Er jeg urimelig?

[Agnete]

Har et barn på 14 år som har bestemt seg for å ikke overnatte hos sine besteforeldre lenger. Er vist for stor og har for mye som skjer i helgene til det. Vi har sjeldent fri som par jeg og mannen vi jobber halvparten av helgene i året og har kanskje barna hos besteforeldre 2 ganger i løpet av et år. Nå har vi prioritert barna sine ting hver gang vi har hatt fri nå siden i vår. Vi kjører hit og dit, deltar på dugnader osv for å sørge for at barna deltar på mest mulig.
Helt ærlig jeg blir sliten av det, så jeg og mannen har planlagt en helg uten barn nå, da får avtalene til barna vike og de må være hos sine besteforeldre. Jeg trenger rett og slett litt tid med mannen min og det uten hensyn til barn. Har nå fått beskjed av min tenåring at det er helt uaktuelt, kunne sikkert være hjemmealene. Men saken er at da har ikke jeg fri.
Vi kan sikkert gå ut å spise jeg og mannen, men det blir ikke mer tid enn det og jeg synes ikke barnet er klar for en hel helg hjemme alene mens jeg er på hotell heller.
Barnet mener jeg er helt urimelig!
Dette er da barnet som må kjøres overalt og er avhengig av oss for å "finne" på noe med venner eller fritidsaktiviteter.
Er vi urimelig som mener at farmor og farfar er fint å besøke i blant og at barnet ikke er stor nok til at vi rømmer huset?

 

[Veivalsa]

Siden det er såpass sjelden så nei, du er ikke urimelig
14 er vanskelig alder da. Men spør om det er noe 14åringen har lyst til å gjøre, eller som er viktig for hen. Så kan dere lage en plan på noe som hen har bestemt en gang i fremtida også.
Det er en vanskelig balansegang som jeg ikke har begitt meg utpå som mor enda selv, siden mine er små enda. Men tenker tenåringer må høres og ses, og dere mening må få komme frem. Foreldre kan ikke alltid bestemme hva som skjer når osv. men jeg synes ikke det høres ut som det er normalen. Tenåringer kan jo heller ikke få bestemme alt i familien etter hva de ønsker selv hele tiden heller.

 

[Agnete]

Siden det er såpass sjelden så nei, du er ikke urimelig
14 er vanskelig alder da. Men spør om det er noe 14åringen har lyst til å gjøre, eller som er viktig for hen. Så kan dere lage en plan på noe som hen har bestemt en gang i fremtida også.
Det er en vanskelig balansegang som jeg ikke har begitt meg utpå som mor enda selv, siden mine er små enda. Men tenker tenåringer må høres og ses, og dere mening må få komme frem. Foreldre kan ikke alltid bestemme hva som skjer når osv. men jeg synes ikke det høres ut som det er normalen. Tenåringer kan jo heller ikke få bestemme alt i familien etter hva de ønsker selv hele tiden heller.

14 år er super vanskelig alder for de begynner å bli store, men samtidig for små til noen ting enda. Det er litt vanskelig å akseptere.
Her høres og ses barna hele tiden synes jeg, helgene går for det meste til planen for barna våre spesielt den største da. Og mye skjer og jeg forstår at det er vondt å gå glipp av ting som alle vennene er med på. Så jeg setter liksom alltid det barnet først og sier for det meste ja. Nå er jeg litt sliten av å ikke kunne gjøre voksenting, uten å tenke på at vi må hente, den er hjemme alene osv. jeg hadde jo aldri kost meg på overnatting på hotell om jeg viste at barnet mitt var hjemmealene.
Synes dette er vanskelig balansegang, for nei de kan ikke bestemme alt men skal samtidig bli hørt.

 

[Miss_30]

Kanskje besteforeldrene kan være hos dere?

 

[Agnete]

Kanskje besteforeldrene kan være hos dere?

