spirelitens
Februar 2014's Miss Kokk <3
Tilgangsansvarlig
Februar 2014 - Skjult forum
VIP
Marslykke 2016
Mitt oppgjør med søvnløse netter
Allerede samme natt som hun ble født, hadde jeg min første søvnløse natt. Og lite visste jeg at den dårlige søvnkvaliteten skulle vare så lenge som i 6 hele måneder. Jeg fikk stadig høre kommentarer som «man får ikke barn for å sove» og «det kommer til å gå over, hold ut!».
Så jeg holdt ut. I 6 måneder. De første tre månedene var verst, da kolikken var som verst. Jeg sov noen halvtimer av gangen på sofaen sammen med baby, mens samboer sov i senga. Jeg bærte henne rundt store deler av døgnet, så bæreselen var den store redningen vår. Etter hvert ble samboer sparket ut fra soverommet og ble liggende på en luftmadrass i 3-4 måneder.
Samsoving ble løsningen for å få litt bedre søvn. Noen netter ammet jeg bare 2-3 ganger, men de fleste nettene ble puppen brukt som trøst og jeg ammet stort sett hver time/annenhver time. Vi fikk etter hvert en grei rutine på at jeg ammet henne i 30 min, så la samboer henne over i sprinkelsenga. Der sov hun kanskje 1 time, 2 timer hvis vi var veldig heldige. Og når hun våknet igjen, så måtte jeg bare gå og legge meg for kvelden sammen med henne.
Samsoving kan være positivt på mange måter. Det er lettere å amme. Det er kos. Og mammaen får sove bedre, når søvnen er etterlengtet.
Men det har også sine negative sider. Jeg hadde konstant vondt i rygg og nakke. Migrenen, som jeg hadde vært fri for lenge, begynte sakte men sikkert å komme tilbake. Jeg sov bedre enn jeg tidligere gjorde, men jeg våknet likevel av den minste bevegelse fra babyen.
Og etter hvert som hun begynte å bli mer mobil, så kunne jeg våkna og finne henne nederst i senga rett ved kanten.
Jeg var sint på samboer som kunne dra på jobb hver dag og slippe å gå å bære på ungen hele dagen. Jeg var sint fordi jeg ofte brukte 45 min-1 time på dagtid på å bysse henne i søvn - og så sov hun kun 30 min av gangen. Når hun våknet var hun like grinete og trøtt som da jeg la henne. Jeg var sint fordi hun hatet vogna, og jeg kunne ikke gå i butikken med henne fordi hun skrek stort sett hele tiden. De eneste gangene hun «godtok» vogna var når jeg stod en halvtime og kjørte vogna over dørterskelen for å få henne til å sovne. Så da var det bare å holde seg hjemme, med en baby som store deler av dagen var overtrøtt og misfornøyd. Det var såvidt jeg rakk å spise to brødskiver til frokost, før hun måtte bæres. Jeg kan ikke telle på to hender hvor mange ganger jeg har stått og spist middagen med henne i bæreselen. Jeg kan ikke telle på to hender hvor mange ganger jeg har grått i løpet av den verste perioden.
Det tok noen uker før vi bestemte oss for å ta et oppgjør med de søvnløse nettene. Snart var permisjonen min over, og jeg skulle ut i jobb. Jeg hadde aldri klart å fungere i en jobb, slik som situasjonen var da. Og av økonomiske årsaker så kunne jeg heller ikke fortsette å være hjemme. Babyen nektet etter hvert å trøste seg på puppen, så det å måtte bysse gjorde bare at ryggen ble enda verre. Jeg var lei, sliten, deprimert og frustrert. Det var ikke slik jeg hadde forestilt meg at det skulle bli.
Og likevel fikk jeg stadig høre «man får ikke barn for å sove». Det er det dummeste og mest provoserende utsagnet jeg får høre!! Med mindre du som sier det, har gått gjennom det samme som meg, så har du ingen rett til å si det. Og hvis du har det, så har du tydeligvis vrangforestillinger. Søvn er et helt grunnleggende behov for voksne og for babyer. For at vi voksne skal fungere i hverdagen, i parforholdet og i jobb.
Og ikke minst for babyen. Babyen trenger søvn for å utvikle seg som den skal. Forskning viser faktisk barn som ikke sover godt nok har lavere IQ, større sannsynlighet for senere overvekt, de er i risikosonen for å bli hyperaktive. Babyer som sover dårligere scorer dårligere på ulike tester. Så la oss ikke undervurdere hvor grunnleggende viktig søvn er for alle i familien. Og det handler ikke bare å legge sammen antall timer de sover i løpet av et døgn og være fornøyd med det. Det handler om å innse viktigheten av kvalitetssøvn - det å sove flere timer sammenhengende.
Så, til de som sier «hold ut, det blir bedre». I de aller fleste tilfeller blir det ikke bedre. Faktisk så viser forskning at dersom barnet har hatt søvnproblemer som baby, så vil de mest sannsynlig fremdeles ha søvnproblemer når de blir større.
Løsningen for oss var et søvnprogram fra en anerkjent psykolog og søvnspesialist fra USA. Jeg var svært skeptisk da samboer fortalte meg om det. Hvordan kan denne veiledningen være noe bedre enn de tusen andre veiledningene som fins? Er ikke dette en skrikekur?
Det som var så bra med denne veiledningen var at det står steg for steg hva man skal gjøre. Den beskriver hvor viktig søvn er. Den snakker om hvorfor babyen ikke vil sovne og sove på egenhånd. Den snakker om problemer man må regne med å møte på, og hvordan man skal løse dem. Dette er ikke en skrikekur. Men det handler om å lære dem å sovne og sove på egenhånd, uten at de er avhengig av oss for å sove (bysse eller amme i søvn for eksempel, som var vårt problem).
Natt 1 sov hun til sammen 8 timer og 45 minutter (med et avbrekk på 1 time!). Natt 2 sov hun hele 10 timer og 45 minutter sammenhengende! Og noen uker senere så sover hun fremdeles 11-12 timer sammenhengende gjennom natta.
Og nå sitter jeg her da. En måned etter at vi begynte på dette programmet. Jeg har en baby som smiler, ler og er tilfreds hver dag. En baby som sover gjennom hele natten. En baby som sover lengre enn 30 min på dagtid. En baby som kravler rundt på gulvet hele dagen uten å klage. En baby som storkoser seg i vogna og som ikke sier et kvekk når vi er ute og triller.
Og la oss ikke glemme MEG! Jeg føler meg som et nytt menneske. Jeg føler jeg har fått livskvaliteten tilbake. Jeg har tid til å skrive dette innlegget!!
Jeg har tid til å lage middag. Jeg har tid til å sitte og spille playstation når hun har lagt seg for å sove. Jeg har tid til å sitte i armkroken til samboer og se på idol. Jeg har overskudd til å møte hverdagen med et smil, og ikke minst er jeg klar for å begynne i jobb igjen om to uker!
Jeg kan endelig nyte familielivet som vi lengtet etter før vi fikk barn.
(Takk til EJ og BMC som inspirerte meg til å skrive dette innlegget)
Oppdatering!
I dag datoen 11.04.2015 og snuppa bikket året i februar. Hvordan går sovinga? Helt strålende. Til og med når hun er syk, så er det aldri noe problem å få henne til å sovne av seg selv. De aller fleste dagene sovner hun innen fem-ti minutter, de aller fleste dagene uten å si et kvekk. Noen ganger er det litt klaging før hun sovner (noe som er fullstendig normalt). Hvis hun er syk så kan det ta litt lengre tid, men stort sett går det veldig smertefritt.
Jeg må si jeg ikke angrer et sekund på at jeg prøvde denne søvnveiledningen, det var det jeg følte vi trengte i jungelen av tusen råd som fins der ute. Poenget er vel at det fins ingen magiske løsninger som gjør at de lærer seg å sovne på egenhånd uten å protestere - sånn er det bare. Og til dere som mener at ungen min kan/har blitt skadet - dere kan kysse meg et visst sted rett og slett. For tilbakemeldingene jeg får fra samtlige barnehageansatte og faktisk flere foreldre i barnehagen er at hun er den blideste, roligste og mest tilfredse ungen de har møtt!! Over og ut
Allerede samme natt som hun ble født, hadde jeg min første søvnløse natt. Og lite visste jeg at den dårlige søvnkvaliteten skulle vare så lenge som i 6 hele måneder. Jeg fikk stadig høre kommentarer som «man får ikke barn for å sove» og «det kommer til å gå over, hold ut!».
Så jeg holdt ut. I 6 måneder. De første tre månedene var verst, da kolikken var som verst. Jeg sov noen halvtimer av gangen på sofaen sammen med baby, mens samboer sov i senga. Jeg bærte henne rundt store deler av døgnet, så bæreselen var den store redningen vår. Etter hvert ble samboer sparket ut fra soverommet og ble liggende på en luftmadrass i 3-4 måneder.
Samsoving ble løsningen for å få litt bedre søvn. Noen netter ammet jeg bare 2-3 ganger, men de fleste nettene ble puppen brukt som trøst og jeg ammet stort sett hver time/annenhver time. Vi fikk etter hvert en grei rutine på at jeg ammet henne i 30 min, så la samboer henne over i sprinkelsenga. Der sov hun kanskje 1 time, 2 timer hvis vi var veldig heldige. Og når hun våknet igjen, så måtte jeg bare gå og legge meg for kvelden sammen med henne.
Samsoving kan være positivt på mange måter. Det er lettere å amme. Det er kos. Og mammaen får sove bedre, når søvnen er etterlengtet.
Men det har også sine negative sider. Jeg hadde konstant vondt i rygg og nakke. Migrenen, som jeg hadde vært fri for lenge, begynte sakte men sikkert å komme tilbake. Jeg sov bedre enn jeg tidligere gjorde, men jeg våknet likevel av den minste bevegelse fra babyen.
Og etter hvert som hun begynte å bli mer mobil, så kunne jeg våkna og finne henne nederst i senga rett ved kanten.
Jeg var sint på samboer som kunne dra på jobb hver dag og slippe å gå å bære på ungen hele dagen. Jeg var sint fordi jeg ofte brukte 45 min-1 time på dagtid på å bysse henne i søvn - og så sov hun kun 30 min av gangen. Når hun våknet var hun like grinete og trøtt som da jeg la henne. Jeg var sint fordi hun hatet vogna, og jeg kunne ikke gå i butikken med henne fordi hun skrek stort sett hele tiden. De eneste gangene hun «godtok» vogna var når jeg stod en halvtime og kjørte vogna over dørterskelen for å få henne til å sovne. Så da var det bare å holde seg hjemme, med en baby som store deler av dagen var overtrøtt og misfornøyd. Det var såvidt jeg rakk å spise to brødskiver til frokost, før hun måtte bæres. Jeg kan ikke telle på to hender hvor mange ganger jeg har stått og spist middagen med henne i bæreselen. Jeg kan ikke telle på to hender hvor mange ganger jeg har grått i løpet av den verste perioden.
Det tok noen uker før vi bestemte oss for å ta et oppgjør med de søvnløse nettene. Snart var permisjonen min over, og jeg skulle ut i jobb. Jeg hadde aldri klart å fungere i en jobb, slik som situasjonen var da. Og av økonomiske årsaker så kunne jeg heller ikke fortsette å være hjemme. Babyen nektet etter hvert å trøste seg på puppen, så det å måtte bysse gjorde bare at ryggen ble enda verre. Jeg var lei, sliten, deprimert og frustrert. Det var ikke slik jeg hadde forestilt meg at det skulle bli.
Og likevel fikk jeg stadig høre «man får ikke barn for å sove». Det er det dummeste og mest provoserende utsagnet jeg får høre!! Med mindre du som sier det, har gått gjennom det samme som meg, så har du ingen rett til å si det. Og hvis du har det, så har du tydeligvis vrangforestillinger. Søvn er et helt grunnleggende behov for voksne og for babyer. For at vi voksne skal fungere i hverdagen, i parforholdet og i jobb.
