Navn på barnet: Angelica Louise
Kjønn: Jente
Uke + dag: 40+0
Dato født: 25.03.2018
Klokken: 22:23
Fødested: Kvinneklinikken Bergen, Storken.
Vekt: 3470gr
Lengde: 50 cm
Hodeomkrets: 35
Forløsningsmetode: Vaginal
Annet du vil fortelle: Begynte å murre med mensensmerter i stallen under jobbingen der. Tenkte ikke over at det kunne være noe på gang, siden jeg gikk med mensensmerter og kynnere hver dag. Vi kjørte mot byen ca i 14 tiden en gang. Skulle på middag til svigers kl 15. Når jeg kjørte, og hele veien inn, så la jeg merke til at mensensmertene kom i tak, og jeg merket at knokene mine strammet seg igjen fingrene holdt hardt i rattet mens takene holdt på. Tenkte vel igrunn at "Nei, dette er vel bare sånne falske greier som jeg hadde helgen 10 og 11 mars.
Kjente at takene ikke gav seg. At de hele tiden kom tilbake. At jeg kunne omtrent telle takten. Valgte å ikke si noe til samboeren, i tilfelle dette også bare var falske.
Inne hos svigers spiste vi middag, hele tiden med takene gående stadig lengre og stadig sterkere. Kroppen min ble anspent hver gang de kom, og jeg konsentrerte meg på pust og spendte fra mot gulvet. Ingen visste at jeg hadde det vondt, og jeg skjulte det temmelig godt.
Etter middagen, så satte jeg meg for meg selv i en krok med spisebordet og brukte rieklokke for å måle. Når riene kom hvert 2 minutt og varte i alt fra 35-47 sekund (hovedsakelig 35 sekund hver) så bestemte jeg meg for å si til samboer at "Jau du, jeg tror jeg har rier gitt ". Vi avtalte i det skjulte, uten at familien tilstede fikk vite det, at min far og stemor skulke hente fødebagen og helsekortet mitt hjemme, og når de kom tilslutt, så kjørte vi til KK. Da vi kom frem til KK, var klokken ca 19:30. 19:45 ca ble jeg målt til å være 3-4 cm åpning. Jeg tenkte "FAEN, jeg blir sendt hjem akkurat som sist".
Sånn ble det ikke. Riene ble veldig intense veldig fort. De kom tettere og varte lengre.
Jeg spurte om jeg kunne få gå i badekaret. Det fikk jeg. Var glad for det siden jeg ikke rakk det forrige gang.
Det var deilig å slappe av i badekar mellom riene. De var utrolig sterke syns jeg. Veldig intense.
Jeg kom til et sted veldig raskt i badekaret hvor jeg følte trykk/press. Da mente jordmor at jeg burde komme opp og legge meg på senga, for fikk ikke føde i badekaret. Riene var vannvittig sterke. Fikk 30 minutt i badekaret sa jordmor.
Lå og kjempet med riene, og var konsentrert. Jeg fikk trykketrang, og kjente at det allerede nærmet seg noe. Jordmor mente at det kunne se ut til at det ville bli et søndags barn. Under vaktskifte så hadde de oppdatering og briefing av kveldsvakten inne på mitt rom, siden det var stor sjanse for at noe skjedde rimelig snart. Da var klokken 21:45. Vannet gikk klokken 22. Ting var heftig. Jeg presset, men usikker på hvor mange pressrier jeg hadde før ho kom ut 22:23. Veien dit føltes så rask og intenst. Jordmor skrev i min journal at jeg fødte på 23 minutt, da de regnet fødselslengden fra vannet gikk til ho var ute. Jeg var utkjørt og rimelig sjokka. Hadde tusenvis av tanker, følelser og inntrykk. Men lå brått med ei lita, veldig våken jente på brystet som stirret på meg med blå veldig dype øyne.....og DA ble jeg forelsket
Bilde:
