Er jeg urimelig?

Tenker ikke du er urimelig. Men ville forklart nøye hvorfor og at dere som par også har behov.
 
Jeg tenker du bare må stå på ditt.
Forklare saklig og tydelig at dere er en familie der alle har sine behov.
Noen ganger går hens behov før deres, men akkurat denne helgen er deres behov det som vil bli prioritert.
Dere er som du sier over på vei inn i en periode da h*n brått ikke vil være med på mye dere skal som familie, så det kan være lurt og være tydelig på det allere nå at ikke alle kan få viljen sin hver gang, men at det handler om å gi og ta.
Tipper h*n egentlig ikke reflekterer over hvor ofte dere gjør ting dere ikke vil for h*n (typ kjøre hit og dit +++)
Akkurat det du sa!
Har en på 16, og har vært gjennom dette noen ganger.. de kan bestemme litt - men ikke alt :) De tåler det, de er bare programmert til å diskutere og protestere akkurat nå ;)
 
Akkurat det du sa!
Har en på 16, og har vært gjennom dette noen ganger.. de kan bestemme litt - men ikke alt :) De tåler det, de er bare programmert til å diskutere og protestere akkurat nå ;)
Det er litt rart, vært mamma i 14 år men fortsatt er jeg førstegangsmamma ;)
Og mye er nytt, så godt å lese om erfaring fra andre :)
 
Det er litt rart, vært mamma i 14 år men fortsatt er jeg førstegangsmamma ;)
Og mye er nytt, så godt å lese om erfaring fra andre :)
Hver alder er jo en ny opplevelse.. :) Og ingen unger er like! Så hvert barn kan være en ulik opplevelse. Og jeg syns ikke det er urimelig å ville ha alenetid med mannen din.
 
Det regnet jeg med at du syntes vi er litt forskjellige på hva vi har behov for og det er jo greit :) Hva hadde dere gjort da? Satt av kvelden som sjåfør og latt tenåringen bestemme hva resten av familien skal? For vi kjører ikke å bruker hele fredagen for å levere barna for å ikke ha noe tid for oss selv. Så da blir alle hjemme å vi har helgen slik vi pleier. Eller lat 14 åringen være alenehjemme da uten mulighet til å være med venner for det kreves sjåfør dessverre.
Kan ikke 14 åringen ha besøk av en kompis eller to hjemme da? Om vi har forskjellige behov vet ike jeg noe om, men det er mulig vi gjør det forskjellig siden jeg ikke ville tvunget en 14 åring.

Hva med å sette dere ned å spørre hvorfor den absolutt ikke vil dit og om det er noe dere kan gjøre fir at det skal være greit å reise dit
 
Kan du forklare hvorfor? Er det ikke viktig at barnet skjønner at mamma og pappa har flere behov som må dekkes?
Vi er forskjellige og gjør ting forskjellig , enkelt og greit.jeg ser ingen grunn til å tvinge en 14 åring å dea til besteforeldre om den absolutt ikke vil.
 
Nei eneste denne ungdommen kan sove hos er sine besteforeldre. Trives ikke hos andre og vi har alltid hentet på natten når det å sove borte har blitt testet ut. Veldig hjemmekjær, men har gått veldig bra hos besteforeldrene frem til nå.
Det er det å gå glipp av ting som er problemet ja, det er litt krise.
Og ser ikke oss inn i det bilde, ser ikke hvorfor det er nødvendig å dra for at mamma og pappa skal finne på noe. Og i hverdagen går det helt fint, men i blant så trenger vi å slå ut vingene litt også uten hensyn til barna våre. Det er ikke ofte og ser at det vil jo bare bli sjeldnere og sjeldnere fremover :p
Vi er i en alder der det er vanskelig å se andre enn sine egne behov, og det er veldig naturlig.
Har dere prøvd overnatting hos venner i det siste da?
 
Hadde ikke hatt dårlig samvittighet for å tvinge i gjennom EN helg.
Blitt sånn i dag at barna skal bestemme alt over sine foreldre, og det ser jeg i skolen hver dag. Elever som ikke vil irettesette seg regler og mangler respekt over andres behov, og bare ser seg selv. Syns rett og slett det er en uting om jeg kan få være ærlig.

Jeg stiller opp for barna mine, hjelper med lekser, er lagleder for fotballen, venner får sove over osv, men innimellom må en være litt streng for å ivareta egne behov også. Er jeg sliten en helg er det ikke alltid jeg sier ja til overnatting, og innimellom hender det at de må gå til venner - selv om det regner :p
Neida jeg tror ingen bestemmer alt overvarme foreldre , men å tvinge de til overnatting ville jeg ikke gjort, man. Kan få høflige barn , ha respekt for andre osv selv om man får være med å bestemme noe:)
 
Kan ikke 14 åringen ha besøk av en kompis eller to hjemme da? Om vi har forskjellige behov vet ike jeg noe om, men det er mulig vi gjør det forskjellig siden jeg ikke ville tvunget en 14 åring.

