Det er lov å være lei seg, frustrert, motløs++CD4
I dag har jeg en nokså tung dag, blitt skikkelig syk, datteren min er syk. Og aborten er på full fres. Mye vondere denne gangen enn sist, selvom det var medisinsk abort. Har knapt fått sove de siste to nettene pga smerter. Og er skikkelig lei meg for å ha mistet denne også, det var lissom ønsket og håpet om å bli gravid på nytt som fikk meg igjennom alt det styret og lange prosessen etter MA'en. Jeg var så lykkelig for at det endelig var over og nå sitter jeg her igjen og blør... og må hoppe over en syklus for å ta blodprøver. Og jeg ser månedene bare flyr forbi.. kommer jeg i det hele tatt til å bli gravid igjen før året er omme? Kommer den til å sitte? I dag sliter jeg litt med motivasjonen... beklager skikkelig depressivt innlegg
Og å stå over en syklus, når alt man vil er å bli gravid igjen, føles som en hel evighet!
God bedring til dere alle! Og så håper jeg smertene roer seg og at kroppen snart har ryddet opp