Er det normalt å gå over tiden med første barn?

Starflower

Gift med forumet
Himmelbarn
Oktoberbarna 2021♡
Aprilspirene 2024❤️
Er det veldig vanlig å gå over tiden første gang man er gravid? Etter jeg leste en svensk studie om dødfødsler etter to uker over så har jeg fått helt angst mot det, selv om de tok grensa ned til 10 dager i norge etter den kom ut. Jeg har jo ikke lyst å bli satt i gang heller, har hørt det er veldig vondt, så lurer på hva som er normalt?

Blir så spennende å se om det blir Juni eller Juli barn også. Har gått fra 03.07 til 30.06 på tidlig ultralyd i uke 13, så blir spennende å se hva de sier etter ordinær ultralyd om noen uker.
 
Det pleier ofte å være genetisk anlagt, så om moren din har gått over alle gangene, er det sannsynlig at du også gjør det (og motsatt). :)
Jeg fødte (igangsettelse + hasteKS) 12 dager på overtid forrige gang. Babyen hadde det helt fint. De følger så tett opp de siste dagene, og gir deg beskjed om å komme inn straks du merker at du ikke får framprovosert noe bevegelse, så jeg ville tatt alt helt med ro. :)
 
Ble satt i gang med første pga frykt for svangerskapsforgiftning. Fødte på termindato. Syns det gikk helt fint å bli satt i gang. Slapp den kjipe tiden hjemme hvor man ikke vet når man kan reise inn og evt bare bli sendt hjem :p følte meg veldig trygg og godt ivaretatt hele veien, noe jeg vet mange ikke gjør hvis de opplever å bli sendt hjem gang på gang. Så sånn sett syns jeg det vet greit. Ubehagelig å gå med en ballong i dåsa, men det gjorde ikke vondt :)
 
Er nok litt tilfeldig, jeg har født 3 barn. Første kom en uke før termin, nr 2 kom på termin og nr 3 var 10 dager over. Mannen spøker med at det blir nyttårsbarn denne gangen:shifty:
 
Har født tre ganger - første begynte men stoppet heldigvis igjen i uke 30 og etter 5 uker på sofa/seng ble han født 35+0. Nr2 født 39+0 og 3 født 38+3 - forventer ikke å gå over nå, men alt kan skje ;) Min søs fikk sin første i sommer, måtte settes i gang 2 uker over- gikk veldig bra
 
Er det veldig vanlig å gå over tiden første gang man er gravid? Etter jeg leste en svensk studie om dødfødsler etter to uker over så har jeg fått helt angst mot det, selv om de tok grensa ned til 10 dager i norge etter den kom ut. Jeg har jo ikke lyst å bli satt i gang heller, har hørt det er veldig vondt, så lurer på hva som er normalt?

Blir så spennende å se om det blir Juni eller Juli barn også. Har gått fra 03.07 til 30.06 på tidlig ultralyd i uke 13, så blir spennende å se hva de sier etter ordinær ultralyd om noen uker.

I den forskningsstudien ville de teste om det var trygt å la kvinnene gå OVER den tiden som var makstid i Sverige. Altså til uke 43. Det har aldri vært vanlig praksis i Norge den senere tida, og det vil det såklart ikke bli. Å gå til 10 dager over regnes som trygt, ellers hadde man ikke hatt den praksisen i Norge. Det er lett å bli skremt av den studien i Sverige, det kan jeg forstå, men husk at alle svngerskapene var langt over 10 dager overtid.
Det som er faren på slutten er blant annet at morkaken sirkulerer dårligere, men det kan du merke ved svakere bevegelser mot slutten. Dersom du skulle være i tvil etter man er kommet dit at babyen skal følge mønsteret sitt hver dag, det er etter uke 24, så ringer du alltid til føden. Og det som sies om at det skal bli svakere mot slutten pga dårlig plass, er helt feil. Bevegelsene blir annerledes når det er trangt, men det skal aldri blir svakere livstegn fra bebeisen mot slutten. Det er en gammal myte ;)

Så les på kjennliv.no og følg med på babyens bevegelsesmønster når du kommer så langt, så går det fint å gå på overtid. Er man usikker på om babyen har det bra, kan man alltid få en kontroll.

