Ja, har skjønt at det er vanlig - men grensen kunne kanskje vært litt lavere. Men men, skriver i vei jegIkke en streng regel spesielt for denne gruppen. Den går igjen i de aller fleste termingrupper.
Fødetråd ♡
- Trådstarter Snusmumrikken♡
- Opprettet
50 går raskt om du skriver på lekeneJa, har skjønt at det er vanlig - men grensen kunne kanskje vært litt lavere. Men men, skriver i vei jeg
Dette blir mitt innlegg nr. 50 - det vil vel si at jeg nå kan søke om å bli medlem i den skjulte gruppen? 
JeppDette blir mitt innlegg nr. 50 - det vil vel si at jeg nå kan søke om å bli medlem i den skjulte gruppen?
Har du registrert deg i terminlisten?Dette blir mitt innlegg nr. 50 - det vil vel si at jeg nå kan søke om å bli medlem i den skjulte gruppen?
Supert, disse hadde jeg ikke lagt merke til
Da gikk det unna i en fei!
Spirenummer2
Blir kjent med forumet
Min fødsel
Barnets navn: Samuel
Kjønn: gutt
Termin: 06.12
Fødselsdato: 04.12
Uke+dag: 40+1
Klokkeslett: 17.03
Vekt: 3385g
Lengde: 50cm
Fødested: St Olavs
Forløsningsmetode: Vaginal
Smertelindring: Ingen
- Min fødsel
Barnets navn: William Konrad
Kjønn: Gutt
Termin: 10.12.20
Fødselsdato:04.12.20
Uke+dag:39+4
Klokkeslett:02.56
Vekt:3092
Lengde:49
Fødested:SUS
Forløsningsmetode: vaginalt
Smertelindring: epidural
Annet du ønsker å fortelle:
Ble satt igang med ballong ca. kl. 12.00 3.12. Begynte tregt, men gikk fortere etterhvert. Ble født 02.56, 04.12. Var i aktiv fødsel i 59 minutter, presset i 1 minutt, så det gikk fort!
Bilde: 
Last edited:
Luna94
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
⭐ Julestjernene 2020 ⭐️
Maisløyfene 2024
Junispirene24❤️
Min fødsel
Barnets navn:
Kjønn: Jente
Termin: 06.12
Fødselsdato: 09.12
Uke+dag: 40+6
Klokkeslett: 19.27
Vekt: 4050 g
Lengde: 51 cm
Fødested: Skien
Forløsningsmetode: akutt (men rolig, 1 times planlagt) keisersnitt
Smertelindring: lystgass, epidural, spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle:
Etter 24 t siden vannavgang og 2,5 døgn med vonde rier som ikke ga mer enn 4 cm ble ser besluttet keisersnitt, lillemor hadde det fint i magen, men hun hadde bæsja og de synes ring ikke fikk fort nok. På det tidspunktet var jeg helt totalt utslitt at det var nesten mer en lettelse wnn noe annet ar det snart var over.
1,5 t ettee legens beslutning var jeg på operasjonsbordet og lille kom til verden!
Fikk vite etterpå at hode hennes har rotert feil ned i bekkeket, slik at hun lå med hode altfor mye bakover til at hun hadde kommer seg ned, og det hadde endt med keisersnitt uansett!
Etter keisersnittet jeg vært veldig heldig, kommet meg fort, dusjet og var på beina morgenen etter og 2,5 døgn senere var vi hjemme og storkoser oss med lillemor som vi er dypt forelsket i ❤❤
Bilde:
Barnets navn: Kjønn: Jente Termin: 06.12 Fødselsdato: 09.12 Uke+dag: 40+6 Klokkeslett: 19.27 Vekt: 4050 g Lengde: 51 cm Fødested: Skien Forløsningsmetode: akutt (men rolig, 1 times planlagt) keisersnitt Smertelindring: lystgass, epidural, spinalbedøvelse Annet du ønsker å fortelle:Etter 24 t siden vannavgang og 2,5 døgn med vonde rier som ikke ga mer enn 4 cm ble ser besluttet keisersnitt, lillemor hadde det fint i magen, men hun hadde bæsja og de synes ring ikke fikk fort nok. På det tidspunktet var jeg helt totalt utslitt at det var nesten mer en lettelse wnn noe annet ar det snart var over.