Hva med å sette dere ned å spørre hvorfor den absolutt ikke vil dit og om det er noe dere kan gjøre fir at det skal være greit å reise dit
Nei å ha venner over på overnatting er ikke noe som h*n liker for er nok litt privat så sove hos andre eller venner hos oss er ikke aktuelt. Og ja vi har prøvd mange ganger, men er ferdig med å prøve nå.

Vi vet hvorfor h*n ikke vil til besteforeldre enkle grunn vil ikke gå glipp av det som skjer hjemme.

Når tenåringen ikke vil følge resten av familien hva skal man gjøre da om de ikke skal bestemme over oss og vi skal ikke si du må?
Tvang er ikke et ord jeg bruker her, jeg dytter ikke barnet inn i huset og tvinger til å bli.
Men ja jeg kan fortsatt si at dette må du, sånn er livet.
Og jeg har behov for tid alene med mannen min, det betyr at 14 åringen kan ikke bestemme at nei det får dere ikke for jeg skal være hjemme og nekter å dra andre steder.
 
Neida jeg tror ingen bestemmer alt overvarme foreldre , men å tvinge de til overnatting ville jeg ikke gjort, man. Kan få høflige barn , ha respekt for andre osv selv om man får være med å bestemme noe:)
Betyr det at om jeg bestemmer dette den ene helgen så bestemmer ikke barnet mitt noe? For barnet bestemme de andre helgene da er jg sjåfør så jeg kan ikke ta meg et glass vin, vi kan ikke dra noen steder ol. Bestemme det meste gjør vel denne her mener jeg da, men usikker på om jeg er urimelig for å sette ned foten en helg.
 
Synes ikke du er urimelig i det hele tatt! Det skulle vel bare mangle om ikke dette barnet også en gang i blant må rette seg etter resten av familien.
 
Betyr det at om jeg bestemmer dette den ene helgen så bestemmer ikke barnet mitt noe? For barnet bestemme de andre helgene da er jg sjåfør så jeg kan ikke ta meg et glass vin, vi kan ikke dra noen steder ol. Bestemme det meste gjør vel denne her mener jeg da, men usikker på om jeg er urimelig for å sette ned foten en helg.
Nei, du er absolutt ikke urimelig som setter ned foten denne gangen ;)
 
Nå handler vel stort sett hver dag om barna, så noen ganger må de ta litt hensyn også. Siden hen ikke kan være hjemme alene, så får hen tåle ei helg med besteforeldrene.
 
  • Liker
Reactions: B
Nei å ha venner over på overnatting er ikke noe som h*n liker for er nok litt privat så sove hos andre eller venner hos oss er ikke aktuelt. Og ja vi har prøvd mange ganger, men er ferdig med å prøve nå.

Vi vet hvorfor h*n ikke vil til besteforeldre enkle grunn vil ikke gå glipp av det som skjer hjemme.

Når tenåringen ikke vil følge resten av familien hva skal man gjøre da om de ikke skal bestemme over oss og vi skal ikke si du må?
Tvang er ikke et ord jeg bruker her, jeg dytter ikke barnet inn i huset og tvinger til å bli.
Men ja jeg kan fortsatt si at dette må du, sånn er livet.
Og jeg har behov for tid alene med mannen min, det betyr at 14 åringen kan ikke bestemme at nei det får dere ikke for jeg skal være hjemme og nekter å dra andre steder.
Men da har dere bestemt dere , så da må dere vare stå i det da
 
Jeg synes det er bare fint at du viser 14-åringen at et romantisk forhold må prioriteres og pleies hvis det skal vare. H*n er heldig som har foreldre som ønsker å tilbringe tid alene sammen!

Jeg har små barn, så jeg aner ikke hvordan det er å være mor til en 14-åring, men selv flyttet jeg faktisk hjemmefra da jeg var 14 år (og det vet jeg at både moren min og faren min også gjorde). Det er så klart stor forskjell på 14-åringer, men jeg ville tenkt at mange 14-åringer kan klare seg helt fint alene hjemme i hvert fall en dag og en natt.
 
Jeg synes det er bare fint at du viser 14-åringen at et romantisk forhold må prioriteres og pleies hvis det skal vare. H*n er heldig som har foreldre som ønsker å tilbringe tid alene sammen!

