Er det virkelig så forferdelig å få barn?

[Reana]

Småbarnsperioden kan være tøff til tider, og jeg tenker at det skal være lov å si at man er sliten. Vi har bare ett barn som akkurat har hatt sin første bursdag, og med hånden på hjertet så har livet aldri vært bedre. Jeg og mannen har det veldig fint som par selv om vi til tider er veldig slitne, og selv om det blir lite kjærestekvelder utenfor husets fire vegger så koser vi oss sammen hjemme på kveldene. De hverdagslige tingene som å spise middag sammen som en familie, gå en tur ute sammen som familie osv betyr så mye. Barseltiden syns jeg var tøff, men det handlet først og fremst om store utfordringer med amming. Ja, egentid er det lite av, men det har aldri føltes som noe tap for min del. Snart skal jeg tilbake i jobb for fullt igjen og jeg skulle ønske vi hadde vunnet i lotto så jeg bare kunne vært hjemme med mini

 

[Rybia]

Jeg synes det første året har vært helt magisk Husk at alt går så fort, alt endrer seg hele tiden, det som er slitsomt en uke, kan være borte neste uke. Å se et liv bli til og et lite menneske vokse til, er det fineste jeg har gjort noen gang.

 

[Veslejenta88]

Nr 3 er 6 mnd så er ikke så ille da. Hehe. Men det var vanskeligst med nr 1. Kjenner selvfølgelig at jeg er sliten. Man må bare finne den rytmen og måten som passer for hver enkelt. Pga korona er jeg alene med 3 barn nå, nr 3 spiser fortsatt om natten, alle 3 vil sove sammen med meg og jeg har fibromyalgi. Med fibromyalgi kan det følge søvnløshet og der sliter jeg veldig. Men jeg går ikke til gravide og sier at det er slitsomt. Alle barn er forskjellige. Jeg har 3 forskjellige barn og 3 forskjellige baby tider. Nr 1 og nr 2 er kronisk syke, nr 3 hadde kolikk( så lenge som kolikk skal vare altså til 3 mnd). Men jeg kan vel ikke si at søvnløshet er det verste.
De alle 3 er fantastiske små barn som jeg aldri kunne vært uten. Jeg kunne gjort alt for dem. Jeg fant ei venninne her inne etter at nr 1 ble født i 2013, vi møtes enda. Hadde ingen hobbyer før barn men fått det etterpå. Mannens hobby har han beholdt fra før vi fikk barn. Min svigerinne driver fortsatt med idrett selv etter barn. Som sagt så er alle forskjellige, både foreldre og barn.

 

[Jgri000]

Min erfaring med å få barn var at det var mye lettere enn jeg trodde det skulle bli. Det kommer vel av at jeg også fikk mye av det "bare vent til.." og jeg var veldig usikker på hva jeg gikk til så trodde på alt dette. Samtidig var jeg veldig redd for å ha forventninger om at det skulle bli lett, da man kan gå på et veldig nederlag om man ser for seg at livet skal fortsette som normalt eller ha veldig sterke forventninger.

Så jeg tror erfaringer rundt å få barn kommer veldig an på hva du ser for deg før det kommer og samspillet mellom mor og far.
Jeg personlig tror det er lurt å ha lave forventninger og ikke se for seg at det kommer til å gå som en dans på roser, og ta ting som det kommer. Du vet aldri hvordan barnet blir, og i perioder er det tøft uansett, men man må huske på at det er det, perioder. Så er det viktig at både mor og far bidrar i stor grad så begge kan ta ansvar for barnet, er du alene blir det så klart tøffere da man har alt ansvar selv. Man må lære seg å prioritere tid så begge får alenetid med barnet og for seg selv, og så man får tid sammen. Mitt tips til dette er å starte tidlig med å gi pappa ansvar for baby, uansett om mor ammer. Dette så han bygger opp selvfølelse rundt at han klarer det, blir tryggere i papparollen og så baby/mor blir trygg på pappa som omsorgsgiver.
Prøv og la baby begrense deg minst mulig, men husk at livet kommer for alltid til å være forandret.
Dette kommer til å gå supert ❤

 

[Stolt mamma]

Ja det er stor overgang og ja jeg har konstant mangel på søvn. Men ville aldri ha byttet bort livet med barn

 

[Bellabanan]

Nå har jeg to barn, som har vært verdens snilleste som baby, minste er fortsatt baby. 3mnd og eldste er snart 9 og fortsatt kjempesnill. Jeg får noen ganger spørsmål "jaa, hvordan er det å være tobarnsmamma da?", det sies på en måte som om jeg skulle kastet meg i gulvet og bare klaget, og jeg kjenner jeg blir litt usikker på hva de forventer å få til svar rett og slett.. Og jeg svarer med at jeg virkelig storkoser meg! Kunne ikke hatt det bedre! Selvfølgelig blir man trøtt når man må opp å mate flere ganger om natten og om barna ikke vil sove, men da er det lureste jeg har gjort, når jeg har vært trøtt og sliten, å sove når babyen sover, det hjelper men alle barn er forskjellige og kan ikke uttale meg om kolikk og våkenetter osv, for det har jeg aldri hatt og det skjønner jeg kan være vondt, frustrerende og slitsomt for de som har det.. Her har lillebror vært våken max 5 netter og da har han ligget å sett seg rundt, og sparket med armer og ben, bare koset seg. Så jeg har vært heldig sånn med mine.
Jeg elsker å være mamma! det er det beste jeg har klart å få til her i livet, en sånn kjærlighet og glede som de gir med de søte små smilene og den gode latteren. Kunne ikke byttet det bort for alt i hele verden den kjærligheten overvinner alt! Masse lykke til med resten av svangerskapet og tiden videre som foreldre. Kos dere masse!

 

[Snurri]

Kan de sikkert, men vil tro det er på en helt annen måte

Dette er jo litt på sidelinjen, men jeg reagerte også på det med å flire av barnløse som er trøtte. Du vet ikke noe om deres utfordringer. Kanskje du ikke opplevde noen særlige utfordringer som barnløs, og da er det jo lett å tenke at ingen andre har det heller. Men det beste er å anerkjenne andres følelser og grad av slitsomhet, og ikke prøve å sammenligne den med sin egen.

 

[Barnehagelæreren]

Selvfølgelig er det en stor overgang fra å være barnløs til å ha ansvar for ett annet menneskes liv - men absolutt verd det og husk: alt er ikke for evig! Småbarnsperioden er nok den som kan være heavy for mange da mye er nytt, søvnen kan være uforutsigbar, de minste har ikke et verbalt språk som igjen gjør at man må analysere og lære seg å tolke og kjenne barnas signaler, man er kanskje konstant pålogget. Legg merke til at jeg sier «kan være» og «kanskje» - synes det er farlig å være bastant på hvordan det er å få barn og hvordan småbarnslivet er, da vi er så ulike som familier og mennesker. Vi har ulike forutsetninger og ressurser for hvordan vi takler en slik overgang, og min opplevelse behøver ikke å være fasiten og opplevelsen til andre

Vi hadde ei superblid frøken som kom til verden juni 2015. Jeg synes det var slitsomt da hun sov utrolig lite og dårlig på natt (som etterhvert viste seg å være fysiske årsaker for), men også dette gikk over. Det ble mindre tid til venner og farte rundt, spesielt i småbarnstiden - og det fristet utrolig lite å bli med på en fest med lange perioder som zombie-mamma men alt dette ble bedre!! Nå sitter jeg her igjen, uke 30+0. Jeg gleder meg. Jeg synes alt dette er verdt det, og det gir hverdagen og livet mye mer mening. Jeg forstår ikke hva jeg gjorde før jeg fikk barn - tenker ofte at jeg må ha kjedet meg mye og bare sulla rundt. Dette tenker jeg jo fordi hverdagen NÅ er det som er normalt og vanlig for oss jeg synes hverdagen med barn og livet jeg har nå er mye bedre enn det jeg hadde før. Jeg er mer aktiv, får mer hvile og søvn nå enn da jeg studerte før storesøster ble født.
Jeg fikk flere nye venner og bekjentskap igjennom henne og barnehagen, og jeg føler hverdagen har mange herlige lyspunkt - og jeg er glad i litt hektiske dager og er svært aktiv, så for meg var dette rett. Føler også at jeg har godt med fritid, og har mulighet til å bare være «meg» i perioder, men det handler jo om at vi har et stort nettverk med familie i rundt oss som også stiller opp - og det er ikke gitt at alle har!

Nei, jeg tenker at det er ikke så forferdelig jeg altså

 

[Moxie]

Vi har fått fire barn, og selv om vi har hatt langt flere utfordringer i foreldrelivet enn de fleste, pga alvorlig sykdom, så har jeg aldri lengtet tilbake til tiden før barn, og jeg går heller ikke og venter på tiden «etter barn».