Og ikke minst for babyen. Babyen trenger søvn for å utvikle seg som den skal. Forskning viser faktisk barn som ikke sover godt nok har lavere IQ, større sannsynlighet for senere overvekt, de er i risikosonen for å bli hyperaktive. Babyer som sover dårligere scorer dårligere på ulike tester. Så la oss ikke undervurdere hvor grunnleggende viktig søvn er for alle i familien. Og det handler ikke bare å legge sammen antall timer de sover i løpet av et døgn og være fornøyd med det. Det handler om å innse viktigheten av kvalitetssøvn - det å sove flere timer sammenhengende.
Så, til de som sier «hold ut, det blir bedre». I de aller fleste tilfeller blir det ikke bedre. Faktisk så viser forskning at dersom barnet har hatt søvnproblemer som baby, så vil de mest sannsynlig fremdeles ha søvnproblemer når de blir større.
Løsningen for oss var et søvnprogram fra en anerkjent psykolog og søvnspesialist fra USA. Jeg var svært skeptisk da samboer fortalte meg om det. Hvordan kan denne veiledningen være noe bedre enn de tusen andre veiledningene som fins? Er ikke dette en skrikekur?
Det som var så bra med denne veiledningen var at det står steg for steg hva man skal gjøre. Den beskriver hvor viktig søvn er. Den snakker om hvorfor babyen ikke vil sovne og sove på egenhånd. Den snakker om problemer man må regne med å møte på, og hvordan man skal løse dem. Dette er ikke en skrikekur. Men det handler om å lære dem å sovne og sove på egenhånd, uten at de er avhengig av oss for å sove (bysse eller amme i søvn for eksempel, som var vårt problem).
Natt 1 sov hun til sammen 8 timer og 45 minutter (med et avbrekk på 1 time!). Natt 2 sov hun hele 10 timer og 45 minutter sammenhengende! Og noen uker senere så sover hun fremdeles 11-12 timer sammenhengende gjennom natta.
Og nå sitter jeg her da. En måned etter at vi begynte på dette programmet. Jeg har en baby som smiler, ler og er tilfreds hver dag. En baby som sover gjennom hele natten. En baby som sover lengre enn 30 min på dagtid. En baby som kravler rundt på gulvet hele dagen uten å klage. En baby som storkoser seg i vogna og som ikke sier et kvekk når vi er ute og triller.
Og la oss ikke glemme MEG! Jeg føler meg som et nytt menneske. Jeg føler jeg har fått livskvaliteten tilbake. Jeg har tid til å skrive dette innlegget!!
Jeg har tid til å lage middag. Jeg har tid til å sitte og spille playstation når hun har lagt seg for å sove. Jeg har tid til å sitte i armkroken til samboer og se på idol. Jeg har overskudd til å møte hverdagen med et smil, og ikke minst er jeg klar for å begynne i jobb igjen om to uker!
Jeg kan endelig nyte familielivet som vi lengtet etter før vi fikk barn.
(Takk til EJ og BMC som inspirerte meg til å skrive dette innlegget)
Oppdatering!
I dag datoen 11.04.2015 og snuppa bikket året i februar. Hvordan går sovinga? Helt strålende. Til og med når hun er syk, så er det aldri noe problem å få henne til å sovne av seg selv. De aller fleste dagene sovner hun innen fem-ti minutter, de aller fleste dagene uten å si et kvekk. Noen ganger er det litt klaging før hun sovner (noe som er fullstendig normalt). Hvis hun er syk så kan det ta litt lengre tid, men stort sett går det veldig smertefritt.
Jeg må si jeg ikke angrer et sekund på at jeg prøvde denne søvnveiledningen, det var det jeg følte vi trengte i jungelen av tusen råd som fins der ute. Poenget er vel at det fins ingen magiske løsninger som gjør at de lærer seg å sovne på egenhånd uten å protestere - sånn er det bare. Og til dere som mener at ungen min kan/har blitt skadet - dere kan kysse meg et visst sted rett og slett. For tilbakemeldingene jeg får fra samtlige barnehageansatte og faktisk flere foreldre i barnehagen er at hun er den blideste, roligste og mest tilfredse ungen de har møtt!! Over og ut
Last edited:
