Er du alltid en god venninne?

Gullgutten

Elsker forumet
ja..........vet du med deg selv at du alltid er tvers igjennom god mot dine venner, og alltid yter ditt beste overfor dem?
Eller er det slik at du noen ganger tar en løyn, snakker bak ryggen, fremhever deg selv, dumper avtaler osv osv?


Er litt i villrede for hvordan det er der ute i verden, for jeg har til nå ikke i hele mitt liv hadt noen venn som aldri har såret meg, skuffet meg eller oppført seg lumpent i en eller annen form, fra den minste ting som ikke å svare på meld., til langt værre ting.....

 
Jeg føler jeg selv har vært en veldig god venn, men etter at jeg fikk storesøster så er det mange som har trekt seg unna, for jeg får ikke vært like mye sosial siden min samboer jobber i norsjøen og jeg da er mye alene. Merker også må at flere trekker seg unna av de som er igjen, så nå merker jeg veldig godt at jeg begynner å bli mer alene. Syns dette er veldig skuffende :( 
 
Jeg vil påstå at jeg er det :)
Klart, av og til må jeg avlyse en avtale, noen ganger glemmer jeg å svare på en melding og slike ting, men venninnene mine vet veldig godt at om jeg avlyser er det en god grunn, og svarer jeg ikke på meld er det fordi jeg glemmer - er jo verdens største surrehue føler jeg. Men det er ikke ofte disse tingene skjer :)

Kan si at jeg ALDRI ville såret eller skuffet en venninne med vilje, så lenge hun ikke fortjener det da .. Men da er man kanskje ikke så gode venninner heller? :)

Trist å høre at du bare har hatt slike opplevelse =/ Er jo ikke sånn det skal være, selvom det er altfor mange som er sånn, desverre..
 
Jeg er nok ikke alltid en god venn. Ikke på den måten du nevner, men fordi jeg har liten tid og akkurat nå har jeg heller ikke ork eller overskudd... Særlig til bestevenninna mi som virkelig trenger meg nå... 
 
Kan med hånden på hjerte si jeg gjør alt for mine venner.
Noe som har bitt meg i rompa flere ganger, men jeg fortsetter fordet.
Heller såre med ærlighet enn drepe med løyn.
De som virkelig er mine venninner kan trygt stole på meg at jeg stiller opp (så godt jeg kan), alltid ærlig og jeg holder kjeft (sier ikke hemmeligheter videre).

Stikker du meg derimot i ryggen, kan du styke meg av telefonlista.
Har en tendens til å tilgi og overse ting jeg ikke burde (folk utnytter meg lett)
 
Så klart ikke.. Det tror jeg ingen er.. Jenter vet du.

MEN, de kan alltid stole på at jeg er ÆRLIG! De fleste tar det som en positiv egenskap, og kommer til meg når de faktisk trenger råd og tips om de kanskje er litt i villredet selv. men jeg har mistet noen pga ærlighet som de ikke taklet (men måtte høre likevel). Men det er egentlig ikke noe tap for min del egentlig..
 
Nei det er jeg ikke, for jeg har enda til gode å møte en venninne jeg liker 100 %.
Er alltid noe som irriterer meg over enkelte venninner, og da hender det seg jeg tar det opp med andre. Min dårligste egenskap kanskje, jeg snakker mye dritt om folk som irriterer meg.
 
Prøver så godt jeg kan. Og noe riktig må jeg har gjort for jeg har 6 venninner som støtter meg i tykt og tynt. Føler meg fantastisk heldig!
 
Jeg er alltid en god venn. Jeg mener det jeg sier og sier det jeg mener og stiller opp og gir hele meg, hele tiden. Har hatt mange drittvenner og kuttet ut mange drittvenner og endt opp med en fin liten gjeng som er på samme måten. For meg er det livsviktig, jeg tror ikke jeg overlever hvis jeg ikke har noen å støtte meg på, for ting er veldig intenst her nå, på alle fronter. Og jeg kan ikke støtte meg på noen som jeg ikke stoler hundre prosent på. Klissete, men sånn er det..

Så, dere: det går ann! :)
 
Prøver så godt jeg kan, spesielt når det gjelder de som ikke forsvant den tunge perioden jeg hadde med prolaps, mye sykdom og masse utredninger <3<3 De andre kjenner jeg at det ikke er såååå farlig med lengre. Det eneste jeg har dårlig samvittighet for er å ha kronisk lite tid.... Men det har som regel venninnene mine også når jeg tenker etter :P
 
Nei, jeg er ikke alltid en god venn.. 
Har desverre endel venninner som på ulike måter ikke er 100% gode venner, så det henger jo sammen det der. Setter likevel pris på sider ved alle mine venninner, og regner ikke med at man kommer overens med alle på alle måter. Så noen har jeg et mer distansert forhold til enn andre- stiller ikke alltid opp på flekken og sånt.
Men et par stykker vil jeg gå veldig langt for, og jeg regner meg for en veldig god venn for dem.
 


Dani California skrev:
Nei det er jeg ikke, for jeg har enda til gode å møte en venninne jeg liker 100 %.
Er alltid noe som irriterer meg over enkelte venninner, og da hender det seg jeg tar det opp med andre. Min dårligste egenskap kanskje, jeg snakker mye dritt om folk som irriterer meg.


Samme her. 
 


Dani California skrev:
Nei det er jeg ikke, for jeg har enda til gode å møte en venninne jeg liker 100 %.
Er alltid noe som irriterer meg over enkelte venninner, og da hender det seg jeg tar det opp med andre. Min dårligste egenskap kanskje, jeg snakker mye dritt om folk som irriterer meg.


I alle fall et ærlig svar:)
 
Jeg var vel ikke mye til venninne når jeg hadde fødselsdepresjon. Da hadde jeg mer enn nok med meg selv. Ellers er jeg det!
 
Jeg prøver så godt jeg kan, og håper og tror at venninne mine synes jeg er en god venn. :)
 
Eg kunne nok tatt oftare kontakt:) Men som eg og mine gode venninner seier til kvarandre; vi er så gode venninner, nettopp fordi vi ikkje trenger å prates annakvar dag :) Kan gå ein mnd uten kontakt, og så prater vi og ALT er som før :) Har gått lenger tid enn det også, men vi veit kor vi har kvarandre:) Dette gjelder mine GODE venninner!:)

Så har vi dei andre venninnene som sklir litt vekk. Eg har ein sønn, travel jobb som ikkje nødvendigvis er ferdig etter at eg går frå arbeidsplassen og har mista veldig mykje av denne feste på by'n interessa mi :P

Men eg har ikkje for vane å slenge dritt om nokon...!:) MEN, eg har tatt opp med andre om dei har merka slik og slik, fordi eg føler at venninnene mine endrar seg i ei negativ retning.. Og då hender det av og til at eg misforstår, feiltokar osv, og då synes eg det er greit å finne ut om eg er litt nærtagen i visse situasjonar :)
 
Nei jeg er nok ikke det om det er definisjonen din av å være en god venn. Jeg er nok litt for ærlig og konsekvent noen ganger.

F.eks hun som er 19 uker på vei og har mistet flere ganger tidligere rundt den tiden har jeg sagt kan bare drite i å grine til meg neste gang om hun skal fortsette å røyke 40 sigg om dagen. 

Og svigersøster som svindlet NAV og diverse arbeidsgivere systematisk i 3 år fordi hun ikke "gadd" å jobbe som plutselig faktisk BLE syk,-kom ikke å klag til meg når du ikke får en krone fordi du ble busta! 
 
Nei, jeg er ikke alltid en god venninne...
Det hender jeg avlyser avtaler fordi jeg heller vil være med kjæresten, eller kommer med en liten hvit løgn fordi bestevenninnen min er utrolig irriterende om dagen med all sin babling om bare en eneste ting... 
Det hender jeg rett og slett ikke orker eller har lyst til å stille opp akkurat når de føler de trenger det, eller at jeg rett og slett ikke har overskudd.
Og da hender det jeg faktisk bare unngår de der og da, lar spørsmålet ligge og svarer når jeg kjenner jeg har tid og overskudd. 
Først kommer meg, så kommer mini, så kommer resten av verden. 
For det meste stiller jeg opp, og jeg prøver alt jeg kan og være der for de som er nære meg. Jeg er ikke perfekt, men alt i alt tror jeg at jeg er en god venninne.
 
Mulig jeg også er snodig, men venner betyr langt ifra så mye nå som før. Jeg har mann, barn, hus og jobb. Det er dagene mine det. Venner er liksom noe man gjør med "bonustiden" sin, noe iallefall ikke jeg har særlig mye av. Klart venner er viktig, men langt ifra så viktig nå som før. Min mening.
 


Bouncing buttplug skrev:
Så klart ikke.. Det tror jeg ingen er.. Jenter vet du.

MEN, de kan alltid stole på at jeg er ÆRLIG! De fleste tar det som en positiv egenskap, og kommer til meg når de faktisk trenger råd og tips om de kanskje er litt i villredet selv. men jeg har mistet noen pga ærlighet som de ikke taklet (men måtte høre likevel). Men det er egentlig ikke noe tap for min del egentlig..


I mine øyne er din aller beste egenskap forståelsen og fornuften.... Og ja, ærligheten...
 
Back
Topp