1,5 t ettee legens beslutning var jeg på operasjonsbordet og lille kom til verden!
Fikk vite etterpå at hode hennes har rotert feil ned i bekkeket, slik at hun lå med hode altfor mye bakover til at hun hadde kommer seg ned, og det hadde endt med keisersnitt uansett!
Etter keisersnittet jeg vært veldig heldig, kommet meg fort, dusjet og var på beina morgenen etter og 2,5 døgn senere var vi hjemme og storkoser oss med lillemor som vi er dypt forelsket i ❤❤
Bilde:
Tja, der var det mange ikke enig i det jeg skrev. Ja, så klart må en hver vurdere selv hva som havner hvor. Men jeg er for min del veldig takknemlig for fødselshistoriene som ble lagt ut, og ikke minst for de søte bilder. Dere må jo også huske at alt er uansett anonym her inne, så skjønner ikke helt problemet.
Tusen takk til alle som deler! Dere er helter!
Tusen takk til alle som deler! Dere er helter!
Heldigvis kan vi være uenige om dette, og vi med tilgang til skjult gruppe kan få skrive der inne hvis det er det vi føler oss mest komfortable med
Alt er anonymt, ja, men sjansen for å bli gjenkjent av «snokere» er mindre dersom man skriver på en skjult gruppe der ikke alle har tilgang. Regner med at dere i termingruppa for februar 2021 også har en skjult gruppe.
Jada, det eksisterer. Men herregud. So what? Hvem gidder å snoke etter fødsler egentlig? Synes det er en litt rar holdning, men så klart vet ikke jeg hva slags skjulte liv de forskjellige personer her lever. I vanlig verden får jo folk rundt en med seg at man er gravid og få barn, og det er ikke noe man har lyst til å holde hemmelig...Heldigvis kan vi være uenige om dette, og vi med tilgang til skjult gruppe kan få skrive der inne hvis det er det vi føler oss mest komfortable med
Og nå tror jeg det er på tide å la vær å skrive meninger akkurat i denne tråden. Den er ment for å offentliggjøre fødsler. Om det blir desemberbarn på meg (på SUS nå), så skal jeg legge frem her. Og om noen kjenner meg igjen, så DRITER jeg i det.
Min fødsel
Barnets navn: Ukjent
Kjønn: Gutt
Termin:10.12
Fødselsdato:14.12
Uke+dag:41+0
Klokkeslett:16.55
Vekt:4080g
Lengde:53cm
Fødested:kk storken
Forløsningsmetode:vaginal
Smertelindring: ingen
Annet du ønsker å fortelle: nesten smertefri fødsel, gjorde ikke vondt før pressriene kom. Pressa en gang, da gikk vannet. Pressa halvhjerta en gang til, ble skjekka, hodet til baby var høyt oppe å ikke festet, fikk beskjed om å reise meg etter neste ri, det rakk jeg ikke, for han kom ut neste ri. Helt sinnsyk følelse å kjenne at babyen beveget seg gjennom fødselskanalen ! På grunn av så rask forløsning endte han opp med å få wet lungs Og ble innlagt på nyfødtintensiven i 5 dager. Fantastisk fødsel, dritt etterpå
Barnets navn: Ukjent Kjønn: Gutt Termin:10.12 Fødselsdato:14.12 Uke+dag:41+0 Klokkeslett:16.55 Vekt:4080g Lengde:53cm Fødested:kk storken Forløsningsmetode:vaginal Smertelindring: ingen Annet du ønsker å fortelle: nesten smertefri fødsel, gjorde ikke vondt før pressriene kom. Pressa en gang, da gikk vannet. Pressa halvhjerta en gang til, ble skjekka, hodet til baby var høyt oppe å ikke festet, fikk beskjed om å reise meg etter neste ri, det rakk jeg ikke, for han kom ut neste ri. Helt sinnsyk følelse å kjenne at babyen beveget seg gjennom fødselskanalen ! På grunn av så rask forløsning endte han opp med å få wet lungs Og ble innlagt på nyfødtintensiven i 5 dager. Fantastisk fødsel, dritt etterpå
