oh hvite lakenrumpe skrev:
oh hvite lakenrumpe skrev:
Jeg syns INGEN barn skal nektes mer mat, om de er 1,5 eller 4 spiller ingen rolle...
Har hatt maaange slike kamper med eldste her. Vi har mat vi VET hun liker, og hun vil ikke ha.. Jeg sier det er helt greit, hun trenger ikke spise, men da er det NULL mer mat før kveldsmat rundt barnetv-tid. Jeg syns det å legge barn sultne (med mindre de nekter å spise KVELDS) er helt feil..
Hadde mitt barn på 3+ nektet å spise en middag jeg VET hun ellers liker, så hadde hun nok fått samme asjetten til kveldsmat! Et barn lærer dårlige matvaner og kresne skikker av sine foreldre - får de dominere det de vil og ikke vil spise så velger de selvfølgelig alltid fra øverste hylle - og om det var spaghetti de ønsket i går så skal jeg love deg at de ikke vil ha spaghetti i dag. nei fysj, barn skal oppdraes!
Fin måte å gi barna mat vegringer på da! Du SKAL spise denne mikra tallerken med ala capri ellers blir du kresen lissom. Sånn var mamman min å. Jeg måtte sitte til jeg hadde spist evt fikk jeg servert oppvarmet middag og jeg skal love deg at jeg er kresen i dag! Jeg kjenner fortsatt ting vokse i munnen på meg og det er utrolig lite jeg spiser. Hvorfor? Tenk deg selv hvor stor matglede barnet opplever og h or lystbetont måltidet blir når det sitter en overformynder å presser på at du SKAL spise, ellers får du ikke mat før i morgen evt samme tallerken til kvelds. Er det noen som er dobbelt så stor som deg som tvinger i deg mat? Jeg sier ikke at man vare skal lage livsretter, ikke i det hele tatt, og mat som min sønn dytter bort blir servert andre ganger også, MEN han har valget om å spise eller ei. Han hatet feks brokkoli før, men hver gang vi hadde det som siderett fikk han det på tallerken sin og helt uten press, trussler og belønning smakte han på det helt selv og spiser i dag brokkoli som en helt!
Jeg vokste opp med å få velge og vrake i det jeg ønsket meg, og det var et utrolig snevert utvalg av mat skal jeg si deg. Mamma kunne for problemet selv - samtidig skjemtes hun over å ta meg med ut på besøk for jeg nektet jo å spise ALT - brunsaus, vanlig norsk husholdskost osv.
Jeg skrev at mat jeg VET ungen liker, skal de ikke få lov å nekte å spise - rett og slett fordi det er ikke deres valg hva som er til middag - det er de voksnes valg for - og som den bvmamman jeg er så er faktisk middag en av de viktigste måltidene i løpet av døgnet. Så nekter barnet å spise en middag som hun har spist før, bare fordi hun er grinete akkurat rundt middagstider så får hun heller gå fra bordet og leke seg og vente til kvelds - da er sinnstemningen mest sannsynlig noe annerledes.
så NEI, jeg er ingen overformynder som tvinger mat i barnet mitt, men jeg blir faktisk sjokkert over de som ikke prioriterer middag foran andre måltid - middag hos oss består ihvertfall av store mengder av de anbefalte "5 om dagen" og fisk.
*hjertesukk*
Foreldrene mine gjorde akuratt dette, tvingte meg til å spise alt, måtte sitte ved bordet til jeg spiste opp alt sammen...
Og jeg har endt opp med spiseforstyrelser til tusen...
Det er IKKE en god løsning!
Det hender jeg rett og slett ikke har lyst på mat jeg liker, at mat jeg ellers liker bare byr meg i mot den ene dagen, da spiser jeg noe annet. Og det gjelder for barn også...
Barnet sier de ikke liker, for det er det de har av begreper, de skjønner ikke begrepet "har ikke lyst på" sånn som vi voksene, og de bruker jo de begrepene de kan...
Mat er et MEGET sårt emne, som fort kan skape senskader... Så man skal være VELDIG forsiktig med å tvinge barn til å spise ting...
Jeg har hatt noen kamper med barnet mitt og meg selv om akuratt dette, da jeg har en gutt som er veldig sær på maten, liker noe den ene dagen, den andre dagen ikke.
Men her er det ingenting som får han til å spise hverken mere eller mindre.
Derfor har vi bestemt oss for heller og fokusere på å lære å sette riktig begrep på ting, at i blandt heter det ikke "jeg liker ikke" men "jeg har ikke lyst på det" og det og ikke ha lyst på noe, det er faktisk helt greit i blandt...
