Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Vi hadde to hunder før vi fikk barn, også fikk vi en valp mens ungen var baby ;)Dramadama skrev:
Gikk veldig fint begge deler!
Vi passet bare på å ikke kjefte på bikkjene fordi de snusa på babytingene, de fikk være med på bleieskift, amming, turer med barnevogna, og de fikk oppmerksomhet når vi hadde besøk som ville se på babyen ;)
Nå er babyen blitt 14mnd, og hun er bestevenn med valpen som vi fikk. Er jo bare 3mnd som skiller de to så ;)
En av hundene er en minihund (italiensk mynde) og hun er barnets vokter. Hun passer alltid på og trøster om barnet slår seg. (Slikker i øret, og spretter rundt for å få oppmerksomheten hennes) ;)
Vi hadde en liten dvrgpinscher på 10 mnd da lillegutt ble født, hun var igrunn ganske bortskjemt og lå på fanget mitt hele tiden.. Da lillegutt kom trodde jeg igrunn det skulle bli litt sjalusi, men det gikk sååå fint! Vi hadde besøk av familien bare 2 timer etter at vi kom hjem, og da lå hun under hammocken og passet på. Knurret mot alle som kom bort for å se på ham som hun ikke kjente fra før. Det var heller aldri en protest på at lillegutt lå på fanget, hun la seg pent ved siden av meg.. :) Ingen tvil om at hun visste at dette var babyen vår, og like viktig som oss andre. Vi måtte dessverre avlive henne en mnd senere pga sykdom.. :(Vipsis skrev:
Da lille var 6 mnd fikk vi ny hund av samme rase, og de er bestevenner i dag.
Så her var det bare fryd, både å ha hund fra før og få hund når lille var baby! :)
her gikk det ikke bra! Vi hadde to gjeterhunder (en islandsk fårehund og en border collie/collie blanding). De var begge veldig nært knyttet til hver av oss som eiere, og taklet ikke at det kom en baby i hus. Det gikk greit helt til hun begynte å dra seg fremover, da glefset BC blandingen henne skikkelig ansiktet fordi hun ålet seg bort til der han lå og kikket opp på han. Jenta var så glad og synes det var så gøy med dette dyret som vanligvis var så snill mot henne, også fikk hun plutselig masse tenner i ansiktet.. Det gikk heldigvis bra, ingen varige arr. Det var "bare" en advarsel.Mazter skrev:
Da ble de begge omplassert da jeg ikke klarte å stole på dem igjen, siden de begge viste de samme tegnene til sjalusi mot henne. Vi hadde vært flinke med inkludering, kos, ikke kjefting og alt det andre man skal gjøre når man får baby i hus. Men dessverre hjalp det ikke hos oss.
Vi har hatt hund hele tiden her, selv med mså unger og det gikk utrolig bra.bondekone skrev:
Det vi gjorde var en litten stund før fødselen så satte vi fram vogge.lekegrin og slikt som vi måtte bruke. Mens jeg lå på sykehuse så tok mannen med seg noe som barne hadde ligget på elller brukt som vi lott hunden snuse på.Da vi kom hjem satte vi bare bilstolen med barne ned på gulvet slik at hunden fikk snusse på barne. Og barne ble godkjent med en gang av hunden.
Så her lå ofte hunden inntil vogga når ungene sov. Vi så også på gamlehunden at ho ble veldig til å passe på hvis ungene falt eller ikke klarte å krabbe så var det osm ho skulle trøste dem eller dytte de litt i rompa for å vise hvordan de skulle krabbe
Jeg har en minihund, og ei lita jente på 10 mnd.spispilladisjøl skrev:
DET GÅR OVER ALLE FORVENTNINGER! hunden lar babyen dra i hale, rive i halsbånd, hun bare sitter å slikker henne på øret. Når hun var nyfødt skulle hun alltid være med på badingen og slikket vannet av hodet hennes. pep når hun gråt osv.
Hun passer på når det kommer andre hunder på besøk, steller seg forran babyen. Det er litt søtt. Jeg kunne ikke hatt en snillere hund, også er dem jo på samme str :)
Bilde av de to :
http://bloggfiler.no/alittlebaby.blogg.no/images/841085-11-1313077555878.jpg
http://bloggfiler.no/alittlebaby.blogg.no/images/841085-11-1313077566614.jpg
første mann da hadde vi hund først som var veldig bortskjemt, men dte gikk veldig bra hu blei mer at hu skulle passe på, hadde hu værtu ute på tur da løpte hu rundt og leita etetr babyen for og vte hvor han avr og da ro hu seg, hadde vi besøk skulle hu altid vite hvem som holdt han osv før hu kunne legge seg, men vi har altid latt hu få lov og hilse på han med en gang vi kom hjem og passe på at hu ikke blir dytta vekk når han kom. når andre mann kom valgte vi og få oss valp nr han var 2 mnd og det gikk også supert. så begge bikjene her er skikeklgi familie hunder og veldig gad i begge barna =)*Frk.Mamma skrev:
Vi hadde en liten dvrgpinscher på 10 mnd da lillegutt ble født, hun var igrunn ganske bortskjemt og lå på fanget mitt hele tiden.. Da lillegutt kom trodde jeg igrunn det skulle bli litt sjalusi, men det gikk sååå fint! Vi hadde besøk av familien bare 2 timer etter at vi kom hjem, og da lå hun under hammocken og passet på. Knurret mot alle som kom bort for å se på ham som hun ikke kjente fra før. Det var heller aldri en protest på at lillegutt lå på fanget, hun la seg pent ved siden av meg.. :) Ingen tvil om at hun visste at dette var babyen vår, og like viktig som oss andre. Vi måtte dessverre avlive henne en mnd senere pga sykdom.. :(Vipsis skrev:
Da lille var 6 mnd fikk vi ny hund av samme rase, og de er bestevenner i dag.
Så her var det bare fryd, både å ha hund fra før og få hund når lille var baby! :)




