Jeg skrev det, og det var veldig nyttig for oss1
Samtlige mennesker som var innom rommet vårt i løpet av de 67 timene jeg fødte hadde lest det, og de tok hensyn til alt de kunne, og takket oss for brevet, fordi det gjorde jobben deres mye lettere.
Vi skrev bl.a hva vi ønsket ifht å ha så få folk som mulig på rommet, at jeg var dekket til mest mulig, at jeg ville føde i badekar osv.
Jeg fikk ikke født i badekar, men det var jo ikke deres feil.
Etterhvert dreit jeg i mesteparten av det som stod der, men det var godt å vite at vi slapp å fortelle dem ting "i kampens hete."

Mannen miin var også glad for at han slapp å huske på så mye, da han hadde nok med å ta vare på meg.
Vi skrev også om sen avnavling, men det hadde vi ikke behøvd, for det er standard prosedyre overalt nå.

Jeg ønsket ikke epidural (i brevet), men etterhvert var det helt nødvendig, så da tok jeg imot det.
De visste også at det ikke var noen vits i å foreslå "tulleprosedyrer" for smertelindring, da jeg enten ville ha noe som faktisk funker, eller ikke noe.
Skriv akkurat hva du føler for, og levér det når du skal på OUL, eller bare send det inn til føden.
Ha med deg et eksemplar i fødebagen/veska også.
Et fødebrev er ingen oppskrift, og det vet jordmødrene/legene også.
Det er dog mange variabler under en fødsel, og noen sliter f.eks med å si at de helst ikke vil ha mannlig lege, hvis legen først står der.
Da er det fint å ha levert fødebrev med en gang man kommer inn/på forhånd.
Man er ikke noe mindre åpen for at ting kan skje selv om man leverer et fødebrev.
