Er du redd barnevernet?

Ikke spesielt.
Ville nok lurt litt om det kom inn en melding, men jeg vet jo ikke hvordan jeg oppfattes utenfra. Og jeg tror barnevernet gjør en god jobb, og syns noen ganger det er synd at de er så bundet av taushetsplikten og kravene til beskyttelse av involverte at de ikke kan forsvare seg i saker som blir store og ensidige i media.

Litt avhengig av type melding ville jeg nok vært takknemlig for at andre bryr seg så mye om mitt barn og min familie at de ville varslet hvis de følte at noe ikke stemte :)
Jeg vet jo at jeg ikke slår eller mishandler barn, men om mitt barn viser tegn til misbruk som jeg kanskje ikke oppfatter, er det jo bare positivt om andre varsler hvis de ser tegn jeg ikke ser.
 
Nei.

Kommer jo helt an på hva bekymringen går ut på. Hadde blitt bekymret om noen trodde barna ble seksuelt misbrukt eller noe, bekymret for at det kunne være sant. Hadde jo uansett håpet det ikke var grunn til bekymringen.

Om det gikk på at de ikke fikk god nok omsorg av meg så hadde jeg bedt barnevernet si takk til melderen for at h*n bryr seg om barna mine lg gi tilbakemelding om at alt er bra (for man får ikke noe info om saken etter å ha meldt, så det er jo greit at de som er bekymret slipper å være det lenger). Hadde de kommet med noe jeg måtte forbedre meg på så hadde jeg tatt det til meg for forbedret meg.
 
Nei, men vil nødig ha de på besøk.
 
Jeg jobber som barnevernkurator selv, så jeg er ikke redd.
Som alle andre steder er det noen som ikke burde jobbe der, men hadde jeg fått melding på meg hadde jeg møtt og hørt og deretter tar en runde i heimen rundt den meldingen for å se om det var noen grunn til bekymring.
 
Ikkje redd. Men leser jo mye rart så hadde nokk blitt litt stressa.. Men eg gjør ingen ting som tilsier at mine barn ikkje har det bra. Så eg har ingen ting og skjule. Men føler jo alt må vær perfekt og det ikkje kan ver et støv i huset når det kommer slikt besøk. Men det er nokk ikkje så gale :)
 
Er ikke redd for barnevernet! De gjør (oftest) en god jobb! Jeg har ingenting å skjule og tror selv jeg er en god mor :) Dersom det ikke skulle være tilfellet, så er jeg jo glad at det finnes et system som ivaretar barnet mitt! Men hadde jeg fått en bekymringsmelding, hadde jeg nok lurt på hvem som hadde sendt og hvorfor!
 
Nja, det er ikke de jeg helst vil ha på døren :-) Men om noen hadde sendt inn bekymringsmelding på meg måtte jeg nok satt meg ned og tenkt over et par ting tror jeg.

Jeg er et såkalt barnevernsbarn selv så har erfaring med de fra barnets side, men ikke fra den voksnes. Skal nok sørge for at det forblir slik ❤️
 
Tja ikke redd barnevernet i seg selv men skeptisk til noen av saksbehandlerne pga personlige erfaring fra før snuppa kom. Syns man kan få være skeptisk! Ei som jobber/jobbet i barnevernet spurte ei jente på 13 år om hun som 5 åring kledde seg utfordrende! Siden hun hadde hvert utsatt for incest!!!
 
Jeg er ikke redd for de. Bor på en liten plass og samarbeider mye med de som jobber i barnevernet her. (Jeg jobber i barnehage )
 
Nei, eg er ikkje redd barnevernet. Har prøvd å få hjelp frå dei sjølv, utan at det førte nokon veg. Hadde eg fått tilbud om oppfølging i den perioden hadde eg blitt sjeleglad.

Hadde eg fått bekymringsmelding mot meg no ville eg tenkt at den som har meldt frå nok har sett noko utan å forstå samanhengen. Hadde ikkje blitt redd, eg veit eg har god kontroll (og sidan vi har ein tidvis komplisert familiesituasjon med mykje god oppfølging, har eg nok av fagfolk som kan backe meg opp og forklare ved behov).
 
Nei, er ikke redd for barnevernet. Men kan trygt si jeg er redd enkelte som jobber innen barnevernet. Hadde de inn i bildet i fem år, hvor alt gikk fint i ca tre år da saken egentlig skulle avsluttes. Da bestemte saksbehandleren seg for å finne "grunner" for å være inne lenger. Vedkommende gikk ut i permisjon, og saken ble henlagt av ny saksbehandler. Men med unntak av den perioden/episodene med saksbehandler har jeg bare positivt å si om dem.
 
Er ikke redd, men jeg tror jeg hadde virkelig kjent det i magen om jeg hadde fått en bekymringsmelding på meg... Hadde følt meg som verdens verste mor. Vet jeg ikke er det, men jeg er jo ikke perfekt. :P
 
Hadde nok ikke vært høy i hatten om vi hadde fått en bekymringsmelding på oss, men jeg hadde nok stolt på at BV gjorde jobben sin riktig. Jeg hadde ikke vært redd for de, da jeg vet at vi ikke har noe å skjule eller noe som skulle tilsi at barna her ikke hadde det bra. Og jeg syns det er fint at folk melder fra heller for ofte! Man hører jo "skrekkhistorier", men helt ærlig så er det sjelden jeg selv tror bv har gjort feil, bitre foreldre som "slenger dritt" på feks Facebook fremstår heller ofte som uegnet som foreldre. Klart man ikke vil miste omsorgen for barna sine, men av og til er det nok til det beste, selv om foreldrene ikke ser det selv.
 
Er ikke redd. Frøkna har der bra på alle måter :)

Men hadde nok ikke likt at det dukket opp et slikt brev. Men hadde ikke bekymret meg, for jeg VET hun har det supert
 
Nei jeg hadde ikke blitt redd, men jeg hadde nok fått sjokk da det aldri vil være noen grunn for at vi skal få noen bekymringsmelding. Erfaringsmessig er barnevernet veldig dyktige og synes de gjør en god jobb. Jeg regner med at de fort hadde forstått at det ikke er noe å bekymre seg for hos oss :)
 
Jeg ville vært glad om det kom en bekymringsmelding det betyr jo systemet virker og at noen våger å si ifra, vett de fort hadde avsluttet saken men tenker bedre med en mld for mye enn for lite;)
 
Ikke redd dem, men skeptisk til enkeltpersoner med "makt" generelt, så hadde nok blitt litt urolig og nervøs.
 
Back
Topp