Jeg har tre litt ulike fødsler bak meg.
Nr 1: kjente rier 21 på kvelden. De var vonde fra midnatt. Kom på sykehuset med 7 cm åpning ca klokka 07. Ungen kom ikke før 17:55. Hadde epidural de siste 4 timene. (De skrudde den vel riktignok av for pressinga.) Utslitt av søvnmangel. 45 min med pressing uten pressrier. Det ble både dyttet og dratt for å få ham ut. Selv om riene var vonde var de ikke skikkelig ille vonde. Jeg kunne puste meg gjennom dem uten smertelindring. Epiduralen på slutten var for konstante korsryggsmerter, ikke for riene. De ble liksom aldri vondere enn de hadde vært ved midnatt.
Nr.2: kjente rier 21:00 igjen som en lett kiling hvert 10.minutt. Begynte å gjøre vondt i 03-tiden. Var på sykehuset 06 med 7cm åpning og ungen var ute 08:21. Kjemte kroppen samarbeidet. Riene var vondere denne gangen og det var godt å ha lystgass. 15 min utpressing.
Nr.3: våknet med uregelmessige murringer. Det kom flere når jeg sto og gikk, forsvant når jeg satt og lå. De andre fødslene hadde startet med regelmessige rier fra start og jevnt økning i frekvens, men denne gangen var det slik folk beskriver kynnere (som jeg aldri hadde kjent selv før). Jeg var veldig usikker på om det var rier eller kynnere. Først i 14-tiden ba jeg mannen min reise hjem fra jobb sånn i tilfelle. Etter hvert vekslet det mellom 3-4 rier/kynnere på 10 min og 10 minutter mellom 2, og de var alt fra kiling til at jeg pustet tungt. Fordi noen var småvonde og noen kom hyppig dro vi til sykehuset. Der var det bare 4-5cm åpning. Litt skuffet, men ikke helt uventet. Regnet med å bli der lenge. Men så gikk vannet spontant, og kroppet satte i med tette, kraftige og til dels langvarige rier. Mye vondere enn med de andre. Jeg fryktet for 5-6 timer med det der. Viste seg å ta 40 minutter fra 4-5cm til ungen var ute. 5min fra 8cm til fødsel. Ute på 2 press. Og denne gangen var det ikke snakk om å kjenne at kroppen også bidro litt. Jeg hadde ikke sjanse til å holde igjen. Ungen ble skutt ut. Født 18:16. Riene ble aldri regelmessige.
Nå tenker jeg med fjerde fødsel at enten så blir det regelmessige, håndterbare rier som kommer jevnt. Da vil jeg helst føde i vann. Eller så går kroppen plutselig over i «denne-skal-ut»-modus og da er det bare å overleve som best jeg kan og forhåpentligvis få lystgass
Spennende å lese Jeg fikk heller aldri regelmessige rier. På vei til sykehuset (tar ca 40-45 minutter å kjøre) hadde jeg 3 rier, derfor tenkte jeg naturligvis at dette kom til å ta laaaaang tid! Ankom sykehuset og ungen var ute etter et kvarter