Nei det er ikke aktuelt denne gangen. De må være der av flere grunner også av hensyn til de andre barna våre

 

[Bolla86]

Er det noen venner h*n kan overnatte hos da?
Så føler h*n kanskje ikke at h*n må bort for at dere skal gjøre noe alene, men heller at h*n får være med på noe kult?

Husker tilbake til den alderen selv. Jeg ville ikke engang til pappa i helgene siden han bodde et stykke unna alle vennene mine. Vanskelig alder da det føles ut som om det er helt krise å gå glipp av noe

 

[Agnete]

Er det noen venner h*n kan overnatte hos da?
Så føler h*n kanskje ikke at h*n må bort for at dere skal gjøre noe alene, men heller at h*n får være med på noe kult?

Husker tilbake til den alderen selv. Jeg ville ikke engang til pappa i helgene siden han bodde et stykke unna alle vennene mine. Vanskelig alder da det føles ut som om det er helt krise å gå glipp av noe

Nei eneste denne ungdommen kan sove hos er sine besteforeldre. Trives ikke hos andre og vi har alltid hentet på natten når det å sove borte har blitt testet ut. Veldig hjemmekjær, men har gått veldig bra hos besteforeldrene frem til nå.
Det er det å gå glipp av ting som er problemet ja, det er litt krise.
Og ser ikke oss inn i det bilde, ser ikke hvorfor det er nødvendig å dra for at mamma og pappa skal finne på noe. Og i hverdagen går det helt fint, men i blant så trenger vi å slå ut vingene litt også uten hensyn til barna våre. Det er ikke ofte og ser at det vil jo bare bli sjeldnere og sjeldnere fremover
Vi er i en alder der det er vanskelig å se andre enn sine egne behov, og det er veldig naturlig.

 

[Veivalsa]

Jeg tenker bare si at fenne helga skal barnet overnatte hos besteforeldre med søsken. Og det er bare sånn det blir.
Så finner du en annen helg hvor ungdommen kn bestemme

 

[Kengu]

Jeg hadde ikke tvunget gjennom og tenker du er litt urimelig om du gjør det

 

[Agnete]

Jeg hadde ikke tvunget gjennom og tenker du er litt urimelig om du gjør det

Det regnet jeg med at du syntes vi er litt forskjellige på hva vi har behov for og det er jo greit Hva hadde dere gjort da? Satt av kvelden som sjåfør og latt tenåringen bestemme hva resten av familien skal? For vi kjører ikke å bruker hele fredagen for å levere barna for å ikke ha noe tid for oss selv. Så da blir alle hjemme å vi har helgen slik vi pleier. Eller lat 14 åringen være alenehjemme da uten mulighet til å være med venner for det kreves sjåfør dessverre.

 

[Bolla86]

Nei eneste denne ungdommen kan sove hos er sine besteforeldre. Trives ikke hos andre og vi har alltid hentet på natten når det å sove borte har blitt testet ut. Veldig hjemmekjær, men har gått veldig bra hos besteforeldrene frem til nå.
Det er det å gå glipp av ting som er problemet ja, det er litt krise.
Og ser ikke oss inn i det bilde, ser ikke hvorfor det er nødvendig å dra for at mamma og pappa skal finne på noe. Og i hverdagen går det helt fint, men i blant så trenger vi å slå ut vingene litt også uten hensyn til barna våre. Det er ikke ofte og ser at det vil jo bare bli sjeldnere og sjeldnere fremover
Vi er i en alder der det er vanskelig å se andre enn sine egne behov, og det er veldig naturlig.

Da blir saken en litt annen ja...
Har du forklart hvorfor dette er viktig for dere? Hvorfor det er viktig for dere med tid alene?
Og da ikke, jeg trenger fri fra å være mamma/organisator/taxi +++ , men hva det gjør med forholdet mellom deg og mannen din at dere får litt tid alene sammen. Og hva det betyr for deg og din mentale helse og kunne koble litt av fra hverdagen.
Kanskje det er lettere å forstå hvorfor h*n må sove hos besteforeldre da?