Min fødsel Barnets navn: V Kjønn: jente Termin: 03.01.2021 Fødselsdato: 23.12.2020 Uke+dag: 38+6 Klokkeslett: 0149 Vekt: 3300g Lengde: 49 cm Fødested: SSHF Kristiansand Forløsningsmetode: Vaginal Smertelindring: lystgass Annet du ønsker å fortelle: Bilde:
Last edited:
Fødetråd for Desember 2020
Ukene flyr og snart begynnerJulestjernene
Min fødsel:
Navn på barnet: Storm
og Saga
Kjønn: Tvillinger
Termin: 18.02.2021
Dato født: 29.12.2020
Uke+dag: 33+2
Klokkeslett: 17:07 begge
Fødested: SUS
Vekt: Storm: 2390 g, Saga 1770 g
Lengde: Storm 42 cm, Saga 40 cm
Hodeomkrets: Storm 33,5 cm, Saga 30 cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Etter å ha vært innlagt med alvorlig svangerskapsforgiftning i 2 1/2 uker så ting egentlig greit ut. Jeg fikk noen dager før fødsel permisjon til å reise hjem og se venner og familie. Ctg av tvillingene ble gjort hver morgen og kveld og hele veien het det at de to har det kjempe bra. Men morgen den 29.12.20 hadde jeg mange kynnere,noen mer heftige. Og hver gang jeg hadde en av de heftigere, sank Storm sin hjertefrekvens. Jeg gjorde jm oppmerksom på dette og hun ville gå snakke med en lege om det. Jeg ble så kjørt nede til føden forobservasjon. De observerte tilstanden i flere timer. Etter to timer kom det inn en lege og sa at de ser et mønster i dette, og om ikke dette ble bedre de neste timer- noe de syntes var usannsynlig- så skulle det blir KS i ettermiddag. Men de ville se litt til. Jeg ringte til pappaene (Ja, mine tvillinger har hver sinpappa), som kom begge med en gang fra jobb. Kl 15 kom legen inn igjen og sa at ja, de kunne forsåvidt vente, og hadde jeg vært uke 28/29 hadde de gjortdet. Men i og med at jeg hadde fåttlungemodningssprøyter (2 for en uke siden og siste denne morgenen i tilfelle), og at jeg hadde kommet så langt, så de ikke vits, da de måtte gå ut ifra at gutten min hadde reagert enda sterkere på skikkelige rier pluss at svangerskapsforgiftningsvekker morkake mer og mer. Så da skulle det blir KS i ettermiddag. Min favorittlege, som jobbet påpoliklinikken denne dagen var nesten ferdig for dagen, så jeg spurte han legen om ikke han kan gi beskjed til henne om KS og at jeg ønsket at hun var med. Hun kom inn til meg etter en halv time og sa at hun absolutt ikke skal gå hjem før mine to er født!Hun hadde jo vært med meg siden uke 14, så dette var veldig beroligende.
Kl 16:15 sirka ble vi hentet til operasjon. For en rarfølelse!! Og så hater jo jeg sprøyter de luxe! Var også redd at bedøvelsen ikke skulle fungerer og at de måtte legge meg i ordentlig narkose. Men det gikk bra. Det føltes som en evighet da de klippet i meg,men i realiteten var det bare noen minutter. Guttenmin, som var tv1, ble dratt ut først. Han sa ikke en pip, men jeg visste at alt var bra fordi min overlegesa følgende: Da henter vi ut den første tvilling. [dro han ut med mange trykkende bevegelser somkjentes veldig rar]. Og da tisser han!
Han ble så tatt vekk til undersøkelse med en gang. Så dro de min lille jente ut som skrek av full halsmed en gang.
