Et tøft valg når mini ikke er levedyktig...

En tråd i 'Vi som har mistet etter uke 12' startet av Malvinka, 23 Apr 2015.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Faith Glad i forumet Himmelbarn


    Huff. Føler sånn med dere i en sånn situasjon.
    Vi var igjennom det samme i November, samme "problem" hos vår lille jente også.
    Måtte igjennom abortnemnda, og en vanlig fødsel.
    Bittelille jenta vår var bare 225g da hun ble født i uke 19+5. Vi valgte å se henne, hennes to større søsken fikk også se henne før vi ga henne ifra oss. Vi valgte felles minnelund.
    Tiden etterpå har vært kjempetung, og jeg kjenner at ting aldri vil bli d samme igjen. Vi vil alltid ha et barn for lite :-(
    Men, vi prøver og tenke at vi gjorde det FOR HENNE <3 Et liv i smerter er ikke noe vi unner noen. Nå har hun i allefall fred, og ingen smerter.
    Dere gjorde det eneste rette for barnet deres <3
    Tok også fostervannsprøve, og flere prøver for å sjekke kromoson, - men de var helt fine. Ingenting genetisk heller. Vi var bare rett og slett uheldig.
    Nå har jeg begynt på 10dobbel dose folsyre, og er "godt" forberedt til nytt svangerskap. MEN, er spent på hvordan det blir. Frykten vil alltid være der.....
     
  2. Malvinka Forumet er livet Aprillykke 2016 Julibarna 2019

    Nå har det gått snart en måned og tiden går sakte. Det føles ut som det har gått en evighet og det føles enda lengre når jeg ser fremover. Jeg vil bare være ferdig med all ventetiden og kjenne en ny spire på gang. Det føles så feil, som om noe ved meg mangler. Alle rundt meg på gata er gravide virker det som og vi må liksom bare vente... :-(
     
  3. Malvinka Forumet er livet Aprillykke 2016 Julibarna 2019

    Denne tråden kom opp igjen i forbindelse med splitt av forumet. Vi har ikke glemt og vi tenker stadig på spiren vi mistet, men vi har heldigvis klart å komme oss videre. Jeg er gravid på nytt og er 14+2 idag. Har allerede vært på 4 UL, både offentlig og privat. Vi har fått bekreftet at absolutt alt ser ut som der skal og at vi venter en liten jente. Frykten sitter fortsatt der og er først siste 2 ukene jeg har klart å slappe av og glede meg over det nye svangerskapet og den nye spiren. Først nå tør vi fortelle det til familie, knytte oss til spiren og senke skuldrene. Veien var tøff, men heldigvis ikke så lang. Nå gleder vi oss til å treffe vår frøken i slutten av april (uheldigvis ser det ut som jeg får termin samme dato som aborten, så vi har ikke turt å forholde oss til termindato, bare hvor langt jeg er på vei og så håper vi OUL endrer datoen)
     
    • Hjertelig Hjertelig x 2
    • Liker Liker x 1
  4. Tundrapia Flørter med forumet

    Så fint å høre at du venter ei lita jente :Heartpink Vet noe om hvordan du har hatt det, jeg måtte gjennom omtrent det samme som deg da jeg var gravid for første gang i 2006. Ventet tvillinger der den ene døde i magen, og den andre måtte jeg "velge" å abortere i uke 22. Heldigvis ble jeg gravid igjen ganske raskt etterpå, og i dag har jeg en frisk og rask åtteåring som kom i 2007. Nå er jeg gravid på nytt, og er selvfølgelig engstelig denne gangen også. Men satser på at alt går bra denne gangen, ingenting som tyder på noe annet så langt :)
     
    • Liker Liker x 1
  5. Jente_M Andre møte med forumet

    Godt å høre at du har klart å bli gravid igjen :)
    Jeg er nok en av de som dessverre vet hvordan det er å ta samme valget som dere har gått igjenom. På min lille jente så ble det først oppdaget på OUL, etter å ha fått bekreftelse fra Rikshospitalet. Så valgte vi å fortsette graviditeten en stund til. Slik at vi skulle kunne gi oss selv en sjanse til å få noen sekunder med henne.
    Vi sitter igjen men mange bilder og så mange minne som vi klarte å få.
    Jeg ble gravid igjen ca 6 mnd etter vi mistet. Da fikk vi organrettet ul og genetikk veiledning. Var en veldig tøff graviditet, og fikk mye oppfølgning av jm (hovedsaklig grunnet det mentale). Men resultatet er en veldig frisk og oppvakt ung jente:)
    Nå er jeg såpass heldig at jeg igjen er gravid, også denne gangen så har jeg fått ekstra ul. Samtidig så har jeg muligheten for å få ekstra ul hvis jeg skulle føle meg veldig utrygg og usikker.
     
  6. Malvinka Forumet er livet Aprillykke 2016 Julibarna 2019

    Så utrolig bra at det gikk bra den andre gangen. Hvor langt er du på vei nå da? Fikk dere noe svar på hva som gikk galt første gangen?
     
