitter nå her, og tenker så altfor mye, og vil så gjerne høre litt med andre som evt er eller har vært i samme lignende situasjon. Kan vi hjelpe hverandre på no vis for å gjøre ting om ikke annet, litt lettere?