Er mannen/pappa klar?

M

MammaIApril2015

Flørter med forumet
Vår lille nurk er planlagt. Vi ble gravide på første forsøk, men endte i spontanabort. Men neste forsøk ble vi gravide igjen - til min stooore glede selvsagt :)
Tror mannen hadde tenkt at selve prøveperioden ville ta lenger tid (det hadde jo jeg også reknet med). Nå som termin nærmer seg føler jeg kanskje at han begynner å få litt panikk..
Noen ganger sier han "hvorfor ventet vi ikke litt lenger..?". Akkuratt denne setningen gjør meg litt redd og ganske lei meg.

Er dette normalt? Det er vårt første barn. Men vi har full jobb og er ferdig utdannet begge to, god økonomi og om noen få uker overtar vi hus (eier leilighet nå).

Jeg er klar som et egg! Føler han gruer seg litt, og engasjerer seg ikke i innkjøp eller lignende.
Innimellom virker det også som om han tror at det å gå gravid er lekende lett - noe det ikke er med bekkenløsning..

Er han umoden, eller er det bare siste nerver før den store hendelsen? Noen som har lignende erfaring med en "lykkelig" slutt? :)
 
Erfaring har jeg ikke, men virker som om det plutselig har gått opp for mannen at dette nå snart skal skje.. han engasjerer seg heller ikke i innkjøp.. husk at vi kjenner det på kroppen og blir kjent med barnet.. før det blir født er det nok vanskelig for menn å forholde seg helt til bsrnet ;-)
 
Det er ganske normalt å få kalde føtter, ja. :) Og det er jo ikke så rart. Det er en ganske omveltende situasjon man setter seg i. Det blir noe annet når babyen er kommet. :)

Selv har jeg ikke opplevd kalde føtter hos samboeren min, men han sier også veldig lite om hva han tenker og føler til vanlig. Jeg har fått litt panikk selv denne gangen, faktisk. Da har jeg TO unger jeg skal ta hånd om, og jeg og mannen føler vi allerede er i mindretall med kun den ene vi har foreløpig. :P
 
Dette er vår 2, har hatt samtlige SA i mellom 1 og andre. Men her hadde vi "kalde" føtter samme dag. Så det er nok veldig vanlig. Det er nok mer tanker som klarer jeg virkelig denne oppgaven å ta vare på et menneske. Det er jo en stor oppgave. Jeg gleder meg samtidig som jeg gruer meg litt. En til å være glad i, en til å passe på, hvordan skal det bli
 
Noe man skal være obs på er at menn også kan få "svangerskapsdepresjon" både under og etter graviditeten. De blir jo faktisk satt litt til siden, og barnet er mest avhengig av mor den første tiden, som kan være vanskelig for mannen. Vanskelig å finne sin rolle. Det er alvorlige følelser som kan utvikle seg. Det er lite info om det, det burde absolutt fått mer oppmerksomhet!
 
Tror i grunn alle menn har det sånn om det er planlagt eller ei?

Her ble jeg gravid da vi hadde vært sammen og kjent hverandre i 3 mnd. Så det var like sjokkerende for begge to. Men han var i grunn ganske klar for oppgaven fra den dagen vi diskuterte hva vi skulle gjøre.

Denne gang var det planlagt, og tror i grunn han ikke trodde det skulle gå så raskt, men er klar for å bli 2barns pappa etter hvert tror jeg :p
 
Ingen kalde føtter. Men han engasjerer seg jo ikke noe sånn voldsomt.

Helt normalt tenker jeg. Han støtter meg, og hjelper til der han kan :)
Og normalt og være litt usikker.

Blir nok ikke helt det samme for mennene uansett med graviditet og nyfødt.
Men når barnet blir eldre så snus rollene litt føler jeg :P da blir pappaen veldig engasjert!
Tror det er viktig og ikke presse på, og lage seg mye forventninger, de må få ta det i sitt eget tempo :)
Vi kjenner jo barnet i 9 måneder før det kommer.. Han gjør jo ikke det..
 
Eccentric skrev:
Blir nok ikke helt det samme for mennene uansett med graviditet og nyfødt.
Men når barnet blir eldre så snus rollene litt føler jeg :p da blir pappaen veldig engasjert!
Klikk for å utvide …

Ja, dette har jeg merket også, og han har igrunn sagt det selv at han syns det er mye morsommere med vesla nå som hun er snart tre år og hun forstår og snakker mer, og de kan finne på ting og herje. ;) Utrolig herlig å være vitne til!
 
