xmissx
Flørter med forumet
Nå i dette øyeblikk blir våre beste venner gjennom 8 år avlivet. Våres hunder. Jeg var 17 når vi fikk dem, de har vært gjennom alt med oss, godt og vondt..De var min beste støtte i mitt tap i uke 17, de var ved min side med alt, de var min datters beste venner. Vi måtte ta denne hjerteskjærende avgjørelsen da lille jenta på 2 kun blir været og være i allergien, vi håpte så inderlig hun skulle vokse det fra seg. Jeg er sint på meg og min samboer for vi tok denne avgjørelsen, men vi klarte ikke og finne et hjem de kunne leve i sammen. De har vokst opp sammen og den ene kan ikke være alene, vi tok valget for vi kunne ikke klare tanken på om de kom til mennesker som ikke behandlet dem bra, eller de måtte byttet hjem om og om igjen. Jeg føler jeg svikter dem. Nr 2 er på vei...Huff hormonene løper i tillegg løpsk håper det står bra til alle og at dere får en fin helg, og beklager så mye for dette sutre innlegget