Jeg har små barn, så jeg aner ikke hvordan det er å være mor til en 14-åring, men selv flyttet jeg faktisk hjemmefra da jeg var 14 år (og det vet jeg at både moren min og faren min også gjorde). Det er så klart stor forskjell på 14-åringer, men jeg ville tenkt at mange 14-åringer kan klare seg helt fint alene hjemme i hvert fall en dag og en natt.
Flyttet som 14 åring? :(
Her er ikke matlagingen velykket helt enda engang, kanskje sydd litt store puter under armene. Men klare seg alene en hel helg eller et døgn tror jeg ikke går. Jeg får telefoner så fort vi har vært en par timer vekk og som sagt aldri vært alene seint på kvelden. Og det har jeg sagt til mannen min at vi skal prøve å øve litt på nå utover for litt viktig for selvstendigheten. Har småsøsken så da er det litt vanskelig å få til sånt uten voldsom planleggning.

Men ja, synes det også er viktig å være oss også ikle bare i de rollene som foreldre. Vi ble tidlig gravide og har aldri reist noen steder alene uten barn eller noe sånt. Vi har hatt max 2 helger i året, vi deler jo besteforeldre med mange andre barn. Og vi jobber mye helg, så vil ikke si vi er bortkjemte. Veldig glad at vi kom oss ut av småbarnstiden fortsatt sammen og det tror jeg er fordi vi bestemte oss for det og valgte da at forholdet er som det er så lenge vi er litt i unntakstilstand.

Men merker nå at vi har hatt lite tid sammen og jeg savner det litt å spise en sen middag, ligge lenge i senga på morgen og bare slappe av sammen, ha sex uten frykt for at noen står ved sengekanten. Jepp rett og slett være kjærester ;)
Så begynner da eldste å stritte i mot, jeg ser siden til 14 åringen, men er det for mye å forlange en helg nå følte mer plutselig så urimelig av å tenke litt på oss voksene:p
 
Jeg tenker at hvis dere stiller opp 100% for 14 åringen resten av året, at han får bestemme mesteparten av tiden, vil dette være en ypperlig mulighet å lære å vise hensyn. Kan ikke forvente at en tenåring som er vandt til å bestemme og vandt til at foreldre stiller opp på alt vil samarbeide når dere som foreldre skal bort. Tenker at han reagerer sånn sett er et sunnhetstegn.

så nei synes ikke du er urimelig.
 
Er det en mulighet for at 14 åringen kan være på middag og filmkveld hos en god venn en fredag? Eventuelt om dere har mulighet til 1/2 feriedag /avspasering noen timer før? Så kan dere møtes til brunsj og et tidlig show/teater og reise hjem til tomt hus og hygge dere noen timer så kan jo 14 åringen komme hjem for å sove om hen ikke ønsker å natte over hos besteforeldre, og dersom hen ikke tør å natte over hos venner?
 
Er det en mulighet for at 14 åringen kan være på middag og filmkveld hos en god venn en fredag? Eventuelt om dere har mulighet til 1/2 feriedag /avspasering noen timer før? Så kan dere møtes til brunsj og et tidlig show/teater og reise hjem til tomt hus og hygge dere noen timer så kan jo 14 åringen komme hjem for å sove om hen ikke ønsker å natte over hos besteforeldre, og dersom hen ikke tør å natte over hos venner?
Vi har dessverre ikke en sånn type jobb så vi kan avspasere, bruke halveferiedager, men kunne brukt feriedager men de legger vi til skoleferier for å ha fri når barna har fri. Kanskje vi endrer på det vi får se, (blir ikke i år eller 2023 for der er alle feriedagene godkjente og planlagte allerede, sånn er det i yrkene våre) men ja kunne sikkert vært mulig å ta en halv dag sammen. Men det betyr at vi kan ikke slå ut håret, en av oss kan ikke ta et glass med vin og vi kan ikke ta lange morgner. Og vi må da ta hensyn til vårt barn som kommer hjem om et par timer. Da kan vi jo like greit si at i kveld så har vi en datenigt du får se på serier på rommet ditt i et par timer før leggetid.

Så har jeg grublet litt i natt om at er det greit å bare kutte ut besteforeldre som er glad i deg ønsker å se deg i blant bare fordi man ikke skal gå glipp av ting? Er det ikke sånn i livet at noen ganger går man glipp av ting og at man bør ta vare på familie mens de er her? Så jeg tror jeg har bestemt meg for at jo vi skal til besteforeldre og vi må lære oss at noen ganger går vi glipp av ting vi har lyst til å gjøre for å gjøre andre viktige ting. Ta vare på besteforeldre er en av de, de bor ikke i nabohuset men vi bruker en del timer på å kjøre ditt så det blir sjeldent.
 
Back
Topp