Etterpå begynte de å sy meg sammen igjen.Sykepleier kom inn med begge rullet sammen som en burrito i et håndkle.
Jeg måtte så dra til oppvåkning, som skulle barevare i to timer til spinalbedøvelsen var ute. Menblodtrykket mitt var skyhøy, og det likte de ikke. Det endte med at jeg måtte vente i neste 6 timer og fikkikke se barna mine før kl 23 denne kvelden. Jeg holdte på å bli gænt! Men var overlykkelig da jeg endelig fikk se barna mine og legger på brystet. Deter en ubeskrivelig følelse å bli mamma!
Bilde:
Navn på barnet: Storm
og SagaKjønn:
TvillingerTermin: 18.02.2021
Dato født: 29.12.2020
Uke+dag: 33+2
Klokkeslett: 17:07 begge
Fødested: SUS
Vekt: Storm: 2390 g, Saga 1770 g
Lengde: Storm 42 cm, Saga 40 cm
Hodeomkrets: Storm 33,5 cm, Saga 30 cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Etter å ha vært innlagt med alvorlig svangerskapsforgiftning i 2 1/2 uker så ting egentlig greit ut. Jeg fikk noen dager før fødsel permisjon til å reise hjem og se venner og familie. Ctg av tvillingene ble gjort hver morgen og kveld og hele veien het det at de to har det kjempe bra. Men morgen den 29.12.20 hadde jeg mange kynnere,noen mer heftige. Og hver gang jeg hadde en av de heftigere, sank Storm sin hjertefrekvens. Jeg gjorde jm oppmerksom på dette og hun ville gå snakke med en lege om det. Jeg ble så kjørt nede til føden forobservasjon. De observerte tilstanden i flere timer. Etter to timer kom det inn en lege og sa at de ser et mønster i dette, og om ikke dette ble bedre de neste timer- noe de syntes var usannsynlig- så skulle det blir KS i ettermiddag. Men de ville se litt til. Jeg ringte til pappaene (Ja, mine tvillinger har hver sinpappa), som kom begge med en gang fra jobb. Kl 15 kom legen inn igjen og sa at ja, de kunne forsåvidt vente, og hadde jeg vært uke 28/29 hadde de gjortdet. Men i og med at jeg hadde fåttlungemodningssprøyter (2 for en uke siden og siste denne morgenen i tilfelle), og at jeg hadde kommet så langt, så de ikke vits, da de måtte gå ut ifra at gutten min hadde reagert enda sterkere på skikkelige rier pluss at svangerskapsforgiftningsvekker morkake mer og mer. Så da skulle det blir KS i ettermiddag. Min favorittlege, som jobbet påpoliklinikken denne dagen var nesten ferdig for dagen, så jeg spurte han legen om ikke han kan gi beskjed til henne om KS og at jeg ønsket at hun var med. Hun kom inn til meg etter en halv time og sa at hun absolutt ikke skal gå hjem før mine to er født!Hun hadde jo vært med meg siden uke 14, så dette var veldig beroligende.
Kl 16:15 sirka ble vi hentet til operasjon. For en rarfølelse!! Og så hater jo jeg sprøyter de luxe! Var også redd at bedøvelsen ikke skulle fungerer og at de måtte legge meg i ordentlig narkose. Men det gikk bra. Det føltes som en evighet da de klippet i meg,men i realiteten var det bare noen minutter. Guttenmin, som var tv1, ble dratt ut først. Han sa ikke en pip, men jeg visste at alt var bra fordi min overlegesa følgende: Da henter vi ut den første tvilling. [dro han ut med mange trykkende bevegelser somkjentes veldig rar]. Og da tisser han!
Han ble så tatt vekk til undersøkelse med en gang. Så dro de min lille jente ut som skrek av full halsmed en gang.
Etterpå begynte de å sy meg sammen igjen.Sykepleier kom inn med begge rullet sammen som en burrito i et håndkle.
