Er du alltid en god venninne?


Labambie skrev:
Mulig jeg også er snodig, men venner betyr langt ifra så mye nå som før. Jeg har mann, barn, hus og jobb. Det er dagene mine det. Venner er liksom noe man gjør med "bonustiden" sin, noe iallefall ikke jeg har særlig mye av. Klart venner er viktig, men langt ifra så viktig nå som før. Min mening.

Ja jeg kjente litt på det i stad, ei venninne gjorde nettopp noe som hadde startet 3'verdenskrig for 1 år siden men nå som bebis er født og ei ny ei er på vei så kjente jeg at jeg virkelig ikke brydde meg noe vesentlig. Jeg har det godt med min lille kjerne her jeg. Kjennes godt 
 
Jeg er nok sikkert ikke alltid en god venn, men gjør så godt jeg kan for å stille opp for de alle. De kan ringe uansett når på døgnet det er om de har behov for å prate, jeg lytter alltid, gir råd og meninger, hjelper de om det er noe de trenger og jeg elsker å tilbringe tid med de. Men jeg er ikke perfekt og har mine svakheter.

Men for meg er venner ekstremt viktig, ikke har jeg mann og ikke hadde han kommet føre venninnene heller :-P Jeg er utrolig gla i mine venninner og gjør alt for de, noen ganger for mye og har gått på både 2 og 3 smeller pga dette.
 
Jeg er en god venn som stiller opp og jeg strekker meg langt før jeg må avlyse noe!

Har kjørt lange omveier for å bare kunne svippe ei på jobb, kjørt ei til sykehuset for mr og støtte på veien, handleturer, søppelfylling turer, psykisk støtte under oppussing, svarer fort på mld og ellers bruker mye tid på de og er med på det de måtte trenge meg til...

Og sånn får jeg tilbake av mine venner, de stiller opp tilbake
 
Jeg vil regne meg selv som en ekstremt lojal venn. Jeg gir mine venner mange sjanser før jeg evt avslutter et vennskap. Jeg prater aldri om mine venner bak ryggen deres hvis det gjelder negative ting. Jeg støtter de i deres valg, men jeg tar veldig gjerne en diskusjon om de valgene også. Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener, men jeg er flink til å si det på en ok måte som ikke sårer.
 

Dani California skrev:
Nei det er jeg ikke, for jeg har enda til gode å møte en venninne jeg liker 100 %.
Er alltid noe som irriterer meg over enkelte venninner, og da hender det seg jeg tar det opp med andre. Min dårligste egenskap kanskje, jeg snakker mye dritt om folk som irriterer meg.

Jeg må dessverre signere det uthevede. Har vel 4-5 gode venninner bare, men veldig mange venner og bekjente.

Men for halvannet år sidene fant jeg faktisk ei venninne som jeg liker 100% Ingenting irriterer meg ved henne og vi har det utrolig morsomt når vi er sammen!
Hun kommer til meg i kveld for taco og The Voice - gleder meg

 
Ingen er perfekte, sånn er det bare. Det å være i stand til å alltid stille opp, aldri baksnakke, irritere seg i det stille eller dra en hvit løgn er så klart noe å strebe etter, men vi er nå engang mennesker og jeg må innrømme at jeg sikkert kunne strukkett meg enda lengre for å være ei god venninne. Når det er sagt prøver jeg så godt jeg kan, og selv om jeg er langt i fra en perfekt venn tør jeg å påstå at jeg er en veldig god en. Jeg håper i alle fall det!
 

Råsa Muffin skrev:
Jeg vil påstå at jeg er det :)
Klart, av og til må jeg avlyse en avtale, noen ganger glemmer jeg å svare på en melding og slike ting, men venninnene mine vet veldig godt at om jeg avlyser er det en god grunn, og svarer jeg ikke på meld er det fordi jeg glemmer - er jo verdens største surrehue føler jeg. Men det er ikke ofte disse tingene skjer :)

Kan si at jeg ALDRI ville såret eller skuffet en venninne med vilje, så lenge hun ikke fortjener det da .. Men da er man kanskje ikke så gode venninner heller? :)

Trist å høre at du bare har hatt slike opplevelse =/ Er jo ikke sånn det skal være, selvom det er altfor mange som er sånn, desverre..
Signerer denne!
 
De vennene som er i min "indre sirkel" er jeg alltid fair mot.
Jeg støtter de bestandig uansett hva der er, men allikevel så sier jeg ifra om det er noe jeg er uenig i, eller mener de bør takle på en annen måte. Jeg er ærlig ovenfor dem, men viker ikke fra de om de trenger meg der.
Også forventer jeg faktisk det samme tilbake.
Jeg lyver aldri til de, kan ikke se for meg at jeg snakker stygt om dem bak ryggen deres, men jeg kan fint være uenig! Om det sårer dem så regner jeg med at de sier det til meg, så jeg kan forklare at det ikke var for å såre.
 
Jeg har blitt såra og svikta av ei veninne for mange år siden, så det vil ikke jeg påføre andre.