Det er mye ved det å ha barn som er mer slitsomt/irriterende/begrensende enn ved å ikke ha det, men som med alt i livet, så er det er regnestykke med noen plusser og noen minuser. Jeg har i hvert fall opplevd at plussene har gjort opp for minusene, og det tror jeg de fleste er enige i. Unn deg glede over det du har i vente

 

[FruMille]

Dette er jo litt på sidelinjen, men jeg reagerte også på det med å flire av barnløse som er trøtte. Du vet ikke noe om deres utfordringer. Kanskje du ikke opplevde noen særlige utfordringer som barnløs, og da er det jo lett å tenke at ingen andre har det heller. Men det beste er å anerkjenne andres følelser og grad av slitsomhet, og ikke prøve å sammenligne den med sin egen.

Det gjør jeg overhodet ikke og jeg tenker også at man må kunne spøke litt uten å være så nærtagende..og jeg vil tro at jeg har flere med meg når man kan sammenligne det å være sliten på en annen måte før og etter barn.
Når det er sagt så har jeg ikke nevnt noe om at de uten barn har andre utfordringer som kan gjøre dem sliten, for det har de helt sikkert. Alle er forskjellig men at beklager hvis kommentaren min skulle være så sårende, det var selvfølgelig ikke min intensjon

 

[Maddieh]

Det gjør jeg overhodet ikke og jeg tenker også at man må kunne spøke litt uten å være så nærtagende..og jeg vil tro at jeg har flere med meg når man kan sammenligne det å være sliten på en annen måte før og etter barn.
Når det er sagt så har jeg ikke nevnt noe om at de uten barn har andre utfordringer som kan gjøre dem sliten, for det har de helt sikkert. Alle er forskjellig men at beklager hvis kommentaren min skulle være så sårende, det var selvfølgelig ikke min intensjon

Altså, jeg har mer energi etter barn. Og lyst til å komme meg ut av senga.. så ja.

 

[FruMille]

Altså, jeg har mer energi etter barn. Og lyst til å komme meg ut av senga.. så ja.

Så bra for deg da

 

[Marrylou]

Ja, jeg er klar over at det er slitsomt å være foreldre. Men at man skal gå rundt som en zombie de første leveårene av barnets liv, og ikke ha noe liv selv - er det virkelig sånn det er?

Går gravid nå og blir litt skremt av kommentarer på Facebook, fra folk jeg kjenner med barn, aviser etc hvor alle omtrent enstemmig sier "bare vent til du får barn..." med en negativ vinkling. Det er som om det er det verste som finnes, for enkelte Det er mye negativitet og fokus på dette, fremfor alt det fine med å få barn! Jeg trenger litt positivitet

Hva tenker du om det å ha barn?

jeg tror mye av kommentarene er ment godt for du har ingen forståelse før du faktisk har hatt ungen en stund om hva det vil si å ha barn. Det er slitsomt, men det er forhåpentligvis det beste som har skjedd deg i livet også livet blir noe helt annet, og prioriteringene dine vil skifte, og det vil kunne føles veldig overraskende! Det som før var viktig for deg er kanskje ikke så viktig når barnet har kommet, og kanskje mye vil føles som er savn som du ikke veit hvordan du skal få tid til å prioritere.
Barn kan være slitsomt, men det kan også være helt ok og en del avhenger av din egen holdning til lite søvn og lite egentid

 

[misty]

Har ikke lest de andre svarene her, men kan jo dele min erfaring. Da jeg fikk førstemann for snart 10 år siden var jeg ikke forberedt på hvor slitsomt det var å få barn, så da hadde det vært nyttig for meg å få høre at det er normalt at det til tider er utrolig slitsomt, frustrende, osv. Så sånn sett synes jeg det er bra at folk er åpne om de negative sidene ved det, selv om det etter min mening er mest positive ting med å få barn.

 

[Vela❤️]

Ja, jeg er klar over at det er slitsomt å være foreldre. Men at man skal gå rundt som en zombie de første leveårene av barnets liv, og ikke ha noe liv selv - er det virkelig sånn det er?

Går gravid nå og blir litt skremt av kommentarer på Facebook, fra folk jeg kjenner med barn, aviser etc hvor alle omtrent enstemmig sier "bare vent til du får barn..." med en negativ vinkling. Det er som om det er det verste som finnes, for enkelte Det er mye negativitet og fokus på dette, fremfor alt det fine med å få barn! Jeg trenger litt positivitet

Hva tenker du om det å ha barn?

Nei. Så slitsomt er det ikke å få barn for de aller fleste tror jeg. Skal innrømme at de første månedene var tøffe og jeg hadde konstant dårlig samvittighet fordi jeg ikke følte jeg strakk til. Skal også innrømme at jeg har vurdert og pakke bagen og rømme og grått en del tårer over å føle meg utilstrekkelig. Men det var så mye kos og glede de første månedene også. Men det ble bedre og bedre som ukene og månedene gikk og fra 6 måneder er det mest fryd og glede. Er gravid igjen og blir 18 måneder mellom barna her og det hadde aldri gått om jeg hadde syntes det var forferdelig. Det er så mye glede og kjærlighet med en liten koseklumpen som holder rundt halsen din og som koser tilbake ville aldri i livet vært foruten datteren min. Hun prøver å være morsom og elsker å få oss til å le og når vi ler så ler hun hjertelig med hun begynner å bli en liten rampunge og selv det er sjarmerende selv om jeg prøver å roe ned rampen hennes.

Klart jeg har litt mindre tid til egentid og må planlegge litt mer. Men med god planlegging og god kommunikasjon hjemme går det veldig fint. Jeg håper og tror det er de færreste som syntes det er mer negativt enn positivt med å ha barn.

 

[Vinterbarn16]

Det kommer nok litt an på hvilket barn du får, etter ett år hvor jeg har måttet stå opp hver time hele natten, mye gråt gjennom dagen, på grunn av mye plager hos han så har jeg vært ganske langt nede, dette er nr.2 og ting er litt bedre nå, han fylte 1 år i går, men kjenner det tar lenger tid å komme seg etter dette året enn det gjorde med første. Noen har jo barn som stort sett bare er fornøyde og som sover om natten, og da er det jo klart enklere. Men syntes også det er en uting at folk skal "skryte" eller hva man skal kalle det over hvor ille det er, men det er ingen lek å ha barn, du får virkelig testet deg, men det er fint å lære å kjenne seg selv på en annen måte også

 

[sukkerklumpen]

Hei,

du må ikke ta deg nær av alt du leser. Det er mange oppfatninger ute å går. Jeg kan bare snakke for meg selv. Det å få barn, og spesielt det første, er en krevende tid. Det blir mindre søvn og barnets behov går foran alt. Du vet ikke hvilken baby du får, jeg hadde en som sov dårlig. Men man kommer seg gjennom det, vi damer er laget av noe spesielt og har super krefter! Men lov å si ifra om det blir for mye. Viktig å ha en far som tar ansvar, stiller opp og avlaster. La de slippe til. Så må man tenke på seg selv, prøve å samle energi og så man kam være en best mulig mor i de mange utfordrende situasjonen. Om ikke du fungerer, så går det ut over mye. Å bli mor bringer med mye ansvar, men er også en veldig fint Plutselig er det noen som er avhengig av deg! Og ikke glem forholdet, her raknet det desverre.. Lykke til! Går nok veldig fint, finn gleden i det sammen

 

[2 søte små]

Forferdelig vil jeg nå ikke si det er å få barn. Men travelt, mangel på søvn og gjerne slitsomt - ja. Har selv 3 barn i bhg alder hvor eldste på 5.5 år tester grenser som det holder, er sta som ett esel, kan få noen sinneutbrudd ut av en annen verden, nr 2 som kan krangle med storebror, og minste som skal gjøre alt de 2 eldste gjør. Hektisk hverdag hvor det er ett under at jeg ennå har hår etter alle diskusjonene med spesielt de 2 eldste på alt og ingenting (feil farge, feil pålegg, for tynn skive, for stor potet, ja you name it...). Merkes at ungene har vært lenge hjemme fra bhg.

Men ville ikke vært det foruten. Hver alder har sin sjarm. Og forhåpentligvis blir de reflekterte, fornuftige voksne med god veiledning fra oss foreldre i oppveksten

 

[Seawave]

Du mister ikke muligheten til å ha ett liv selv, men det blir kanskje annerledes. Hvis det du er vant med som å "leve" er å feste, reise og alltid være ute av huset og med masse folk, så vil du nok få ett lite "sjokk" ja. Men man blir ikke uten mulighet for å ha ett liv som voksen også. Det blir litt hva man gjør det til. Her har vi vært foreldre i 6 år, og har aldri følt at vi ikke kan leve eller gjøre det vi vil. Venter nr 3 nå. Men vi er veldig nøye på at når barna er i seng, så skal tida gå med på det vi VIL, og ikke på husarbeid osv. Så det gjør vi mens barna er våkne. Og så gjør vi masse her hjemme på kveldene. Hvis man bare sitter og glor på TV eller sosiale medier på kveldstid, så kan jeg forstå at det føles som om man ikke har noe liv utenom å være foreldre. Man må jo faktisk utnytte tida mens barna sover, og gjøre ting. Det finnes masse av hobbyer og aktiviteter man kan gjøre hjemme også.

 

[Greenmom]

Neida.. dette er bare tull. Man er sliten innimellom. Noen øyeblikk er slitsomme, de fleste øyeblikkene er gode