  7. Jente_M Andre møte med forumet

    Er 26 uker på vei nå og alt ser bra ut enn så lenge. Men føles som om jeg venter på at noe skal skje, selv om jeg vet sjansene er liten for akkurat det. Får all oppfølgning som jeg ber om og har en jm som er opptatt av at jeg skal følge meg trygg hele veien.
    Fikk aldri en spesifik årsak på hva som skjedde første gangen. Vi valgte heller ikke at hun skulle obduseres. Følte at vi ikke kunne få et svar som ikke kunne komme uheldig ut.
    Så eneste som ble gjort medesinsk var at jeg gikk på 4 mg folsyre etter begravelsen, slik at jeg kunne føle at jeg gjorde noe for å forhindre et nytt tilfelle.
    Samt at jeg da fikk ekstra ul når jeg følte for det. Jordmor hjalp meg i tillegg slik at jeg ikke trengte å jobbe 100 %, hadde tanken på at dette ikke kom til å gå hele veien. Så var godt å da kunne sitte litt hjemme og forsøke å slappe av.
    Var først når hun ble født og jeg hørte henne skrike som jeg kunne slappe av vite at dette kom til å gå bra.
     
  8. Malvinka Forumet er livet Aprillykke 2016 Julibarna 2019

    Ja, jeg skjønner hva du mener. Føler det er vanskeligere å knytte seg til mini nå enn det var sist. Gleden blir liksom litt overkjørt av bekymringer selv om jeg vet at rent fysiologisk kan det ikke skje noe slikt igjen nå som jeg har kommet så langt. Vi fikk bare en tidlig UL oppfølging, men vi har tatt noen privat også når jeg har følt behovet så føler jo at vi har god kontroll. Men jeg gleder meg til hun er ute og vi kan begynne å føle oss helt trygge :)
     
  9. Jente_M Andre møte med forumet

    Forstår absolutt de følesene og bekymringene. Mener å huske at vi begge hadde henne på avstand mer eller mindre hele veien. Selv om vi gledet oss å se henne, men samtidig ha følelsen av at "er dette virkelig?", "kommer dette til å gå bra?".
    Vi kjøpte bilsete først etter passert 30 uker, og vuggen satte vi opp først 2 uker før hun ble født.
    Kan jo si vi har tatt igjen etter hun har blitt født da :) Jenta har aldri manglet verken klær eller leker.

    Hadde faktisk en opplevelse med en kollega som kommenterte at at magen begynte å bli synlig (uke 12). Resultatet var at jeg begynte å ha på meg større gensere, var rett og slett for nervøs for å si at jeg var gravid. Kan fint kalles en irrasjonell frykt for at hvis jeg sier det, så går det ikke bra.
     
  10. Malvinka Forumet er livet Aprillykke 2016 Julibarna 2019

    Ja det er ikke så greit å havne på den kjipe siden av statistikken når alle rundt deg bruker den for å forsikre om at det går jo bra. Går krysse fingrene for at det går bra for oss begge denne gangen da og at det blir en enkel fødsel som belønning :)
     
  11. Jente_M Andre møte med forumet

    Krysser fingre og alt annet som kan krysses ja. Unner alle en fin fødsel, spesielt etter å ha mistet. Det er (slik jeg ser der), en av måtene for å klare å danne nye og positive minner til både fødselen hvor man har tapt et barn, og fødselen når man får æren av å holde et levende barn i sine armer. :)
     
  12. Malvinka Forumet er livet Aprillykke 2016 Julibarna 2019

    Det hadde vært fint om det ble en positiv dag å huske. Er redd jeg får termin samme dagen som jeg tok abort året før :-(
     
  13. Jente_M Andre møte med forumet

    Skulle du få det, så be om å få en vurdering på å bli satt igang i forkant. Med bakgrunn i den psykiske belastningen det er å ha termin dato og mulig fødselsdato på samme dato som du mistet. Hadde den samme saken selv, dvs hadde 4 dager forskjell på terminene på mine jenter. Jeg fikk, etter å ha forklart meg, en igangsettelse. Kroppen var klar i god tid den. Men hjernen stoppet opp prosessen med få rier (legens kommentar). Fødselen gikk heldigvis lett da :)
     
  14. Malvinka Forumet er livet Aprillykke 2016 Julibarna 2019

    Jeg skal tenke litt på det. Har ikke tenkt på det som et alternativ. Men siden det er så få som blir født på termindagen så håper jeg egentlig at det fikser seg selv :) har ikke lyst å sette igang noe som mini ikke er klar for.
     
  15. Jente_M Andre møte med forumet

    Du kan be om time på sykehuset så kan de undersøke deg. i mitt tilfellet så hadde jeg 3 cm åpning og alt var klart. Og siste legen sa at hun ville være overrasket om jeg ikke fødte i løpet av en uke, men 1 uke senere som kom jeg tilbake og da fikk jeg spm om det passet før etter helgen. Det eneste de trengte å gjøre i mitt tilfellet var å ta vannet.
    Det ble en kjempefin fødsel, spesielt med tanke på hvor tøff den første var.
     

Del denne siden