Eller kan dere bli enige om en gulrot i andre enden da?
Typ, hvis du sover hos besteforeldrene dine denne helgen så kan vi gjøre xxx sammen neste helg? Eller at h*n får invitere vennene sine med på noe kult som dere kan organisere en annen helg?
Jeg tenker målet bør være å gjøre det attraktivt for h*n å "gjøre dette for dere" denne gangen.
Og neste gang hadde jeg kanskje ikke gått inn i diskusjonen, men heller bare informert om at sånn er det for da har dere planer.

Jeg synes ihvertfall ikke du på noen måte er urimlig som trenger litt alenetid med mannen din og en pause fra hverdagen.
Men om tenåringen opplever det som tvang er det litt urimlig. Da bør man finne en litt annen innfallsvinkel på det.

 

[Kelsey]

Gi han valget mellom besteforeldrene eller å være alene hjemme uten mulighet til å bli kjørt noe steder akkurat denne helgen?

 

[Agnete]

Da blir saken en litt annen ja...
Har du forklart hvorfor dette er viktig for dere? Hvorfor det er viktig for dere med tid alene?
Og da ikke, jeg trenger fri fra å være mamma/organisator/taxi +++ , men hva det gjør med forholdet mellom deg og mannen din at dere får litt tid alene sammen. Og hva det betyr for deg og din mentale helse og kunne koble litt av fra hverdagen.
Kanskje det er lettere å forstå hvorfor h*n må sove hos besteforeldre da?

Eller kan dere bli enige om en gulrot i andre enden da?
Typ, hvis du sover hos besteforeldrene dine denne helgen så kan vi gjøre xxx sammen neste helg? Eller at h*n får invitere vennene sine med på noe kult som dere kan organisere en annen helg?
Jeg tenker målet bør være å gjøre det attraktivt for h*n å "gjøre dette for dere" denne gangen.
Og neste gang hadde jeg kanskje ikke gått inn i diskusjonen, men heller bare informert om at sånn er det for da har dere planer.

Jeg synes ihvertfall ikke du på noen måte er urimlig som trenger litt alenetid med mannen din og en pause fra hverdagen.
Men om tenåringen opplever det som tvang er det litt urimlig. Da bør man finne en litt annen innfallsvinkel på det.

Vi har egentlig akkurat begynt å snakke om dette, ingenting er bestemt så jeg tok 14 åringen med på råd for å få avklart hva som er ønsket og ikke. Forklarte da litt at jeg trenger litt tid med pappa, og mine venner. Kanskje en fest eller være oppe veldig sein, eller kanskje en tur på hotell for å komme litt unna hus, jobb og alt som skjer her.
Det forstår h*n men forstår ikke helt hvorfor det betyr en helg hos besteforeldre, kan jo bare være alene. Har aldri vært alene til langt på kveld før senest 21 så det er ikke jeg klar for. (Er hønemor også)
Vi skal gjøre masse fremover sammen nå, men det er nok ikke det som er ønskelig, heller det å gjøre alt det venner gjør. Har spurt om alle vennene kan hele tiden og det gjør de jo ikke, men det hjelper lite å se at de andre ikke kan alltid Men skal prøve å finne en gulrot for vi pleier ikke å bruke så mye tvang i huset her, men synes det er trist om besteforeldre har utgått allerede, vi har jo de bare på lånt tid.
Men det er vanskelig å forstå og det vet jeg, har jo vært 14 jeg også.

 

[Kulenr3]

Hadde ikke hatt dårlig samvittighet for å tvinge i gjennom EN helg.
Blitt sånn i dag at barna skal bestemme alt over sine foreldre, og det ser jeg i skolen hver dag. Elever som ikke vil irettesette seg regler og mangler respekt over andres behov, og bare ser seg selv. Syns rett og slett det er en uting om jeg kan få være ærlig.

