Få et barn til

Momof2

Betatt av forumet
Hei.
Jeg har to fantastiske barn, fra høsten har jeg 2 skolebarn.

Jeg har siste året følte savnet om en til.
Mannen min mener to holder og jeg respektert det og prøvd å legge vekk tanken om en til. Men savnet av en til dukker opp hele tiden. Jeg føler 3 er perfekt!

Noen som har tips til å komme over ønske om et til å akseptere at det kun blir de to fantastiske barna jeg har.
 
Jeg fikk tredje for et år tid siden. Anbefales :-) godt at de to eldste er blitt større og mindre krevende. Mye lettere den siste babyen. Nesten som det frister med en fjerde…. Jeg var ikke sikker på om jeg ville ha en tredje, vi endte opp med å bare bestemme oss for å få en tredje, var ikke babysyk. Tror du vil angre om du ikke får en til hvis du har lyst på en. Kan du ikke få mannen din med på en til da? Enn hvis du gir han litt tid på å kjenne på det?
 
Jeg har ingen tips egentlig, men jeg kunne også tenke meg et tredje barn, men mannen min sier nei.. Tror ikke han kommer til å endre mening dessverre, enda yngste bare er 10 mnd.
Så man får heller sette opp lister over ting som blir vanskeligere å gjøre med 3 barn, frihet man har når man ikke har baby og småunger lenger. Fylle tida med ting som man liker å gjøre og som ikke er like enkelt å gjøre når man er i småbarnsfasen.
For min del kjenner jeg at det er uaktuelt å begynne på ny runde med småbarn da, det skal være nå eller aldri. Men, som sagt tviler jeg på at mannen min kommer til å synes det er en god ide. Og det er jo alltid den som ikke vil ha barnet som bestemmer, føler jeg :p
 
Her ønsket jeg meg også det tredje barnet etter at de to eldste begynte på skolen. Mannen (nå eksen) gikk med på det, og da gutten ble født innså vi hvor egoistiske vi følte oss! Han ble jo desidert minst i hele familien. Ingen å leke med av familie, og han ville nok føle seg mye alene opp i gjennom. Resultatet ble enda et barn, slik at de i det minste har hverandre (det skiller 17mnd) og samlivsbrudd mellom eksen og meg…
 
Jeg verdsetter friheten av å ha «store» barn. Minste begynner på skolen til høsten, og aldri i livet om jeg ville begynt på nytt med våkenetter og alt styret det er. Skal sies at jeg mistrivdes veldig med babytiden ;)
 
Har termin med minste på lørdag som kommer.

De to store mine (9 og 11 år) gleder seg veldig.
Samboers yngste gleder seg også veldig, litt usikker på med samboers eldste. Har ikke hørt h*n si: jeg gleder meg, men det har heller ikke blitt ytret et eneste negativt ord så vidt jeg vet.

Store barn er forresten skikkelig luksus :)

Ja det blir en baby helt for seg selv som minst i familien. (En til etter denne babyen har ikke engang vært oppe til diskusjon så langt.)
det er umulig å spå hvordan det vil gå, men jeg håper jo veldig at ikke denne babyen blir ensom av å være den minste i familien og som ikke har noen i nær alder som de to store mine.

jeg har selv ei søster som er 9 år yngre enn meg, og hun har alltid syntes det var helt perfekt å være minst i familien og har aldri ønsket seg yngre søsken i det hele tatt.
 
Jeg verdsetter friheten av å ha «store» barn. Minste begynner på skolen til høsten, og aldri i livet om jeg ville begynt på nytt med våkenetter og alt styret det er. Skal sies at jeg mistrivdes veldig med babytiden ;)
Jeg gleder meg så til yngste begynner på skolen( 4,5 år) og jeg er ferdig med små barn. Er så ferdig med babyer og barnehagebarn og skjønner ikke folk som ønsker å begynne på nytt igjen:P
 
Jeg har ingen tips egentlig, men jeg kunne også tenke meg et tredje barn, men mannen min sier nei.. Tror ikke han kommer til å endre mening dessverre, enda yngste bare er 10 mnd.
Så man får heller sette opp lister over ting som blir vanskeligere å gjøre med 3 barn, frihet man har når man ikke har baby og småunger lenger. Fylle tida med ting som man liker å gjøre og som ikke er like enkelt å gjøre når man er i småbarnsfasen.
For min del kjenner jeg at det er uaktuelt å begynne på ny runde med småbarn da, det skal være nå eller aldri. Men, som sagt tviler jeg på at mannen min kommer til å synes det er en god ide. Og det er jo alltid den som ikke vil ha barnet som bestemmer, føler jeg :p

Jeg er der du er Veivalsa, bare at min nummer to straks blir 6 måneder. Jeg er nesten desperat etter et tredje barn. Mannen er ikke så gira, og hvis vi skal ha et tredje barn så må det skje ila de neste to årene kjenner jeg. Dette både på grunn av vår alder og fordi jeg vil ha nærhet i alder på flokken min.
 
Jeg gleder meg så til yngste begynner på skolen( 4,5 år) og jeg er ferdig med små barn. Er så ferdig med babyer og barnehagebarn og skjønner ikke folk som ønsker å begynne på nytt igjen:p

fatter ikke jeg heller, godt vi er forskjellige :D så deilig bare det å kunne dra på butikken mens de er alene hjemme, slippe å krangle om at de må liksom :p aldri om jeg gir ifra meg selv den friheten igjen ;)
 
fatter ikke jeg heller, godt vi er forskjellige :D så deilig bare det å kunne dra på butikken mens de er alene hjemme, slippe å krangle om at de må liksom :p aldri om jeg gir ifra meg selv den friheten igjen ;)
Jeg er også veldig glad mine er store. Men er liksom babysjuk hele tiden ‍♀️
 
Her gikk vi for tre og travelt da jeg har en på skole en i bgh og en baby. Men fytti så koselig og de kan gå i sammen for å glede en av de andre så jeg tenker ta en runde eller to til med partner
 
Her gikk vi for tre og travelt da jeg har en på skole en i bgh og en baby. Men fytti så koselig og de kan gå i sammen for å glede en av de andre så jeg tenker ta en runde eller to til med partner

Jeg er sikkelig fristet. Men tenker på de to jeg har, jeg føler meg veldig egoistisk fordi de allerede har lange dager i Bhg og sfo/skolen. Men får liksom ikke vekk ønske om en til heler.
 
Jeg er sikkelig fristet. Men tenker på de to jeg har, jeg føler meg veldig egoistisk fordi de allerede har lange dager i Bhg og sfo/skolen. Men får liksom ikke vekk ønske om en til heler.

men vil de få lengre om dere får enda et barn? Har også dårlig samvittighet for det men jeg henter de så fort jeg kan og har aldri hatt noe særlig med fri uten å hente de. Etterhvert kan de gå hjem selv og får da kortere dager
 
men vil de få lengre om dere får enda et barn? Har også dårlig samvittighet for det men jeg henter de så fort jeg kan og har aldri hatt noe særlig med fri uten å hente de. Etterhvert kan de gå hjem selv og får da kortere dager

Dagene blir da ikke lengre, men det blir jo selvfølgelig mer tid å dele på om de er tre. Men jeg tenker det er også mye kjærlighet som vil oppstå.
Men skolebarn trenger jo masse oppfølging av lekser, trening og venner på besøk. Så det krever jo mye mer.
Jeg har flere søsken og vil jo gjerne at barna mine også skal kunne ringe og ta en prat med hverandre når de er eldre.
Men negative siden er jo at jeg ofte er alene med de i helgene og hverdager da mannen jobber lenge, så blir liksom å dra med alle tre over alt.
 
Dagene blir da ikke lengre, men det blir jo selvfølgelig mer tid å dele på om de er tre. Men jeg tenker det er også mye kjærlighet som vil oppstå.
Men skolebarn trenger jo masse oppfølging av lekser, trening og venner på besøk. Så det krever jo mye mer.
Jeg har flere søsken og vil jo gjerne at barna mine også skal kunne ringe og ta en prat med hverandre når de er eldre.
Men negative siden er jo at jeg ofte er alene med de i helgene og hverdager da mannen jobber lenge, så blir liksom å dra med alle tre over alt.

vi har tre jeg er mye alene med de både i ukedager og helg.

så ja må av og til dra på alle tre men de blir vant med det og vil bli med om de ikke trenger for de er ikke vant å gå alene.
Eldste vil jo en dag være hjemme alene slik jeg kan følge en kun to ut og ikke alle tre samtidig.

med minste nå kan jeg få litt tilsyns hjelp hjemme sånn jeg kan ta dusj alene, de hjelper med mating ol så er hjelp med flere også.

så minus og pluss med alt og kjærligheten mellom de er ubetalig
 
vi har tre jeg er mye alene med de både i ukedager og helg.

så ja må av og til dra på alle tre men de blir vant med det og vil bli med om de ikke trenger for de er ikke vant å gå alene.
Eldste vil jo en dag være hjemme alene slik jeg kan følge en kun to ut og ikke alle tre samtidig.

med minste nå kan jeg få litt tilsyns hjelp hjemme sånn jeg kan ta dusj alene, de hjelper med mating ol så er hjelp med flere også.

så minus og pluss med alt og kjærligheten mellom de er ubetalig
Hvor gamle er dine? Du virker som forbilde for meg
 
Hvor gamle er dine? Du virker som forbilde for meg

eldste er 7 og går 2 kl, mellomste er 3 i bgh og minste 7
Mnd.

har valgt å gå hjemme i ulønnet til bgh start også full jobb med en mann som pendler men det går fint.

tenker har du lyst er det travelt og slitsomt i en periode men det gir også mye. Jeg prioriterer hardt av og til men i helger finner vi på å gå på lekeplasser alle fire og koser oss:)
 
Veldig glad vi fikk tredje, et nydelig tilskudd.

alltid sagt to til tre, men nå jobber jeg får å få med mannen på en fjerde
 
Vi tenkte ja til nr 3. men så måtte vi tenke logisk. Et barn på under 1 år som må i barnehagen ellers går ikke økonomien. 5 nye år i barnehagen, vil si mer utgifter. Så vi bestemt oss for at to er nok.
 
Jeg tror at når man kjenner på lengten etter et barn til så er det vanskelig å få den følelsen til å gå over, men man må jo være to om det. Kanskje mannen din endrer mening om noen år eller kanskje du etterhvert syns det er godt at de blir større og at med hobbyer og fullt kjør så blir det nok allikevel :)
Jeg var helt ferdig med babyproduksjonen og det er så digg at alle barna er mer selvstendige og mestrer så mye av hverdagsrutinene på egenhånd. Våre barn er med på fotball, turn og korps så når mannen begynte å snakke om en til lo jeg og sa "no way" vi er SÅ ferdige. Etter han hadde snakket om det i nesten ett år ble jeg med på tanken, og etter å ha veid ups and downs og argumentert begge veier oss i mellom i 7 mnder har vi slutta på prevensjon og unge nr 4 er hjertelig velkommen
 
Back
Topp