Jeg måtte så dra til oppvåkning, som skulle barevare i to timer til spinalbedøvelsen var ute. Menblodtrykket mitt var skyhøy, og det likte de ikke. Det endte med at jeg måtte vente i neste 6 timer og fikkikke se barna mine før kl 23 denne kvelden. Jeg holdte på å bli gænt! Men var overlykkelig da jeg endelig fikk se barna mine og legger på brystet. Deter en ubeskrivelig følelse å bli mamma!
Bilde:
How ?Min fødsel:
Navn på barnet: Storm
Kjønn:
Termin: 18.02.2021
Dato født: 29.12.2020
Uke+dag: 33+2
Klokkeslett: 17:07 begge
Fødested: SUS
Vekt: Storm: 2390 g, Saga 1770 g
Lengde: Storm 42 cm, Saga 40 cm
Hodeomkrets: Storm 33,5 cm, Saga 30 cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Etter å ha vært innlagt med alvorlig svangerskapsforgiftning i 2 1/2 uker så ting egentlig greit ut. Jeg fikk noen dager før fødsel permisjon til å reise hjem og se venner og familie. Ctg av tvillingene ble gjort hver morgen og kveld og hele veien het det at de to har det kjempe bra. Men morgen den 29.12.20 hadde jeg mange kynnere,noen mer heftige. Og hver gang jeg hadde en av de heftigere, sank Storm sin hjertefrekvens. Jeg gjorde jm oppmerksom på dette og hun ville gå snakke med en lege om det. Jeg ble så kjørt nede til føden forobservasjon. De observerte tilstanden i flere timer. Etter to timer kom det inn en lege og sa at de ser et mønster i dette, og om ikke dette ble bedre de neste timer- noe de syntes var usannsynlig- så skulle det blir KS i ettermiddag. Men de ville se litt til. Jeg ringte til pappaene (Ja, mine tvillinger har hver sinpappa), som kom begge med en gang fra jobb. Kl 15 kom legen inn igjen og sa at ja, de kunne forsåvidt vente, og hadde jeg vært uke 28/29 hadde de gjortdet. Men i og med at jeg hadde fåttlungemodningssprøyter (2 for en uke siden og siste denne morgenen i tilfelle), og at jeg hadde kommet så langt, så de ikke vits, da de måtte gå ut ifra at gutten min hadde reagert enda sterkere på skikkelige rier pluss at svangerskapsforgiftningsvekker morkake mer og mer. Så da skulle det blir KS i ettermiddag. Min favorittlege, som jobbet påpoliklinikken denne dagen var nesten ferdig for dagen, så jeg spurte han legen om ikke han kan gi beskjed til henne om KS og at jeg ønsket at hun var med. Hun kom inn til meg etter en halv time og sa at hun absolutt ikke skal gå hjem før mine to er født!Hun hadde jo vært med meg siden uke 14, så dette var veldig beroligende.
Kl 16:15 sirka ble vi hentet til operasjon. For en rarfølelse!! Og så hater jo jeg sprøyter de luxe! Var også redd at bedøvelsen ikke skulle fungerer og at de måtte legge meg i ordentlig narkose. Men det gikk bra. Det føltes som en evighet da de klippet i meg,men i realiteten var det bare noen minutter. Guttenmin, som var tv1, ble dratt ut først. Han sa ikke en pip, men jeg visste at alt var bra fordi min overlegesa følgende: Da henter vi ut den første tvilling. [dro han ut med mange trykkende bevegelser somkjentes veldig rar]. Og da tisser han!
Han ble så tatt vekk til undersøkelse med en gang. Så dro de min lille jente ut som skrek av full halsmed en gang.
Etterpå begynte de å sy meg sammen igjen.Sykepleier kom inn med begge rullet sammen som en burrito i et håndkle.
Jeg måtte så dra til oppvåkning, som skulle barevare i to timer til spinalbedøvelsen var ute. Menblodtrykket mitt var skyhøy, og det likte de ikke. Det endte med at jeg måtte vente i neste 6 timer og fikkikke se barna mine før kl 23 denne kvelden. Jeg holdte på å bli gænt! Men var overlykkelig da jeg endelig fikk se barna mine og legger på brystet. Deter en ubeskrivelig følelse å bli mamma!