Jeg stiller opp for barna mine, hjelper med lekser, er lagleder for fotballen, venner får sove over osv, men innimellom må en være litt streng for å ivareta egne behov også. Er jeg sliten en helg er det ikke alltid jeg sier ja til overnatting, og innimellom hender det at de må gå til venner - selv om det regner

 

[Agnete]

Gi han valget mellom besteforeldrene eller å være alene hjemme uten mulighet til å bli kjørt noe steder akkurat denne helgen?

H*n blir da hjemmealene og det er ikke jeg klar for. Da drar jeg ikke, hadde ikke klart å koble av, bare blitt mer stress.
Er kanskje litt rar sånn..

 

[Augustspire]

Nei, dere som foreldre trenger å vise at som foreldre og kjærester er det viktig å prioritere tid sammen også! Og så lenge barna kan være hos besteforeldre er det kjempebra.

En 14åring er nok ikke klar for å være hjemme alene. Jeg husker hvor mye rart jeg fant på i den alderen.

 

[Augustspire]

Jeg hadde ikke tvunget gjennom og tenker du er litt urimelig om du gjør det

Kan du forklare hvorfor? Er det ikke viktig at barnet skjønner at mamma og pappa har flere behov som må dekkes?

 

[Agnete]

Hadde ikke hatt dårlig samvittighet for å tvinge i gjennom EN helg.
Blitt sånn i dag at barna skal bestemme alt over sine foreldre, og det ser jeg i skolen hver dag. Elever som ikke vil irettesette seg regler og mangler respekt over andres behov, og bare ser seg selv. Syns rett og slett det er en uting om jeg kan få være ærlig.

Jeg stiller opp for barna mine, hjelper med lekser, er lagleder for fotballen, venner får sove over osv, men innimellom må en være litt streng for å ivareta egne behov også. Er jeg sliten en helg er det ikke alltid jeg sier ja til overnatting, og innimellom hender det at de må gå til venner - selv om det regner

Nei, det er jo ikke sånn at vi flyr hver helg. Det sjeldent, men jeg har behov for tid litt uten barn.
Vet mange trives med å være med barna hele tiden, men jeg trenger litt tid uten de for å være en bra mamma også for de.
Men jeg tror du er innepå noe at vi lar i dag barn bestemme så mye og at det blir vanskelig for de å finne seg i regler.
Mannen er helt klart, ikke der at 14 åringen skal bestemme dette enda og er nok litt "hardere" enn meg for jeg spises opp av dårlig samvittighet hver gang jeg setter mine behov først.

Og godt med ærlighet for jeg er jo enig at det er ikke barna som bestemmer alt i huset vårt.

 

[Agnete]

Nei, dere som foreldre trenger å vise at som foreldre og kjærester er det viktig å prioritere tid sammen også! Og så lenge barna kan være hos besteforeldre er det kjempebra.

En 14åring er nok ikke klar for å være hjemme alene. Jeg husker hvor mye rart jeg fant på i den alderen.

Denne her er heller ikke klar for det, det er jeg ganske sikker på så hadde ikke turt det. Så det er ikke et alternativ.

Så tenker jeg det begynner kanskje med besteforeldre, er ferie neste skal vi alle droppe ferien for h*n vil ikke være med.
Hva da med våre andre barn?
Jeg får dårlig samvittighet uansett hva jeg gjør, men så er det jo bra for barna om jeg og pappaen demmes har det bra sammen også.

 

[Bolla86]

Jeg tenker du bare må stå på ditt.
Forklare saklig og tydelig at dere er en familie der alle har sine behov.
Noen ganger går hens behov før deres, men akkurat denne helgen er deres behov det som vil bli prioritert.
Dere er som du sier over på vei inn i en periode da h*n brått ikke vil være med på mye dere skal som familie, så det kan være lurt og være tydelig på det allere nå at ikke alle kan få viljen sin hver gang, men at det handler om å gi og ta.
Tipper h*n egentlig ikke reflekterer over hvor ofte dere gjør ting dere ikke vil for h*n (typ kjøre hit og dit +++)