Er jeg en alenemor?

Siadle skrev:
Så ditt barns relasjon til sin far er mindre viktig enn hunden?

Jeg setter mennesker foran dyr, uten at det betyr at jeg ønsker at dyr skal lide noen nød. At noen i fullt alvor setter et dyr, foran barnets og fars muligheter til å bygge en god, tett og varig relasjon er for meg helt uforståelig.

Jeg måtte omplassere kattene mine når jeg gikk gravid med minstemann, det hadde utelukkende en årsak, at jeg var gravid. Burde nok ha valgt abort i stedet for.
Klikk for å utvide …

Du burde ikke fått katt med mindre du valgte å omplassere på grunn av det. Rett og slett så hard er jeg.
Og ja, jeg ville ikke vært i et varig forhold med noen som hadde nektet meg dyr. Jeg elsker hund, jeg elsker å drive med hund, det er en lidenskap og hobby på samme linje som enkelte elsker fotball og håndball, bare med masse kjærlighet, nærhet og ansvar oppå det hele.

Ville aldri omplassert pga at jeg var gravid. Da burde jeg ikke fått dyr i utgangspunktet.
Nå var jeg såpass framsynt at før jeg i det hele tatt skaffet meg dyr så forsikret jeg meg om at jeg hadde familie/venn som kunne stille som hundepass om det var krise. For man går ikke hen å skaffer seg et levende vesen som lever i mange mange år for å kvitte seg med dem når de er mindre beleilige.
Forkastelig tankegang i mine øyne. Og det er ikke nødvendigvis enkelt og lett heller alltid. Men jeg valgte det selv, jeg har valgt å ha dyr og da tar jeg ansvar.
 
Vinterbarn i vente skrev:
Du burde ikke fått katt med mindre du valgte å omplassere på grunn av det. Rett og slett så hard er jeg.
Og ja, jeg ville ikke vært i et varig forhold med noen som hadde nektet meg dyr. Jeg elsker hund, jeg elsker å drive med hund, det er en lidenskap og hobby på samme linje som enkelte elsker fotball og håndball, bare med masse kjærlighet, nærhet og ansvar oppå det hele.

Ville aldri omplassert pga at jeg var gravid. Da burde jeg ikke fått dyr i utgangspunktet.
Nå var jeg såpass framsynt at før jeg i det hele tatt skaffet meg dyr så forsikret jeg meg om at jeg hadde familie/venn som kunne stille som hundepass om det var krise. For man går ikke hen å skaffer seg et levende vesen som lever i mange mange år for å kvitte seg med dem når de er mindre beleilige.
Forkastelig tankegang i mine øyne. Og det er ikke nødvendigvis enkelt og lett heller alltid. Men jeg valgte det selv, jeg har valgt å ha dyr og da tar jeg ansvar.
Klikk for å utvide …

Nå ble den ene katten forferdelig stresset av at jeg var gravid, og taklet dårlig livet med småbarn i hus. Sånt kan man dessverre ikke forutse. Jeg hadde nok vært en dårligere katteeier om jeg ga faen i at katten ikke hadde det bra, enn fordi jeg omplasserte henne. Nå bor hun hos en familie uten barn, og har det som plommen i egget. Den andre katten ble med på lasset, da han ikke takler å leve uten den andre katten, for det prøvde vi nemlig først.
 
Siadle skrev:
Nå ble den ene katten forferdelig stresset av at jeg var gravid, og taklet dårlig livet med småbarn i hus. Sånt kan man dessverre ikke forutse. Jeg hadde nok vært en dårligere katteeier om jeg ga faen i at katten ikke hadde det bra, enn fordi jeg omplasserte henne. Nå bor hun hos en familie uten barn, og har det som plommen i egget. Den andre katten ble med på lasset, da han ikke takler å leve uten den andre katten, for det prøvde vi nemlig først.
Klikk for å utvide …
Men da gjorde du det for katten sitt beste, og det er noe helt annet enn å ikke bry seg med dyret :)

Vi måtte også omplassere en hund pga ekstremt stress og etter å ha prøvd alt for å tilrettelegge for han etter flytting.
Det er en del av ansvaret av å ha dyr.

Hva jeg reagerer på er den selvsagtheten som mange har av å kvitte seg med dyret sitt og som mener det er negativt at noen faktisk ikke er villig til det fordi en blir gravid.

Jeg er ikke imot omplassering med grunn. jeg er imot bruk og kast mentalitet som mange har av dyr. Den er veldig provoserende. Har familie som jobber i dyervernsorganisasjon som henter og redder disse dyrene.
 
Vinterbarn i vente skrev:
Du burde ikke fått katt med mindre du valgte å omplassere på grunn av det. Rett og slett så hard er jeg.
Og ja, jeg ville ikke vært i et varig forhold med noen som hadde nektet meg dyr. Jeg elsker hund, jeg elsker å drive med hund, det er en lidenskap og hobby på samme linje som enkelte elsker fotball og håndball, bare med masse kjærlighet, nærhet og ansvar oppå det hele.

Ville aldri omplassert pga at jeg var gravid. Da burde jeg ikke fått dyr i utgangspunktet.
Nå var jeg såpass framsynt at før jeg i det hele tatt skaffet meg dyr så forsikret jeg meg om at jeg hadde familie/venn som kunne stille som hundepass om det var krise. For man går ikke hen å skaffer seg et levende vesen som lever i mange mange år for å kvitte seg med dem når de er mindre beleilige.
Forkastelig tankegang i mine øyne. Og det er ikke nødvendigvis enkelt og lett heller alltid. Men jeg valgte det selv, jeg har valgt å ha dyr og da tar jeg ansvar.
Klikk for å utvide …

Kjærlighet og nærhet mellom deg og dyret er altså viktigere enn kjærlighet og nærhet mellom far og barn?

Jeg er glad i dyr, men dyr er ikke mennesker, det må vi huske. Jeg ville aldri tilgitt min mor om hun hadde fratatt meg en oppvekst med min far til fordel for en katt.
 
Denne tråden har nå sporet totalt av, og er direkte usmakelig i noen innlegg.

Ser dere dette selv og kan redigere innleggene deres, eller skal jeg rydde opp her?

Tråden låses inntil videre og låses opp igjen når den er ryddet for usakligheter og usaklig innlegg..
 
Helt ærlig så skjønner jeg faktisk ikke hva jeg skrev som var usmakelig. Men ok.
 
Jeg ser at jeg kunne formulert meg bedre i den kommentaren jeg la ut (som ble slettet), og det beklager jeg.

Likevel er jeg fortsatt sjokkert over noe av det jeg har lest i denne tråden og håper at et barns forhold til sin far prioriteres.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp