Erfaringer med spontanabort

Siste sjanse

Flørter med forumet
Julemiraklene 2025
Vil gjerne høre litt om hvordan andres erfaringer med spontanabort er? Hvordan det startet, hvor lang tid det tok, hvor smertefullt var det? Har opplevd en tidligere med foster ca 5+5, som jeg opplevde var overkommelig fysisk. Går inn i uke 7 i morgen og har tegn til at jeg vil abortere, og lurer på om jeg kan forvente noe helt annet siden foster potensielt kan være to uker større.
 
Vil gjerne høre litt om hvordan andres erfaringer med spontanabort er? Hvordan det startet, hvor lang tid det tok, hvor smertefullt var det? Har opplevd en tidligere med foster ca 5+5, som jeg opplevde var overkommelig fysisk. Går inn i uke 7 i morgen og har tegn til at jeg vil abortere, og lurer på om jeg kan forvente noe helt annet siden foster potensielt kan være to uker større.
Med uke 7 mener jeg altså 7+0/uke 8
 
For min del begynte jeg å spotte brunt over flere dager med klumper. Gjorde aldri vondt, men selv om jeg skulle vært i uke 7, så hadde fosteret stoppet opp mye tidligere, kanskje uke 5. Håper ikke du må gå igjennom en ny spontanabort. Hva slags tegn har du?
 
Vil gjerne høre litt om hvordan andres erfaringer med spontanabort er? Hvordan det startet, hvor lang tid det tok, hvor smertefullt var det? Har opplevd en tidligere med foster ca 5+5, som jeg opplevde var overkommelig fysisk. Går inn i uke 7 i morgen og har tegn til at jeg vil abortere, og lurer på om jeg kan forvente noe helt annet siden foster potensielt kan være to uker større.
Jeg mistet veldig tidlig (5+2 hvis jeg husker riktig), men da hadde jeg blødd i flere dager. Rødt og friskt blod. Hadde ikke smerter før siste dagen/dagen fosteret ble støtt ut. Fikk tydelige mensmurringer og blødningen tok seg vesentlig opp etter hver runde med smerter. Gikk litt i rykk og napp, på tredje runden med kramper var jeg sikker på at selve fosteret var støtt ut. Visste ikke hva jeg gikk til, men skjønte at det var det som skjedde når det skjedde. Det var ikke veldig smertefullt for min del, men uvant da jeg ikke har så mye menssmerter vanligvis.

Håper virkelig du slipper!
 
Vil gjerne høre litt om hvordan andres erfaringer med spontanabort er? Hvordan det startet, hvor lang tid det tok, hvor smertefullt var det? Har opplevd en tidligere med foster ca 5+5, som jeg opplevde var overkommelig fysisk. Går inn i uke 7 i morgen og har tegn til at jeg vil abortere, og lurer på om jeg kan forvente noe helt annet siden foster potensielt kan være to uker større.
Har opplevd to SA nå. Med den første var jeg 5+3 og jeg begynte å spotte lyserosa. Det tok seg opp innen 24 timer og ble kraftig blødning. Hadde ingen smerter da.
Gang nr 2 nå var jeg 6+3. Begynte å spotte brunt forrige tirsdag. Tok seg ikke ordentlig opp før 3 dager senere. Hadde en del kramper, men vil klassifisere de som milde. Straks ferdig med blødning og spotting nå heldigvis!
 
For min del begynte jeg å spotte brunt over flere dager med klumper. Gjorde aldri vondt, men selv om jeg skulle vært i uke 7, så hadde fosteret stoppet opp mye tidligere, kanskje uke 5. Håper ikke du må gå igjennom en ny spontanabort. Hva slags tegn har du?
Rosa utflod og litt avtakende symptomer mandag og tirsdag. Brun utflod/blod i dag og en del magesmerter. Symptomene mine har vært mye kvalme og veldig ømme pupper. Har i tillegg plutselig lyst på kaffe igjen i dag.
 
Jeg mistet veldig tidlig (5+2 hvis jeg husker riktig), men da hadde jeg blødd i flere dager. Rødt og friskt blod. Hadde ikke smerter før siste dagen/dagen fosteret ble støtt ut. Fikk tydelige mensmurringer og blødningen tok seg vesentlig opp etter hver runde med smerter. Gikk litt i rykk og napp, på tredje runden med kramper var jeg sikker på at selve fosteret var støtt ut. Visste ikke hva jeg gikk til, men skjønte at det var det som skjedde når det skjedde. Det var ikke veldig smertefullt for min del, men uvant da jeg ikke har så mye menssmerter vanligvis.

Håper virkelig du slipper!
Takk for at du deler. For meg hjelper det å forberede meg på ulike scenarioer. Godt å høre at det ikke var så smertefullt for deg, og håper du slipper å oppleve det igjen :Heartpink
 
Har opplevd to SA nå. Med den første var jeg 5+3 og jeg begynte å spotte lyserosa. Det tok seg opp innen 24 timer og ble kraftig blødning. Hadde ingen smerter da.
Gang nr 2 nå var jeg 6+3. Begynte å spotte brunt forrige tirsdag. Tok seg ikke ordentlig opp før 3 dager senere. Hadde en del kramper, men vil klassifisere de som milde. Straks ferdig med blødning og spotting nå heldigvis!
Takk for deling, og godt å høre at du ikke har hatt så mye vondt fysisk. Det psykiske er et kapittel for seg selv :sorry: Ønsker du å prøve på nytt?
 
Takk for deling, og godt å høre at du ikke har hatt så mye vondt fysisk. Det psykiske er et kapittel for seg selv :sorry: Ønsker du å prøve på nytt?
Det psykiske er noe helt annet ja. Har vært hos Amathea i dag og ble anbefalt å kontakte fastlegen for henvisning til psykolog. Får se om jeg gjør det eller ikke.
Jeg skal prøve på nytt med en gang ja! Venter bare på at hcg skal gå ut av kroppen
 
Det psykiske er noe helt annet ja. Har vært hos Amathea i dag og ble anbefalt å kontakte fastlegen for henvisning til psykolog. Får se om jeg gjør det eller ikke.
Jeg skal prøve på nytt med en gang ja! Venter bare på at hcg skal gå ut av kroppen
Det er veldig fint å ha noen nøytrale å snakke med, og som klare å se mentale mønstre og gi verktøy. Har snakket med psykolog selv ved flere anledninger, og har bare gode erfaringer :Heartpink Sterkt av deg å prøve på nytt. Jeg var også klar for det etter første SA i desember, men etter en kjemisk og nå en til SA, har jeg ingenting igjen. Skal sies at jeg går veldig all-in og lever praktisk talt som en gravid hele tiden. I lengden syns jeg det har blitt en belastning mentalt :sorry:
 
Det er veldig fint å ha noen nøytrale å snakke med, og som klare å se mentale mønstre og gi verktøy. Har snakket med psykolog selv ved flere anledninger, og har bare gode erfaringer :Heartpink Sterkt av deg å prøve på nytt. Jeg var også klar for det etter første SA i desember, men etter en kjemisk og nå en til SA, har jeg ingenting igjen. Skal sies at jeg går veldig all-in og lever praktisk talt som en gravid hele tiden. I lengden syns jeg det har blitt en belastning mentalt :sorry:
Det skjønner jeg veldig godt. Hadde en MA i oktober og har vært helt desperat etter å bli gravid igjen etter det. Syntes den også var mye mer traumatisk enn begge SAene jeg har hatt. Bare dritt at det skulle ta så lang tid også gå rett til helvete igjen, men å ta pause er ikke aktuelt. Det gir meg mer angst å stoppe å prøve, og om jeg mister en gang til har jeg rett på oppfølging.
Jeg lever normalt sett omtrent som en gravid, med unntak av et par enheter i ny og ne, så akkurat den biten er ikke så belastende her heldigvis. Men hele prosessen er uansett veldig tøff :Heartred Viktig å ta vare på seg selv oppi det hele, det er ikke jeg så god på
 
:love2 Det skjønner jeg veldig godt. Hadde en MA i oktober og har vært helt desperat etter å bli gravid igjen etter det. Syntes den også var mye mer traumatisk enn begge SAene jeg har hatt. Bare dritt at det skulle ta så lang tid også gå rett til helvete igjen, men å ta pause er ikke aktuelt. Det gir meg mer angst å stoppe å prøve, og om jeg mister en gang til har jeg rett på oppfølging.
Jeg lever normalt sett omtrent som en gravid, med unntak av et par enheter i ny og ne, så akkurat den biten er ikke så belastende her heldigvis. Men hele prosessen er uansett veldig tøff :Heartred Viktig å ta vare på seg selv oppi det hele, det er ikke jeg så god på
Kjenner igjen desperasjonsfølelsen. Og nei, de alkoholenhetene har ingenting å si for meg heller. Det er mer kaffe, sukker, vitaminer etc hos meg, følelsen av å leve i et konstant regime jeg syns er tungt. Håper du finner noen du kan sortere tanker sammen med, og håper virkelig at du lykkes neste gang :love2 har du press på deg aldersmessig også?
 
