Er jeg en alenemor?

V

Vindy

Andre møte med forumet
Hei :)

Jeg lurer på om jeg regnes som alenemor i Nav sine øyne.
Jeg er kjæreste med bf, men vi er ikke samboere da han ikke kan bo hos meg pga sterk katteallergi. Vi har planer om å flytte sammen i framtiden (ikke i år og kanskje ikke neste år), men da må jeg først kjøpe ny leilighet der han kan ha eget soverom der katten ikke kan være. Dvs 4 roms da vi jo må ha ett barnerom, ett soverom der katten også kan være og ett eget "gutterom" til bf. Og det har jeg rett og slett ikke økonomi til alene akkurat nå. (Eier toroms og kommer til å kjøpe treroms til meg og babyen i år)
Han sover over innimellom, maks en eller to netter på rad og da 1-3 netter i uken.
Vi har ikke felles adresse, han har ikke eget skap med klær/ting (ikke engang en skuffe for seg selv), han har ikke økonomi til å bo med meg da det vil gi han betydelig økte utgifter enn hva han har nå.
Vi er innstilt på at dette skal vi samarbeide om, ta oss av barnet sammen, men ikke ved å bo sammen. Han kan ikke være for mange dager på rad her hos meg pga katten (forslag om å kvitte seg med katten er ikke noe jeg vil ha da det ikke skjer, katten var der før han, han visste han var allergisk og vet godt at katten blir).
Jeg er innstilt på at hovedvekten av ansvaret vil uansett bli på meg da barnet vil bo her, da det ikke kan bo der han bor nå.
Hvordan blir det evt med farskapspermisjon når vi ikke er samboere?
 
Ikke alenemor ifølge nav. De er ganske «firkanta» [emoji6] ser i noen andre tråder her på forumet at folk anbefaler at man snakker med nav selv, da det kan gi litt flere nyanser
 
Så lenge du er i et forhold med barnefar, er du ikke alenemor.
 
Du regnes ikke som alenemor når dere er sammen.
Permisjonen defineres ikke av boforholdene. Han har rett på sine uker, så da må du innrette deg.
Hvordan skal kostnadene hans bli høyere av at dere bor sammen hvis du alt klarer å betjene lånet alene?
Velger du helt alvorlig katten over at barnet får oppleve en stabil hjemmesituasjon hvor begge foreldrene er tilstede?
Katten er viktigere enn at far får se barnet sitt og knytte det viktige båndet mellom dem?
 
Det er mange måter å leve på, f.eks å være særboere som dere er. Far har, som andre sier, de samme rettighetene til permisjon som han ville hatt om dere alle bodde sammen, og det er ikke et samfunnsansvar å gi dere ekstra økonomiske ytelser fordi dere velger å leve separat.
 
Du velger en KATT foran far til barnet ditt og barnet? Og forholdet og starten på livet dems? Dette må være en tulletråd, dette klarer jeg ikke å tro på [emoji12]
 
Skal ikke dømme deg nå for jeg har nokk gjort det samme, at hunden var først og kommer ikke til å dra om jeg fikk meg kjæreste. MEN om jeg har blitt gravid så har jeg virkelig ikke vært så sta at jeg har risikert at barnefar ikke får den tilknyttinga til barnet som han bør ha. Sett heller barnet først tenker jeg, dere er faktisk så voksen at dere skal ha ett barn sammen og om du risikerer forholdet mellom barnefar og baby da er du sta da. Og veldig dårlig gjort ovenfor barnet og barnefar...
 
Nei, du regnes så absolutt ikke som alenemor ifølge NAV eller noen andre.
 
Dette er tull, sant?
 
Jeg håper du fikk svar på det du lurte på, men det er også litt sårt for meg som faktisk er _helt_ alene, å lese om at du setter forholdet mellom deg og dyret ditt over forholdet mellom barnet, barnefaren og deg. Jeg tror også det er derfor et par andre reagerer litt på spørsmålet ditt.

Uansett så håper jeg det ordner seg for deg [emoji4] Og at barnefar her hos meg ombestemmer seg og faktisk vil ha kontakt med barnet sitt, så jeg slipper å være alene både i NAV og alle andre sine øyne.
 
Jeg forstår det med katten altså! (Crazy catlady in disguise her!).

Jeg har mer følelser for pys, enn jeg hadde for eksen på slutten. :P Og ser det at pys lett kan trumfe en evnt ny kjæreste en eller annen gang i en fjern fremtid.
 
Jeg reagerer sterkt på at enkelte her mener man bare skal kvitte seg med dyret sitt pga et forhold. Ikke rart så mange katter tortureres, mishandles, sultes, forlates, etterlates, og blir behandlet som et bruk og kast objekt. Skamme seg!

Med det sagt;
Man kan ta allergimedisin. Man kan la rom være dyrefritt slik som soverom. Men jeg hadde aldri kvittet meg med hundene mine om samboer var allergisk, da kunne han værsegod flyttet.

Det er ingenting i veien for å bo separat, men bo gjerne nærme nok hverandre til at far kan ha daglig samvær :)

i NAV sine øyne er du ikke alenemor. men du bor alene og kan sikkert derfor ha rett på bl.a dobbel trygd, jeg er noe usikker på hvordan det fungerer.

Jeg ville bedt om et møte :)

Lykke til! og ikke "kvitt deg med katten"; det er faktisk noen som ser på dyr som mer enn objekter man kvitter seg med fordi det passer dårligere! Håper samtlige over ALDRI får seg dyr, for det fortjener de ikke!
 
Vinterbarn i vente skrev:
Jeg reagerer sterkt på at enkelte her mener man bare skal kvitte seg med dyret sitt pga et forhold. Ikke rart så mange katter tortureres, mishandles, sultes, forlates, etterlates, og blir behandlet som et bruk og kast objekt. Skamme seg!

Med det sagt;
Man kan ta allergimedisin. Man kan la rom være dyrefritt slik som soverom. Men jeg hadde aldri kvittet meg med hundene mine om samboer var allergisk, da kunne han værsegod flyttet.

Det er ingenting i veien for å bo separat, men bo gjerne nærme nok hverandre til at far kan ha daglig samvær :)

i NAV sine øyne er du ikke alenemor. men du bor alene og kan sikkert derfor ha rett på bl.a dobbel trygd, jeg er noe usikker på hvordan det fungerer.

Jeg ville bedt om et møte :)

Lykke til! og ikke "kvitt deg med katten"; det er faktisk noen som ser på dyr som mer enn objekter man kvitter seg med fordi det passer dårligere! Håper samtlige over ALDRI får seg dyr, for det fortjener de ikke!
Klikk for å utvide …

Ingen som sier hun skal kvitte seg med katta for typen. Men det de fleste er enige om er at ungen og dens forhold til far Burde går først.
 
Avocado skrev:
Eller bare omplassering?
Du er ganske ufin der du sitter på din høye hest!
Det er klart at barnefar bør gå foran dyr. Og det trenger ikke bety mishandling.
Klikk for å utvide …
Sitter ikke på min høye hest.
Innemellom kan man ha omstendigheter som krever omplassering av dyr.
Men det skal være siste utvei.
og slik som katter tydeligvis sees på i Norge (flere tusen løskatter som er forlatt og kastet av familien) så er det en temmelig "Normal" måte å kvitte seg med den på. Jeg kaller en spade en spade.

Og jeg LIKER ikke katter engang. Hva jeg heller ikke liker er den slepphendte måten mange svarer denne damen på om å kvitte seg med katten. For DET er provoserende det.
Skulle jeg kvittet meg med hundene om jeg ble gravid med kjæreste og han fant ut han ikke likte hunder? Nope, da hadde vi ikke vært i et forhold så enkelt er det.
 
Vinterbarn i vente skrev:
Sitter ikke på min høye hest.
Innemellom kan man ha omstendigheter som krever omplassering av dyr.
Men det skal være siste utvei.
og slik som katter tydeligvis sees på i Norge (flere tusen løskatter som er forlatt og kastet av familien) så er det en temmelig "Normal" måte å kvitte seg med den på. Jeg kaller en spade en spade.

Og jeg LIKER ikke katter engang. Hva jeg heller ikke liker er den slepphendte måten mange svarer denne damen på om å kvitte seg med katten. For DET er provoserende det.
Skulle jeg kvittet meg med hundene om jeg ble gravid med kjæreste og han fant ut han ikke likte hunder? Nope, da hadde vi ikke vært i et forhold så enkelt er det.
Klikk for å utvide …

Så ditt barns relasjon til sin far er mindre viktig enn hunden?

Jeg setter mennesker foran dyr, uten at det betyr at jeg ønsker at dyr skal lide noen nød. At noen i fullt alvor setter et dyr, foran barnets og fars muligheter til å bygge en god, tett og varig relasjon er for meg helt uforståelig.

Jeg måtte omplassere kattene mine når jeg gikk gravid med minstemann, det hadde utelukkende en årsak, at jeg var gravid. Burde nok ha valgt abort i stedet for.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp