Fødeavdelingen

[Katta]

Har jeg sagt at det er feil eller galt at dem hyler? Jeg skjønner ikke helt vitsen med å ligge i timesvis og hyle nei, for meg hadde det nok gjort ting ti ganger værre!

Nei, du har ikke sagt det, jeg sier det. jeg tipper jeg enten kommer til å være helt stille eller banne og skrike så alle rundt blir sjokkerte - og sånn blir det bare altså. Jeg gruer meg nok til fødsel fra før, så jeg har ikke kapasitet til å tenke på om det er bortkasta energi. Jeg skjønner at det er irriterende for de rundt, og at man kan bli stressa hvis man holder på å føde sjøl - men da tenker jeg det er greit å huske på at smerte oppleves og takles forskjellig! Det var egentlig poenget mitt, vil man brøle og hyle gjør man det, foretrekker man å holde smertene inni seg gjør man det..

 

[Caressa]

Det er jo faktisk sånn at man ikke alltid kan kontrollere hvilke lyder som kommer ut under en fødsel. Med min første hadde jeg null kontroll på urbrølene jeg gav fra meg.... Skulle så absolutt vært de foruten, men var veldig glad for at det ikke var andre fødende inne den natta!

Signerer denne! Hadde en hard og lang fødsel uten smertestillende i fjor med nr 2, måtte stå og skreve over prekestolen mot slutten fordi hun aldri kom ned i bekken - og det var så ubeskrivelig vondt at jm og mannen måtte dra i hvert sitt bein, for jeg klarte ikke. Og DA, hylte jeg - ja! Hadde aldri trodd jeg skulle gjøre det, men det var så forferdelig smertefullt! Jeg brølte som en løve, kunne ikke kontrollere det. Det var så ille.. Så jeg blir litt fornærmet og småirritert når jeg hører sånne kommentarer om kvinner som hyler, og at - herregud at det går an liksom... Ingen vet hva den bestemte kvinnen gjennomgikk i sin fødsel, eller hennes smerte! Forstår angsten det kan gi førstegangsmødre, opplevde det selv med nr 1, masse skrik fra naborommet.. Men jeg hadde en urkvinnefødsel med mye utfordringer og den varte i 24 timer, og jeg er bien stolt av meg selv - og mine "brøl" ;-)

 

[Caressa]

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så mye verre å lese det på et forum enn å høre det/se det på tv? De sier jo det på "one born" hele tiden! "Det eneste du oppnår med å hyle slik er en sår hals" Det er jo ikke snakk om grynt, stønn og et lite brøl nå og da men konstant hyling. Se litt på de fødeprogramma så skjønner dere hva jeg mener...

Ja, og det vet vi jo alle! Og prøver i det lengste å ikke gjøre det, men når du utsettes for en smerte så sterk at du tror du faktisk skal dø, ja presser du OG skriker samtidig - iallfall jeg. Det er UMULIG å kontrollere. Og syns det er unødvendig å drive å skrive sånn på ett forum, gjøre narr av det.. Veldig unødvendig!

 

[Krica]

Jeg tror ikke hylene trenger å ha noe med hvor vond fødselen er jeg. Smerte er subjektiv, og noen takler det med å gå inn i seg selv, men andre hyler. Det som er sikkert er at det verste og mest skremmende er når man føler man mister kontroll og ikke greier å holde seg rolig og jobbe med smertene. Tror det er det mange kvinner gjør når de befynner å hyle, de mister kontroll. Jordmor vet at dette er verre for kvinnen, og prøver da selvfølgelig å få henne til å slutte. Handler nok ikke om at de blir irriterte, eller ikke tåler å høre det, de vet bare at det ikke er noe vits.

 

[HeltPåTur]

Jeg tror ikke hylene trenger å ha noe med hvor vond fødselen er jeg. Smerte er subjektiv, og noen takler det med å gå inn i seg selv, men andre hyler. Det som er sikkert er at det verste og mest skremmende er når man føler man mister kontroll og ikke greier å holde seg rolig og jobbe med smertene. Tror det er det mange kvinner gjør når de befynner å hyle, de mister kontroll. Jordmor vet at dette er verre for kvinnen, og prøver da selvfølgelig å få henne til å slutte. Handler nok ikke om at de blir irriterte, eller ikke tåler å høre det, de vet bare at det ikke er noe vits.

og jeg VET at det har noe å gjøre med hvor vond fødselen er.. - for jeg har opplevd begge deler. Første fødsel som selvfølgelig var ubeskrivelig vond, men ikke SÅ jævlig at jeg måtte skrike. Jeg klarte å holde meg rolig, og ikke lage en eneste lyd. MEN med nr.2 var det så inn i graaanskauens vondt at alle verdens ord blir for svake til å beskrive. Trodde HELT seriøst at noe var spinn hakka galt og at jeg skulle dø hvert sekund, og ingen forstod det. Det kjentes som om alle innvoller i hele kroppen revnet, at jeg ble saget opp med motorsag fra innsiden og at skambeinet mitt skulle knuse i 1000 biter på en og samme tid- hvis det kan beskrive litt av smerten.. og JA, da SKREIK og BRØLTE jeg.. ikke pga måten jeg takler smerte på, men fordi det var en fødsel som var MINSt 10 ganger mer vond enn den første!! så jo, smertene under en fødsel varierer noe ekstremt!

 

[Marianne6788]

Det første jeg hørte da jeg kom inn på fødeavdelingen (for å føde min første) var ei dame som skreik heeeelt forferdelig. Må innrømme at jeg ble litt skremt da ja heldigvis gikk min fødsel veldig fint, og jeg skrek ikke en eneste gang ;-) alle har vel sin egen måte å takle smerte på. Noen skriker, andre ikke

 

[Krica]

og jeg VET at det har noe å gjøre med hvor vond fødselen er.. - for jeg har opplevd begge deler. Første fødsel som selvfølgelig var ubeskrivelig vond, men ikke SÅ jævlig at jeg måtte skrike. Jeg klarte å holde meg rolig, og ikke lage en eneste lyd. MEN med nr.2 var det så inn i graaanskauens vondt at alle verdens ord blir for svake til å beskrive. Trodde HELT seriøst at noe var spinn hakka galt og at jeg skulle dø hvert sekund, og ingen forstod det. Det kjentes som om alle innvoller i hele kroppen revnet, at jeg ble saget opp med motorsag fra innsiden og at skambeinet mitt skulle knuse i 1000 biter på en og samme tid- hvis det kan beskrive litt av smerten.. og JA, da SKREIK og BRØLTE jeg.. ikke pga måten jeg takler smerte på, men fordi det var en fødsel som var MINSt 10 ganger mer vond enn den første!! så jo, smertene under en fødsel varierer noe ekstremt!

Derfor skrev jeg at ikke TRENGER å ha noe med hvor vond fødselen er. For deg så hadde det, men du kan jo ikke vite hvordan andre takler samme smerte som deg, selv om du har hatt ulike erfaringer med fødselene.

 

[Marlene_94]

Jeg begynte å se på fødeavdelingen i fjor, ettersom venninnen min ventet barn da. Og etter det fortsatte jeg å se på det av en merkelig grunn og syns det bare var unikt og koselig. Mens nå sitter jeg å gråter av det som er vakkert og blir små redd av de som hyler, må ha hastekeisersnitt etc. Hehe

 

[HeltPåTur]

Dette blir bare dumt over og ut

 

[cco]

Jordmor ba meg rope litt forrige runde, da jeg presset og jobbet bedre når jeg ikke sto/hang/turnet i prekestolen og samtidig konsentrerte meg om å være stille.. sto og sa 'au-au-auuu - au-au, det gjør så vondt', og knep igjen munnen når pressriene kom.. hehe.. ble nok litt mer effektivt når jeg sluttet å tenke på hva som var 'rett' å gjøre og i stedet bare lot kroppen jobbe.. mener å huske at samboern ropte litt han også. Uten at jeg helt skjønner hva det var godt for, hehe..

 

[eimi]

Jordmor ba meg rope litt forrige runde, da jeg presset og jobbet bedre når jeg ikke sto/hang/turnet i prekestolen og samtidig konsentrerte meg om å være stille.. sto og sa 'au-au-auuu - au-au, det gjør så vondt', og knep igjen munnen når pressriene kom.. hehe.. ble nok litt mer effektivt når jeg sluttet å tenke på hva som var 'rett' å gjøre og i stedet bare lot kroppen jobbe.. mener å huske at samboern ropte litt han også. Uten at jeg helt skjønner hva det var godt for, hehe..

Det er jo sikkert ikke for uten grunn at kulestøtere/sleggekastere og diskoskaster+++ brøler når de kaster tenker jeg! (uten sammenligning forøvrig altså...) Tenker bare at det ikke trenger å være negativt å lage litt lyd heller... Tror forsåvidt man må skille mellom ulike typer hyling/roping under en fødsel: for eksempel negativ "hyling" som tærer på kreftene og ikke leder til noe, og positiv "hyling", der det hjelper på fødselen. Positiv hyling/roping kan jo være både kontrollert og ukontrollert. Som du sier var det bevisst fra din side å rope med kroppen. Til meg var det ukontrollert brøling under pressriene (ikke ellers), men samtidig følte jeg at det skjedde i samarbeid med kroppen, slik at det ble positiv effekt ut av det. Ukontrollert roping er altså ikke nødvendigvis bare negativt...

 

[cco]

Det som er rett for noen er ikke rett for andre, og man kan planlegge i "huet og rævva" og se for seg hvordan fødselen blir, hehe, og så ender man stort sett opp med at det hele blir noe helt, helt annet

Jeg tror det er viktig å kjenne på egen kropp og setting hva som blir riktig, og egentlig bare "drite i" hva man har tenkt på forhånd.. blir det slik at man gauler så det klirrer i vinduene når "urkvinnen" slipper til, ja, da var det nettopp det som var rett for DEG i den settingen.. lar man bannskapen ta overhånd, og har noen gloser man slipper av seg innimellom slagene, ja, så er det nok helt vanlig at det skjer det også..

Jeg "meldte meg ut" de siste timene i aktiv fødsel, og hadde fokus innover.. hørte hva som ble sagt og gjort, men samtidig hadde jeg evig, evig nok med det som skjedde med egen kropp.
Det var etter at jeg hadde sagt "nei, jeg kan jo ikke holde på å rope sånn her" mellom et par pressrier, og fokuserte på å være stille de par neste riene, at jordmor sa, "du skal nå bare rope i vei, du presser mye bedre da"

Vurderer alvorlig epidural neste runde (selv om det jo kan skje mye endringer på tankefronten fram til bønna er klar til å komme ut , da det var inn i djevelsk vondt å føde sist.. (hadde da kun lystgass fram til pressriene begynte..). Men samtidig så er det utrolig hvor fort man glemmer smerten når man får verdens beste premie opp på brystet sitt <3

hihi, kjenner jeg gleder meg, jeg