Tror du kan slappe av! Når babyen er ute kommer han til å bli helt over seg av lykke :) som de andre skriver er det ikke så lett for dem å sette seg inn i alt vi går igjennom nå. Viktigste er at han er der for deg!
 
jeg tror min også egentlig har litt panikk, men han tør ikke si det høyt :-p
vi har også planlagt og er egentlig veldig klare for barn. Men jeg tror han synes det er vanskelig å vise til meg at han også er veldig nervøs, for da vet han at jeg også får litt hetta.
Jeg sa til han at jeg kjente litt på panikk ift å bli mor her en dag, og da var han så Veldig enig, og sa at han var superstressa, og det hjalp jo ikke noe særlig på min panikk.. hehe
 
...jeg mener han er umoden..... :-/ dessverre.
Get a grip liksom..
Sorry, men du spurte ;-)
 
Han er nok mer klar enn meg egentlig :)
 
Vet ikke hvor klar menn kan bli.
Tror vi jenter blir klare før dem, er jo vi som bærer babyen hele døgnet og kjenner på alle følelsene rundt det. Det er heller ikke så spennende for de fleste mannfolk den første tiden etter babyen er født, man får jo ikke "kontakt" med babyen og det er kun mat og soving som står på plakaten. Gjerne hvor mamma er kun den som er bra nok.

De fleste fedre engasjerer seg i mye større grad når man kan begynne å leke med ungen. Her er det pappaen som leker mest med sønnen vår. Og han tar mye mer ansvar nå enn før. Han har vært flink hele veien med sønnen vår, men enda mer nå som sønnen vår slipper andre enn mamma til:)

. Ang den "nye" graviditeten merker jeg at jeg er nok mer oppslukt av den enn han. Han tar ikke iniativ til samtaler rundt hva vi trenger, er jeg som har oversikten. Han var faktisk mer interessert første gangen enn nå. Kanskje fordi han vet at det i begynnelsen handler mer om å støtte mor enn å være der for barnet:)
 
Med førstemann fikk vi litt kalde føtter begge to, hvor vi plutselig kunne tenke; hvorfor ventet vi ikke litt lenger..
Jeg ble gravid på første forsøk, noe som egentlig ikke skulle gå ann pga div plager og problemer.
Men når vesla kom så var det jeg som fortsatt sleit litt, og mannen tok alle oppgaver på strak arm og med ren selvfølge.

Denne graviditeten var også planlagt, men ikke at det skulle gå like fort sist gang. Mannen er klar som et egg, jeg kan innimellom kjenne litt på følelsen av HJELP, to barn :p

Men det går seg til! å få et barn er stort, veldig stort, klart man kan kjenne litt på redselen og. Uten at man er umoden for det :)
 
Kneslepipp skrev:
...jeg mener han er umoden..... :-/ dessverre.
Get a grip liksom..
Sorry, men du spurte ;-)
Klikk for å utvide …

De fleste menn er vel ganske umodne i forhold til slikt før den dagen babyen kommer. Det er helt normalt for begge parter å freake litt ut... Livet blir jo aldri det sammen igjen.
 
Hehe, kom på at samboeren min sa plutselig her en dag at dette svangerskapet er annerledes, at han slapper mer av. Vi har liksom ting på plass og han vet hva det går i.
Jeg tror det var mer stress sist, og han hang seg veldig oppi hva vogna kostet. :P Det var visst helt på trynet at babyting måtte koste så mye. ;)
 
Cosacita skrev:
Hehe, kom på at samboeren min sa plutselig her en dag at dette svangerskapet er annerledes, at han slapper mer av. Vi har liksom ting på plass og han vet hva det går i.
Jeg tror det var mer stress sist, og han hang seg veldig oppi hva vogna kostet. :P Det var visst helt på trynet at babyting måtte koste så mye. ;)
Klikk for å utvide …

Ja, men det ER helt på trynet at det koster så mye. Spesielt bilsikring og annet sikkerhetsutstyr! :-/
Er ikke rart folk sluntrer unna på bilsikring.
 
her er han no klar i å for seg.... :P vært med på alt av innkjøp, men han er ikke typen som snakker høyt om det å bli pappa igjen.. Vi har jo 2 fra før, så kan være derfor... Men når babyen er komt, så pleier han å vise en side av seg som er helt fantastisk.. Så bare venter på det jeg ;)
 
I dag spurte han (på eget initiativ) hvordan det gikk på kontroll :) Dette til tross for at det var hans form som var i spotlight'en, da han var matforgiftet :P
Så det er jo en bedring! Litt kos med magen også.

Satser på den er den normale pappa-tilstanden, at han er klar når det har skjedd. Han gleder seg veldig til snuppa blir over et år og han kan leke med henne.
Er nok skummelt for han å skulle få et barn, når han ikke kan noe særlig om det egentlig.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp