Jeg har lest endel historier nå, der svangerskapene har endt så forferdelig galt og barna har dødd i mors liv like førtermindato etc. Vet ikke hvorfor jeg plager meg selv med å lese disse, for jeg blir helt knust, og er sikker på at dette kommer til å skje med meg også. Nå skal det nevnes at jeg blir kalt "frøken negativ" av min kjære ved mang en anledning.
I påska leste jeg også en slik historie ,der mor like før termin kjente at barnet hennes bevegde seg annerledes enn tidligere. Mer hurtigere bevegelser på en måte. Det viste seg at det var kommet tre knuter på navlestrengen. Dette fant de først ut etter at barnet døde i mors mage.
Nå sitter jeg her da, og kjenner febrilsk etter om bevegelsesmønsteret er annerledes enn før, om bevegelsene er hurtig etc. LIVREDD er vel hva jeg er. Og jo, lillegull har beveget seg MASSE de to siste dagene, føles ut som om den kommer ut gjennom magen [&:] Huff...er så nervøs jeg. Får liksom ikke ristet av meg denne redselen heller. Sambo blir nesten irritert på meg når jeg leser slike historier, mener det er unødvendig å gjøre det når jeg blir så redd. Og ja, han har jo rett. Men det er nesten sånn at jeg må forberede meg på at det KAN skje også. Litt vanskelig å forklare også...
Må vel bare prøve å tenke positivt, men det ligger og murrer i bakhodet hele tiden.
I påska leste jeg også en slik historie ,der mor like før termin kjente at barnet hennes bevegde seg annerledes enn tidligere. Mer hurtigere bevegelser på en måte. Det viste seg at det var kommet tre knuter på navlestrengen. Dette fant de først ut etter at barnet døde i mors mage.
Nå sitter jeg her da, og kjenner febrilsk etter om bevegelsesmønsteret er annerledes enn før, om bevegelsene er hurtig etc. LIVREDD er vel hva jeg er. Og jo, lillegull har beveget seg MASSE de to siste dagene, føles ut som om den kommer ut gjennom magen [&:] Huff...er så nervøs jeg. Får liksom ikke ristet av meg denne redselen heller. Sambo blir nesten irritert på meg når jeg leser slike historier, mener det er unødvendig å gjøre det når jeg blir så redd. Og ja, han har jo rett. Men det er nesten sånn at jeg må forberede meg på at det KAN skje også. Litt vanskelig å forklare også...
Må vel bare prøve å tenke positivt, men det ligger og murrer i bakhodet hele tiden.