Om jeg hadde hatt flust med veninner skulle jeg vært snille med alle, men har nesten ingen nære. Men de jeg har er jeg gode med.

Og en ting til, som for meg er  viktig. Jeg liker ikke å bli svikta. Avtalt en kveld, en dag, et møte, kafe eller noe annet. Også er det ALTID noe. Et barn som er sykt, menssmerter, finner ikke bilnøklene, rakk ikke spise middag. jeg er ingen fan av slike unnskyldninger. Også er det ikke altid jeg tror på det når det nesten altid er noe når en skal treffes.

 
Eg synes dåke som er "for ærlige" mot venninnene er nettopp gode venninner:) så sant dåke ikkje henger dei ut til resten av omgangskretsen med ting dei betrur dåke med. Ei setter mykje meir pris på venner som er brutalt ærlig, men som godtar at eg kan meine noko anna. Men dei som prater meg etter munnen.... Bah! Dei får eg ingenting igjen for å vere med! ;)
 
vil dele venninner(og venner) opp i 2. 
Har noen få nære og gode venner..og noen venner jeg omgås.
Mine nære venner har min lojalitet 100% og jeg gjør hva som helst for de..stiller opp 24/7..og har erfart at det går begge veier.
Ikke alltid vi er enige om ting, noen ganger blir det for mye av "noe" men da sier vi ifra til hverandre. Respekterer at man ikke er enig.

Venner jeg omgås har jeg et litt annet forholdt til..det er ofte folk jeg ikke stoler 100% på.
 

Frøken Hege skrev:
Jeg har blitt såra og svikta av ei veninne for mange år siden, så det vil ikke jeg påføre andre.

Om jeg hadde hatt flust med veninner skulle jeg vært snille med alle, men har nesten ingen nære. Men de jeg har er jeg gode med.

Og en ting til, som for meg er  viktig. Jeg liker ikke å bli svikta. Avtalt en kveld, en dag, et møte, kafe eller noe annet. Også er det ALTID noe. Et barn som er sykt, menssmerter, finner ikke bilnøklene, rakk ikke spise middag. jeg er ingen fan av slike unnskyldninger. Også er det ikke altid jeg tror på det når det nesten altid er noe når en skal treffes.


Helt enig i det uthevede! Jeg har ei sånn venninne, som "alltid" har en unnskyldning. Kanskje blir det til at vi møtes 1 av 6-7 avtalte ganger! Så nå har jeg latt det bli helt opp til henne i et par mndr om vi skal treffes, men det blir med snakket "Nei du, nå er det altfor lenge siden! Vi må treffest snart!" Ja, det hadde vært koslig, sier jeg. Men ikke tale om at jeg holder av en hel dag for å bli avvist av henne!:/

Og for å svare TS; Ja, jeg ser på meg selv som en god venninne!
Lojaliteten, og respekten i et vennskap skal gå begge veier, noe jeg dessverre har erfart at det ikke alltid gjør! Men nå har jeg lært hvem som er gode venner og at det er de jeg bør prioritere videre!:) Jeg kan selvsagt glemme å svare på en sms (noe jeg ikke ser på som noe galt heller), og er jeg eller guttungen syke må jeg selvfølgelig avlyse en avtale.
 

Labambie skrev:
Mulig jeg også er snodig, men venner betyr langt ifra så mye nå som før. Jeg har mann, barn, hus og jobb. Det er dagene mine det. Venner er liksom noe man gjør med "bonustiden" sin, noe iallefall ikke jeg har særlig mye av. Klart venner er viktig, men langt ifra så viktig nå som før. Min mening.

Jeg har ingen kjempegode venner, noe jeg savna veldig før. Å ha noen jeg kunne stole 100 % på.
Men etter jeg ble voksen og mor, er alt jeg ønsker meg en mann som også kan være min beste venn.

Jeg liker å ha venner, men da trenger jeg bare venner jeg kan dra på fest med en gang i halvåret, eller en kaffe osv. Noen å henge med når man vil koble av og har barnefri.

Greier meg fint uten, det er bare en bonus på en måte.
 

Oppdrag Nemo skrev:

Dani California skrev:
Nei det er jeg ikke, for jeg har enda til gode å møte en venninne jeg liker 100 %.
Er alltid noe som irriterer meg over enkelte venninner, og da hender det seg jeg tar det opp med andre. Min dårligste egenskap kanskje, jeg snakker mye dritt om folk som irriterer meg.

Jeg må dessverre signere det uthevede. Har vel 4-5 gode venninner bare, men veldig mange venner og bekjente.

Men for halvannet år sidene fant jeg faktisk ei venninne som jeg liker 100% Ingenting irriterer meg ved henne og vi har det utrolig morsomt når vi er sammen!
Hun kommer til meg i kveld for taco og The Voice - gleder meg


Problemet mitt er at jeg har tilbragt for mye tid med venninnne mine tror jeg. Det var liksom 24/7. Når jeg møter de sjeldnere rekker ikke den irritasjonen å bygge seg opp liksom :P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp