Min fødsel !OBS TW!
Navn på barnet: Josefine
Kjønn: Jente
Termin: 09.08
Dato født: 04.08
Uke+dag: 39+5
Klokkeslett: 07.29
Fødested: Bærum sykehus (vestre viken)
Vekt: 4010 gram
Lengde: 53 cm
Hodeomkrets: 34 cm
Forløsningsmetode: Keisersnitt (akutt)
Smertelindring: Forsøk på fødsel: epidural og lystgass, keisersnittet: spinalbedøvelse + 100 andre greier………..
!TW!
Annet du ønsker å fortelle: Lørdag dag trodde jeg det lakk fostervann, i tillegg kom det gammelt blod. Dro for en sjekk på føden og de sjekker vaginalt med spekulum og ultralyd- det er proppen som holder på å løsne. Lørdag kveld begynner det å komme modningsrier som er helt uregelmessige, men veldig vonde og langvarige. Etter å ha holdt på hele søndag, ringte jeg føden på mandag igjen. Da hadde jeg så og si ikke sovet pga voldsomme smerter. De ber meg ta en varm dusj og slappe av, de vil ikke sjekke opp der i et tilfelle det blir verre og vondere. Jeg kan få sove over hvis det er bedre, men valgte å reise hjem fordi jeg var så sliten og lei meg, ville heller være med samboeren. Natt til tirsdag er smertene så konstante, så tirsdag morgen ringer jeg føden eeenda en gang - da sa de at jeg kunne ta med samboeren min. Vi kommer inn tirsdag morgen og da har jeg fått 2 cm åpning. I løpet av dagen blir det rier og åpningen skjer relativt raskt, innen kl 23 den kvelden har det blitt 9 cm. Men den siste mc’ern vil ikke komme, så de setter meg på riedrypp. Jenta kommer seg ikke helt med i bekkenet, hun ligger i tillegg litt feil så det var viktig at hun klarte det så de kunne hjelpe henne ut med vakuum. Etter ca 8 timer med heftige og hyppige rier i tillegg til pressing for å prøve å få henne lenger ned, får jeg feber og infeksjon, lille jenta for kjempe høy puls og fødselslegen sier at vi må bare ta henne ut nå. Lille snuppa har ligget og stanga hodet i bekkenet mitt i flere timer i forsøk på å komme seg ut… de kjører meg inn på operasjonssalen, gir meg spinalbedøvelse og starter med keisersnittet. Etter 30 minutter fra avgjørelsen, kom hun ut. Jeg mista 3 liter blod fordi hun lå så feil, så på vei ut revna hun opp livmora mi. Samboeren min ble med jenta ut og fikk henne på brystet. Jeg var så dårlig og trengte blodoverføring i tillegg til at de måtte få kontroll på livmoren før de sydde igjen, så jeg fikk ikke sett henne på 6,5 timer. Var helt forferdelig, og tidene i barsel har vært tunge, men vi er begge friske og alt etter dette har gått veldig bra. Jeg er relativt immobil etter 4 dagers kamp, men samboeren min og sykehuset tar veldig godt vare på oss. Vi blir nok en liten stund til på barsel siden vi trenger litt ekstra observasjon og oppfølging, men vi gleder oss veldig til å komme hjem <3
dette er heldigvis ikke vanlig, men det var litt av en tøff opplevelse, spesielt som uerfaren og ureflektert førstegangsfødene.
Bilde:
termin 7 august å venter i spenning hver dag nå 
