Etternavn

Vi har ikke hatt behov for denne diskusjonen ift. barna sitt navn da vi er gift og har samme etternavn.
Men da vi giftet oss tok jeg hans navn rett og slett fordi jeg synes det er finere og mer sjeldent enn mitt etternavn som var ett av de vanligste og kjedeligste etternavnene i Norge. Det var mitt eget valg - han var også villig til å ta mitt navn, men vi var begge enige om at hans var finere. Det blir jo litt samme greia tenker jeg. Man må nesten velge det man synes er finest og passer best uavhengig av hva som er "vanlig praksis". Personlig ville jeg nok kanskje valgt det fineste/mest spesielle som etternavn.

Men det er jo selvfølgelig en veldig vanskelig diskusjon dersom begge har lyst til å bruke sitt eget navn. Jeg tenker det også er viktig å forsøke å lytte til ham og ikke avfeie ham helt. Kanskje prøve å komme til bunns i hvorfor han ønsker å ha sitt eget navn som etternavn. Er det bare på grunn av "vanlig praksis" eller betyr det noe spesielt for ham? Hvis det er bare på grunn av prinsipp om at barnet skal ha fars navn, så mener jeg personlig at det ikke er et godt nok argument.
 
Sniker. Er dere gift? Hvis ikke, så kan du informere at da får barna mors etternavn. Det er det som er standarden.
Ikke gift - men har hatt samme diskusjonen i et par år allerede om hva vi skal hete når vi eventuelt gifter oss:bored: Blir ikke enige da heller. Har sagt til han at barna får mitt etternavn om vi ikke blir enige, men det er jo ikke særlig hyggelig. Nå håper jeg litt på at han skal endre mening etter fødselen - ellers får nok tvillingene forskjellige etternavn!
 
Vi har ikke hatt behov for denne diskusjonen ift. barna sitt navn da vi er gift og har samme etternavn.
Men da vi giftet oss tok jeg hans navn rett og slett fordi jeg synes det er finere og mer sjeldent enn mitt etternavn som var ett av de vanligste og kjedeligste etternavnene i Norge. Det var mitt eget valg - han var også villig til å ta mitt navn, men vi var begge enige om at hans var finere. Det blir jo litt samme greia tenker jeg. Man må nesten velge det man synes er finest og passer best uavhengig av hva som er "vanlig praksis". Personlig ville jeg nok kanskje valgt det fineste/mest spesielle som etternavn.

Men det er jo selvfølgelig en veldig vanskelig diskusjon dersom begge har lyst til å bruke sitt eget navn. Jeg tenker det også er viktig å forsøke å lytte til ham og ikke avfeie ham helt. Kanskje prøve å komme til bunns i hvorfor han ønsker å ha sitt eget navn som etternavn. Er det bare på grunn av "vanlig praksis" eller betyr det noe spesielt for ham? Hvis det er bare på grunn av prinsipp om at barnet skal ha fars navn, så mener jeg personlig at det ikke er et godt nok argument.
Det har jeg gjort. Han sier det er viktig for han fordi det er hans navn, samt at han føler det forventes at barna får hans navn fordi han er mann.

Jeg syns det er tøft med menn som tar kvinnens etternavn - selv om det ikke burde være noe mer uvanlig enn motsatt. Men 8 av 10 kvinner tar mannens etternavn ved giftermål, så akkurat ved navnevalg er det vel ikke helt likestilling ennå. Forsking viser også at menn forventer at de skal beholde sitt etternavn..

https://forskning.no/kjonn-og-samfunn-likestilling/menn-tar-etternavnet-sitt-for-gitt/460758
 
Jeg har etternavn etter min mor.
Da vi giftet oss, tok vi begge navnene - der mitt ble mellomnavn. Vi har to veldig like etternavn, så jeg måtte til slutt innrømme at klangen ble best slik. Barnet skal selvsagt ha samme etternavn som oss. :)
 
Vi begge har unike etternavn, men jeg er ikke storfan av to etternavn så blir til at det blir hans etternavn fordi han nekter mitt og jeg orker ikke diskusjonen haha! Barnet får heller velge hun blir 18 tenker jeg :)
 
Ikke gift - men har hatt samme diskusjonen i et par år allerede om hva vi skal hete når vi eventuelt gifter oss:bored: Blir ikke enige da heller. Har sagt til han at barna får mitt etternavn om vi ikke blir enige, men det er jo ikke særlig hyggelig. Nå håper jeg litt på at han skal endre mening etter fødselen - ellers får nok tvillingene forskjellige etternavn!
Dere kan også bare bytte etternavn begge to :p Min mor og hennes mann gjorde det slik da de giftet seg, de la bare til et ekstra etternavn på begge to som var helt nytt for dem begge, og som de likte. Så nå har de nytt, felles etternavn :joyful:
 
Her blir det mitt etternavn som mellomnavn, og hans etternavn som etternavn. Vi har begge sjeldne navn, men hans navn er så sjeldent at det står på en eller annen fredet liste.. man må søke om å få ta det navnet osv osv..:wacky: Vi har snakket litt om dette med navn, og han har to barn fra før som har hennes navn som mellomnavn og hans som etternavn. Vi ønsker å gifte oss, og begge vil da ta mellom og etternavn i samme rekkefølge som vårt felles barn. Jeg føler dette tydeliggjør at det er han og jeg som er sammen nå, ved at vårt felles barn heter det samme som oss begge to. Samtidig som hans «særkullsbarn» har samme etternavn som oss alle:)

Samme her, men fordi mitt etternavn betyr så mye for meg og er kort, skal vi ha bindestrek mellom våre etternavn. Synes det er best at alle får tilnærmet samme etternavn, så hans etternavn står sist. Da vil både vårt felles barn og han sine barn fra tidligere ha det siste navnet i felles. Hadde ikke han hatt barn fra før med han sitt etternavn, hadde det nok blitt en større diskusjon om hvilket etternavn som skal stå sist
 
Farens. Det er kun hans familie som heter det i Norge, så det er sjeldent.

Jeg har to etternavn, og har hata det stort sett hele livet og aldri skjønt vitsen.
Men nå er første etternavnet Gulbrandsen, synes det er både tungt og langt i seg selv, og med ett til bak så blir navnet mitt ganske så langt og tungt... :sorry:. Bruker bare det siste, utenom på førerkort og pass. Og diverse innkallinger fra ting som kommer med fullt navn.

Hun får to ganske lange fornavn, så blir altfor mye. Dessuten skal vi sikkert gifte oss, og da skal jeg ta navnet hans.
 
Her går vi for bare fars navn. Rett og slett fordi det er mer sjeldent enn mine etternavn, og fordi at ingen av kombinasjonene med begges navn fungerer noe godt - det blir rett og slett for langt og høres helt merkelig ut :hilarious:

Som en liten PS kan jeg jo si at når vi gifter oss så beholder jeg mine egne etternavn :)

Ikke akkurat et hjelpsomt forslag til ditt problem, men kan dere evt. trekke lodd dersom dere ikke blir enige? Er det evt. aktuelt med bindestrek mellom etternavnene, slik at de begge blir etternavn?
 
Jeg tok mannen min sitt etternavn etter vi giftet oss, og dermed får lillemor det samme etternavnet som oss :):happy:
 
Her har han et sjeldent mellomnavn og et veldig vanlig etternavn. Jeg har et sjeldent etternavn, men rett over 200 som har det i Norge. Om vi begge skal ha hans mellomnavn så må vi gifte oss eller søke for at jeg skal få det. Vi har ingen god løsning, så foreløpig heter guttungen alle 3 navnene :facepalm:
 
Veldig enkelt for vår del, siden jeg tok mannens etternavn da vi giftet oss. På det tidspunktet var mannen min klar for å dele på navnene våre, men jeg ønsket å bare ta hans. Han hadde et sjeldent etternavn og jeg hadde sjeldent mellomnavn + sjeldent etternavn. Så vi stilte ganske likt der. Selv var jeg egentlig lei av å ha så langt navn, så jeg orket ikke tanken på to lenger. Folk pleide alltid å skrive navnene mine feil også, så jeg var litt lei av det også. :) Og hans er i mine øyne et finere navn. Hadde mannen min hett et standardnavn hadde jeg sannsynligvis insistert på å beholde mellomnavnet mitt som etternavn. Er ikke så opptatt av tradisjon, men liker at et navn høres pent ut og heller ikke er helt oppbrukt, om man kan si det om etternavn.
 
