Er så redd...

I

ildrii

Elsker forumet
Jeg har lest endel historier nå, der svangerskapene har endt så forferdelig galt og barna har dødd i mors liv like førtermindato etc. Vet ikke hvorfor jeg plager meg selv med å lese disse, for jeg blir helt knust, og er sikker på at dette kommer til å skje med meg også. Nå skal det nevnes at jeg blir kalt "frøken negativ" av min kjære ved mang en anledning.
I påska leste jeg også en slik historie ,der mor like før termin kjente at barnet hennes bevegde seg annerledes enn tidligere. Mer hurtigere bevegelser på en måte. Det viste seg at det var kommet tre knuter på navlestrengen. Dette fant de først ut etter at barnet døde i mors mage.
Nå sitter jeg her da, og kjenner febrilsk etter om bevegelsesmønsteret er annerledes enn før, om bevegelsene er hurtig etc. LIVREDD er vel hva jeg er. Og jo, lillegull har beveget seg MASSE de to siste dagene, føles ut som om den kommer ut gjennom magen [&:] Huff...er så nervøs jeg. Får liksom ikke ristet av meg denne redselen heller. Sambo blir nesten irritert på meg når jeg leser slike historier, mener det er unødvendig å gjøre det når jeg blir så redd. Og ja, han har jo rett. Men det er nesten sånn at jeg må forberede meg på at det KAN skje også. Litt vanskelig å forklare også...
Må vel bare prøve å tenke positivt, men det ligger og murrer i bakhodet hele tiden.
 
Uffda, ikke greit å plage seg med sånn rett før fødsel, men samtidig er det jo slike fæle ting som kan skje.  Litt dumt av din sambo kanskje, å ikke støtte deg mer med tankene dine, kanskje dere kunne fått pratet deg over på litt mer positive tanker??  Har du snakket med jordmor om dette?  Uansett så håper jeg det ikke ødelegger for mye av den siste tiden du er gravid, du skal jo tross alt glede deg til babyen kommer, ikke kvi deg.  Mase lykke til - klem[:)] 
 
Skjønner så godt hva du mener. men prøver å ikke tenke på det og heller fokusere på andre ting. Hadde jeg ikke gjort det hadde jeg gått på veggene til slutt og ligget med ultralyd aparatet på meg konstant[&:][&:]... Jeg skjønner deg kjempe godt og kan av og til få disse tankene selv, men kan ikke tillate meg selv å tenke slik...

Håper det går bedre etterhvert..

Ikke les for mye av disse historiene. Det gjør ting bare værre for deg...

Klem
 
Eg vett akkurat kossen du he det..He gjort det samma,og det tåpeligste e at eg ennå lese sånne historia skjøl om eg vett at eg får heilt angst.......
Men tingen e det at me må vel bare prøva å tenka at det ikkje skjer me oss for då blir me galne..
 
Joda, jeg vet at det er dumt å lese disse, men klarer liksom ikke å la være heller. Men nå er det slutt! Skal ikke lese en eneste en til [:)] Prøve å tenke positivt heller.

Og det er ikke det at samboer ikke støtter meg, men han ser hvor hardt jeg tar det, og blir bekymret for meg. Stakkars mann [&o] Men han er en positivitetens mann, og gjør så godt han kan for å få meg  på bedre tanker.

Det går vel helst bra, for oss alle. Det MÅ det.

Takker for svar uansett.

Klem til dere alle [:)]
 
sånn har jeg det også...
begynner å bli mer redd nå enn noengang i svangerskapet..-er så utrolig redd for at dette skal gå dårlig...
Men, må jo nesten bare tenke at dette går så bra så [:)][:)]
Om noen uker er svangerskapet over, og da er det 1000 andre nye bekymringer [;)]

Lykke til [:D]
 
Jeg er også pessimistisk av natur og et bekymringsmenneske av dimensjoner... derfor lar jeg være å lese sånne historier... skulle ønske jeg hadde latt være å lese denne tråden også...
 
Jeg har ikke noe annet råd til deg enn å kontakte jordmor så du kan få bekreftet at alt er bra. Hun kan jo finne ut om hjertelyden er normal. Er den det har du ikke noe å bekymre deg for, er den ikke normal blir du sendt til føden for sparketest og ultralyd, sånn at de kan se om alt er bra med babyen. Bedre å ta kontakt med jordmor enn å gå og være så bekymret som du er. Lykke til!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp