Er det sant at man bare trenger å jobbe 5 år i bhg så får man fagbrev som barne og ungdomsarbeider?

Vil absolutt si din vei er mye tøffere en ordinært løp ja :p

Og det snakkes om full lønn her. Full lønn som ufaglært er ikke akkurat noe å rope hurra for det heller. Jeg har ledertillegg på ganske mange tusen i året, og får fortsatt utbetalt under 20000kr i måneden.
 
Og det snakkes om full lønn her. Full lønn som ufaglært er ikke akkurat noe å rope hurra for det heller. Jeg har ledertillegg på ganske mange tusen i året, og får fortsatt utbetalt under 20000kr i måneden.
Ufaglært lønn er ikke noe å skryte av nei. Det er faktisk ikke så veldig mye mer enn hva jeg hadde som lærling for 12 år siden :p lønningene har jo gått opp noe siden da, men forholdet mellom er nok ca det samme :p
 
Og det snakkes om full lønn her. Full lønn som ufaglært er ikke akkurat noe å rope hurra for det heller. Jeg har ledertillegg på ganske mange tusen i året, og får fortsatt utbetalt under 20000kr i måneden.
Det er ganske sykt, som leder i butikk fikk jeg utbetalt 23 000 kr i mnd om jeg husker riktig.
 
Det er ganske sykt, som leder i butikk fikk jeg utbetalt 23 000 kr i mnd om jeg husker riktig.

Nå har jeg riktignok bare 70% stilling, men det hadde ikke vært så mye mer med de restrerende 30% heller.
 
Men likt skal være likt synes jeg. Lik utdannelse for lik tittel/lønn. Da burde man ikke fått samme tittel.
Flere sjanser er fint, men da skal man også jobbe like hardt som de som faktisk tok det på vanlig vis.
Tro meg, det er definitivt ingen snarvei!
Jeg tok selv to år med en dag i uka på voksenopplæring, og fikk godskrevet et år som lærling. Da må man jo til å studere/lese på egenhånd for å jobbe seg opp mot målene til fagprøve. Jeg jobber med to som holder på å samle timer, det er ikke bare lett, skal jeg si deg.
Så ja, syns du dømmer veldig nå, "ikke gadd", "slipper unna" :eek:
 
Tro meg, det er definitivt ingen snarvei!
Jeg tok selv to år med en dag i uka på voksenopplæring, og fikk godskrevet et år som lærling. Da må man jo til å studere/lese på egenhånd for å jobbe seg opp mot målene til fagprøve. Jeg jobber med to som holder på å samle timer, det er ikke bare lett, skal jeg si deg.
Så ja, syns du dømmer veldig nå, "ikke gadd", "slipper unna" :eek:
Virker veldig intolerant ja... Jeg har ikke vært igjennom det løpet selv, men til og med jeg skjønner at det umulig kan være en snarvei!
 
Jeg kan ingenting om fagbrev eller utdanningene det er snakk om, så vet ikke om det er en snarvei eller ikke. Høres ikke helt sånn ut utifra det som folk skriver :) men om det hadde vært en snarvei, så forstår jeg at TS reagerer på det/at det kan oppfattes urettferdig om TS har gått en lenger og tyngre vei..
Er forsåvidt fint det finnes muligheter til utdanning i alle livets faser og at man kan ombestemme seg. Men i en del utdanninger så er det jo ikke mulig med «alternative ruter». Det er jo ingen menneskerett (tror jeg) å få lov å utdanne seg til akkurat det man vil på den måten man vil. Det meste er mulig, selv med barn og familie. Men klart det koster. Så da må man jo regne selv over om man synes det er verdt det.
 
Umodent? Vil ikke si at min undring over dette er umodent akkurat, der er jeg uenig med deg.


Det jeg mener er urettferdig er at da kunne man like så greit droppa å ta utdannelsen og bare hoppa rett i jobb og fått full lønn i 5 år, og sluppet unna alt stresset og utfordringene rundt det å jobbe 3 forskjellige steder.


Dette er ikke et angrep, dette er en undring, og de som føler seg truffet fordi de har gjort det, trenger ikke bli defensive, jeg bare lurer.
Ja, man kan i teorien droppe å ta læretiden etter skole, jobbe som ufaglært og deretter søke seg opp til fagprøve senere. Men det forutsetter også at man får seg fast jobb som ufaglært. Det er spesielle krav til oppfølging av en lærling, det får man ikke som ufaglært ansatt.. Det er rimelig at alle ansatte får anledning å få seg fagbrev. Også de som ikke har hatt anledning til ordinær skolegang.
 
Ja, man kan i teorien droppe å ta læretiden etter skole, jobbe som ufaglært og deretter søke seg opp til fagprøve senere. Men det forutsetter også at man får seg fast jobb som ufaglært. Det er spesielle krav til oppfølging av en lærling, det får man ikke som ufaglært ansatt.. Det er rimelig at alle ansatte får anledning å få seg fagbrev. Også de som ikke har hatt anledning til ordinær skolegang.
Må ikke ha fast jobb som ufaglært. Jeg var tilkallingsvikar før jeg tok fagbrev.
 
Jeg gikk idrettslinja på videregående, men tilfeldigheter gjorde at jeg plutselig endte opp i barnehage, da som ufaglært og dårlig lønn. Kommunen her sponset kveldsskole en kveld i uka i ett år, fordi de ville ha flere faglærte blant de som allerede var faste ansatte.
Et halvt år etter jeg tok skriftlig eksamen tok jeg fagprøven. Da hadde jeg jobbet i barnehage i fem år.
Man må ikke ta kveldsskole. Jeg har flere venninner som bare har lånt bøkene mine å lest seg opp selv til eksamen og fagprøven. Eneste kravet er at man har jobbet fem år og har bestått skriftlig eksamen. Er ikke noe krav om at man må ta kveldsskole. Jeg valgte å gjøre det for å slippe å lese alt for meg selv. I klassen min var det mennesker både fra barnehage og Sfo, og det var gull verdt å få innsikt i alle sin hverdag. Man tar jo barne- og ungdomsarbeider. Da kan man jo jobbe med barn fra 0-18 år.
Jeg ser ikke på måten jeg har gjort det på som en snarvei, selv om jeg skjønner det med lønn til lærlinger osv.
 
Umodent? Vil ikke si at min undring over dette er umodent akkurat, der er jeg uenig med deg.


Det jeg mener er urettferdig er at da kunne man like så greit droppa å ta utdannelsen og bare hoppa rett i jobb og fått full lønn i 5 år, og sluppet unna alt stresset og utfordringene rundt det å jobbe 3 forskjellige steder.


Dette er ikke et angrep, dette er en undring, og de som føler seg truffet fordi de har gjort det, trenger ikke bli defensive, jeg bare lurer.

mer det ikke fint at noen betaler skatt, og samtidig kan få utdannelse da? Jeg tenker at vi trenger begge deler.
 
Må ikke ha fast jobb som ufaglært. Jeg var tilkallingsvikar før jeg tok fagbrev.
Jeg ordla meg nok litt dumt. Poenget mitt var at man da isåfall må veie opp en lærlingtid med de fordeler og ulemper mot en ordinærstilling som man kanskje ikke får.
 
Jeg skjønner ikke. Man trenger folk uten utdannelse til feks å jobbe i kassa på kiwi. Nå i disse korona tidene så ser man viktigheten av det. Jeg selv har blitt kronisk syk og kan derfor ikke jobbe i disse jobbene. Jeg prøvde bhg for å ta den "lettvinte" måten men jeg kan ikke jobbe i bhg. Jeg må på skolebenken igjen mest sannsynlig i en alder av 32 år. Ikke dermed sagt at det hadde vært lett å jobbet 5 år og studier ved siden av med 3 barn. Min mor tok en utdannelse men den jobben forsvant etter noen år, når hun var på min alder med 3 barn så gikk Hu på videregående også videre på bi. Hu sleit seg gjennom og syntes det var tungt og da uten en jobb. Synes det høres vanskeligere ut å jobbe og studere samtidig mens man har barn. Hørte jo de jeg jobbet med i bhg om hvor mye de måtte gjøre, noen måtte til å med kutte ned arbeidstiden og gjøre det på lengre tid fordi studiene krever at man også skal dukke opp på skolen over 1 time unna innimellom. Jeg så de sleit og brukte lunsjen sin på skolearbeid, dette var folk uten barn.
 
Jeg tok aftenskolen og alle eksamenene (9stk) og fikk fratrekk for 2 år av 5 års praksis.

Jeg kan nå skrive av alle timene av de resterende 3 år av praksis, som jeg har jobbet. I tillegg så får jeg skrevet av inntil (750t) 3 mnd som aupair.

Og så får man fratrekk 6 mnd når man har barn. Så etter min permisjon så kan jeg gå opp til fagbrev.

Dette syns jeg ikke er urettferdig i det hele tatt. Har jobbet og slitt for dette. Endelig så har jeg og fått 60 % fast i kommunen og det uten fagbrev (fordi jeg har jobbet der i 3 år).
 
Eg har vert gjennom fleire omskoleringer siste åra, med 2 barn fødd i 10 og 12, første gang i 14, så 16 og til slutt helsesekretær i år. Eg skulle hatt eksamen i mai men den ble avlyst. Eg kan lova dykk at det er tungt å studere med barn, eg satt med lekser utover natta. Men eg er enslig mor i tillegg.
 
Det er vel ikke sånn at det bare er å jobbe 5 år og så får man fagbrev/svennebrev levert i hånda. Man må jo ta samme prøve både teori og praksis, så på en måte er det mye lettere å ta det skoleveien enn å jobbe seg til det siden man da har et opplegg man følger hele veien. Det har man ikke ellers.
Jeg er utdannet håndverker, og det og skulle fått seg en jobb som 16 åring istedenfor å gå på skole f.eks hadde nok vært mye vanskeligere, så man vil jo ende opp med fagbrev tidligere ved å gå skole som regel. Så snarvei vil jeg ikke si at det er.

Det blir jo som å ta fag som privatist istedet, hvor man må lese seg til alt selv, bare at det tar mye lengre tid og man har ikke et fast opplegg å følge på samme måte som når man er lærling.
 
Back
Topp