Bilde:
ÅååååååååMin fødsel:
Navn på barnet: Storm
Kjønn:
Termin: 18.02.2021
Dato født: 29.12.2020
Uke+dag: 33+2
Klokkeslett: 17:07 begge
Fødested: SUS
Vekt: Storm: 2390 g, Saga 1770 g
Lengde: Storm 42 cm, Saga 40 cm
Hodeomkrets: Storm 33,5 cm, Saga 30 cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Etter å ha vært innlagt med alvorlig svangerskapsforgiftning i 2 1/2 uker så ting egentlig greit ut. Jeg fikk noen dager før fødsel permisjon til å reise hjem og se venner og familie. Ctg av tvillingene ble gjort hver morgen og kveld og hele veien het det at de to har det kjempe bra. Men morgen den 29.12.20 hadde jeg mange kynnere,noen mer heftige. Og hver gang jeg hadde en av de heftigere, sank Storm sin hjertefrekvens. Jeg gjorde jm oppmerksom på dette og hun ville gå snakke med en lege om det. Jeg ble så kjørt nede til føden forobservasjon. De observerte tilstanden i flere timer. Etter to timer kom det inn en lege og sa at de ser et mønster i dette, og om ikke dette ble bedre de neste timer- noe de syntes var usannsynlig- så skulle det blir KS i ettermiddag. Men de ville se litt til. Jeg ringte til pappaene (Ja, mine tvillinger har hver sinpappa), som kom begge med en gang fra jobb. Kl 15 kom legen inn igjen og sa at ja, de kunne forsåvidt vente, og hadde jeg vært uke 28/29 hadde de gjortdet. Men i og med at jeg hadde fåttlungemodningssprøyter (2 for en uke siden og siste denne morgenen i tilfelle), og at jeg hadde kommet så langt, så de ikke vits, da de måtte gå ut ifra at gutten min hadde reagert enda sterkere på skikkelige rier pluss at svangerskapsforgiftningsvekker morkake mer og mer. Så da skulle det blir KS i ettermiddag. Min favorittlege, som jobbet påpoliklinikken denne dagen var nesten ferdig for dagen, så jeg spurte han legen om ikke han kan gi beskjed til henne om KS og at jeg ønsket at hun var med. Hun kom inn til meg etter en halv time og sa at hun absolutt ikke skal gå hjem før mine to er født!Hun hadde jo vært med meg siden uke 14, så dette var veldig beroligende.
Kl 16:15 sirka ble vi hentet til operasjon. For en rarfølelse!! Og så hater jo jeg sprøyter de luxe! Var også redd at bedøvelsen ikke skulle fungerer og at de måtte legge meg i ordentlig narkose. Men det gikk bra. Det føltes som en evighet da de klippet i meg,men i realiteten var det bare noen minutter. Guttenmin, som var tv1, ble dratt ut først. Han sa ikke en pip, men jeg visste at alt var bra fordi min overlegesa følgende: Da henter vi ut den første tvilling. [dro han ut med mange trykkende bevegelser somkjentes veldig rar]. Og da tisser han!
Han ble så tatt vekk til undersøkelse med en gang. Så dro de min lille jente ut som skrek av full halsmed en gang.
Etterpå begynte de å sy meg sammen igjen.Sykepleier kom inn med begge rullet sammen som en burrito i et håndkle.
Jeg måtte så dra til oppvåkning, som skulle barevare i to timer til spinalbedøvelsen var ute. Menblodtrykket mitt var skyhøy, og det likte de ikke. Det endte med at jeg måtte vente i neste 6 timer og fikkikke se barna mine før kl 23 denne kvelden. Jeg holdte på å bli gænt! Men var overlykkelig da jeg endelig fikk se barna mine og legger på brystet. Deter en ubeskrivelig følelse å bli mamma!
Bilde:
GRATULERER - Endelig!!! Nydelige barn, du har gjort en fantastisk jobb!! Mirakler Kos deg å nyt tiden, mamsen