Kjenner igjen desperasjonsfølelsen. Og nei, de alkoholenhetene har ingenting å si for meg heller. Det er mer kaffe, sukker, vitaminer etc hos meg, følelsen av å leve i et konstant regime jeg syns er tungt. Håper du finner noen du kan sortere tanker sammen med, og håper virkelig at du lykkes neste gang :love2 har du press på deg aldersmessig også?
Skjønner. Jeg spiser litt sukker når jeg er gravid også, og drikker litt Pepsi Max. Bare lever helt normalt egentlig, alt med måte :)
Men takk for det! Debatterer veldig på om jeg skal be om mer hjelp enn bare Amathea eller ikke. Syntes det er veldig ubehagelig.
Jeg er 33, så ikke veldig press enda, men jeg stresser veldig med at aldersforskjellen mellom førstemann og et søsken bare blir større og større :sorry:
Får du dratt på ultralyd og bekreftet/avkreftet mistankene dine eller?
 
Skjønner. Jeg spiser litt sukker når jeg er gravid også, og drikker litt Pepsi Max. Bare lever helt normalt egentlig, alt med måte :)
Men takk for det! Debatterer veldig på om jeg skal be om mer hjelp enn bare Amathea eller ikke. Syntes det er veldig ubehagelig.
Jeg er 33, så ikke veldig press enda, men jeg stresser veldig med at aldersforskjellen mellom førstemann og et søsken bare blir større og større :sorry:
Får du dratt på ultralyd og bekreftet/avkreftet mistankene dine eller?
Skjønner det. Når man har et ønske om (et til) barn, så er det det som gjelder :HeartpinkDe blir sikkert gode søsken for hverandre uansett hvor mange år og mnd det blir. Syns du det hjalp å snakke med Amathea, har du flere timer hos dem? Jeg har fra før en planlagt ultralyd på fredag, så regner med det blir bekreftet der...
 
Skjønner det. Når man har et ønske om (et til) barn, så er det det som gjelder :HeartpinkDe blir sikkert gode søsken for hverandre uansett hvor mange år og mnd det blir. Syns du det hjalp å snakke med Amathea, har du flere timer hos dem? Jeg har fra før en planlagt ultralyd på fredag, så regner med det blir bekreftet der...
Tja, det er jo fint å få luftet litt ting, men jeg trenger mer enn 45 min i alle fall. Og jeg er ganske langt nede i en grop mentalt nå, så usikker på om Amathea alene kan hjelpe med å få meg opp derfra. Men skal tilbake om 2 uker.
Huff, ventetiden er egentlig det verste syntes jeg. Håper du får en ordentlig avklaring :Heartred
 
Jeg visste ikke at jeg var gravid og hadde 10 mnd gammel baby . Var på senteret med svigermor og oldemora til babyen . Følte meg uggen og de sa jeg så blek ut , jeg holdt på å svime av å måtte sette meg ned i butikken . Brått så fikk jeg intense smerter i rompa , det var grusomt også kjente jeg at det rant så jeg løp på en do og der lakkerte jeg den helt rød . Blod og klumper . Tankte jo sa, men trodde jeg hadde mensen uka før fordi jeg blødde litt . Blodet dabba av og dagen etter hadde jeg time til celleprøve så jeg nevnte dette og hun ville sjekke meg og fant da en spira 11+ ett eller annet han er 14 år nå . Mistet en tvilling . Har hatt 2 MA noe av det samme som sa, bare at ikke kroppen kvitter seg med det selv , begge i uke 8+2 , men den ene ble oppdaget i uke 13 . Var lite smerte trengte ikke smertelindring. Bare uggen og litt mens kramper . Hadde jeg visst at jeg var gravid så hadde det nok hvert værre psykisk . De to MA var grusomme psykisk , føler seg så tom etterpå .
 
Back
Topp