Her blir det hans etternavn.
Har ikke en så sterk tilhørighet til mitt navn (er ikke i slekt med de som heter det engang). Hans navn er dansk og ville gjerne bruke sitt, så da ble det slik. :rolleyes:Vurderte aldri mellomnavn da jeg har et langt navn selv og alltid syntes det har vært så upraktisk! Fjerna mellomnavnet med en gang jeg ble voksen og bestemte selv.
 
Sniker

Vi valgte mitt etternavn som mellomnavn og mannens som etternavn. For meg satt det langt inne å gå med på, siden mitt navn er sjeldent (rundt 20 stk som heter det), mens hans navn er mer vanlig. Men vi er begge åpne for at ungene kan endre navnene sine hvis de vil når de blir større. Nå går det greit (er to år siden vi fikk får første) og jeg synes egentlig at navnet klinger bra i den rekkefølgen. Men klart, for meg var det sårt i begynnelsen at ungen ikke skulle ha mitt etternavn sist. Navnet mitt betyr veldig mye for meg. Håper hun blir en av de som bruker begge navnene og ikke bare det siste.
 
Vi har samme diskusjon, har måttet la det ligge lenge nå, for ingen gir seg, og jeg gruer meg til å ta det opp igjen. Begge har sjeldne etternavn, han har en sønn fra før som heter hans navn, og vil at barna skal hete det samme. Som er et godt argument, men jeg har måttet flytte pga han og hans sønn, jeg har måttet gi opp «alt» av min bakgrunn og tilhørighet til der jeg kommer fra (som også er etternavnet mitt) så jeg føler at det er rintig at våre felles barn ihvertfall skal ha det. Men, vi kommer ikke videre og jeg tipper jeg til slutt er den som må gi meg.
 
Nå har han plutselig forandret mening!!:joyful: Barna skal ha mitt etternavn som etternavn og hans etternavn som mellomnavn. Klarer ikke helt forstå hvordan han kom frem til det, men han sa det ikke var så viktig for han likevel.
 
Vår gutt heter MittEtternavn-HansEtternavn. Når/hvis vi gifter oss skal vi finne oss et enkelt felles navn alle sammen, enten mitt, hans eller et helt nytt basert på hvor vi bor eller lignende.
Synes absolutt ikke det skal være noen automatikk i hvem sitt navn det er som blir brukt. For meg er det viktig å ha felles navn med mine barn. Nå har vi ikke identiske navn enda, men tilhørigheten er der iallfall. :)
 
Min mann er fra Storbritannia og vi er ikke gift enda. Da min første sønn ble født ville jeg at han skulle ha faren sitt etternavn. Det ble et voldsomt oppstyr og diskusjon fordi mannen min hater sin egen far som forlot han da han var liten. Så sin egen sønn skulle absolutt ikke ha hans etternavn som tilhører hans far. Da ble det mitt etternavn på sønnen vår. Da vår neste gutt ble født bare skrev jeg mitt etternavn uten å spør. Nå når jeg er gravid med vår datter har han plutselig sagt at hun skal ha hans etternavn. Jeg har ikke kommentert det, vil vente til hun er født. Men jeg mener hun skal ha samme etternavn som guttene til vi eventuelt gifter oss. Da kan både jeg og barna ta hans etternavn.
 
Da vi giftet oss tok vi mannens mellomnavn som eneste etternavn, begge to. Fin løsning for oss, da ble det nytt og sjeldent navn på begge.
 
Back
Topp