Gjennomsnittlig er det vel flere førstegangsfødende som går over tiden :)
Føding er jævlig vondt, men det blir heldigvis ikke noe vondere av at man settes i gang. Det kan bli intenst ganske raskt, og man kan få ineffektive men vonde rier, så såklart er litt kjedelig, men de er ikke vondere enn en spontan fødsel. Og intense men ineffektive rier kan man få ved spontan fødsel også. Det er også din opplevelse av smertene, og den enkelte som svarer her, så det er vel ingen bestemt fasit på hvilket forløp som gjør vondest. Jeg har født 2 ganger, begge igangsatt og hatt en spontanabort i uke 13. Den i uke 13 skjedde jo da naturlig, altså spontant, ikke noen tabletter involvert, men jeg hadde skikkelige sammentrekninger i livmor og magen strammet seg akkurat som ved rier. Jeg var alene, eller med samboer da, men uten helsepersonell som kunne berolige meg, jeg hadde ikke tilgang på ordentlig sterke smertestillende og fikk heller ikke tatt noe i tide før smertene ble kraftige. Det var tak med 1-3 min mellomrom eller tettere i 6 timer, blodet bokstavelig talt fossa, jeg var veldig redd, ganske ung og hadde aldri født før. Ingen kunne si når det skulle bli bedre. Og smertene jeg fikk under den aborten husker og opplevde jeg som mye vondere enn fødselene mine, på tross av at jeg også har hatt en dødfødsel(ikke pga overtid), selv om de var vonde de også såklart. Etter den aborten tenkte jeg, som har levd hele livet med ett eneste mål - å bli mamma, at jeg sikkert kunne klare å leve et liv uten å bli gravid eller biologisk mor igjen, for jeg orket ikke tanken på en fødsel.
Det jeg vil frem til er at det er din opplevelse av situasjonen og hvordan man får til å jobbe med smertene som også avgjør hvordan det oppleves. Noen kan ha en fødsel uten store komplikasjoner, med et ideelt tidsmessig forløp på 6-8 timer, og oppleve det hele som veldig dramatisk og ute av kontroll. Mens jeg som nå sist hadde en fødsel hvor aktiv del var 18t, med forlenget åpningsfase og pressefase på 1,5t hvor babyen måtte tas med sugekopp til slutt og hastes ut til lege uten at jeg engang fikk sett han først, sitter igjen med en god opplevelse av selve fødselen og alt som skjedde rundt. Vel, skal ikke romantisere, 18 timer er for lenge, og jeg hylte at noen måtte se å få ungen ut de siste 6 timene av fødselen :hilarious: men den totale opplevelsen husker jeg som god.
 
Det pleier ofte å være genetisk anlagt, så om moren din har gått over alle gangene, er det sannsynlig at du også gjør det (og motsatt). :)
Jeg fødte (igangsettelse + hasteKS) 12 dager på overtid forrige gang. Babyen hadde det helt fint. De følger så tett opp de siste dagene, og gir deg beskjed om å komme inn straks du merker at du ikke får framprovosert noe bevegelse, så jeg ville tatt alt helt med ro. :)
Absolutt ingenting med min mor sine svangerskap og fødsler og mine har vært genetisk betinget/likt i det hele tatt! Så det kan nok være svært varierende som alt annet. Min mor måtte settes i gang med alle ungene mens jeg har født noen dager før termin!
 
Min første kom 3 uker før termin. Fødselen startet med at vannet gikk. Mamma og søsteren min gikk over tiden med første barnet.
 
Eg gjekk Max over tida med mi... blei satt i gang og greier, gjekk med rier i 3 dager:eek: og det endte med haste keisersnitt... så ingenting blir så ein planlegger med fødsel;) men det viktigaste var at det var ein frisk og god baby:dummy1: vil jo seff ikkje gå over tida, for ein er veldig lei og veldig nyskjerrig på å møta lille baby, men den kommer når den er klar, om ikkje må den ha hjelp :) det går nok så fint så, og legane setter i gang tidlig nok slik at ein ikkje går utover Max grensa:D
 
Jeg ble satt i gang 11 dager på overtid. Det kjipeste med det var å vente og håpe på at noe skulle skje hver dag. Men det å bli satt i gang og å føde på overtid var relativt udramatisk og greit, egentlig. Det var vel én gang jeg ble litt nervøs for at noe var galt da jeg ikke hadde kjent liv på en liten stund, men jeg spiste noe sukkerholdig og det ble fest i magen etterpå.

For meg var babyen og tegn på fødsel det eneste jeg tenkte på de siste to ukene - så jeg hadde nok reagert kjapt om noe føltes feil ut. Denne gangen kommer jeg til å spørre om det er mulig å sette meg i gang tidligere fordi jeg synes det var veldig tungt (både psykisk og fysisk) å gå så lenge på overtid sist.
 
Satt igang nesten 14 dager på overtid med begge to. En ok fødsel med god tid og epidural og en to timers smerte... men fin form etterpå.

Så neste gang skal jeg egentlig bli tatt på termindato. Legen på st. Olavs bedyret at det beste var at det skjedde naturlig. Jææ sikkert det vist det skjer av seg selv :hilarious::hilarious:
 
Som regel ja, men det er også litt genetisk fra din mor side:happy: Min mor gikk 2 dager over termin og jeg gikk 4 dager over termin med dattra, men blir spennende å se om jeg går over tiden denne gang.
Om du blir satt i gang så er det en grunn til det, men du har ei stund igjen til fødselen og du veit aldri hva som kommer til å skje. Så ikke stress med det, bare tenk at det eneste du vil når termin nærmer seg er å få ut ungen:D Uansett hvordan:D
 
Storesøster kom nesten fire uker før termin ☺️ Spontan vannavgang. Riene startet ett døgn etterpå, og sto på mellom 4-6 timer før hun var ute. Klin lik fødsel som min mor - som også startet med vannavgang ett døgn før 6 timer rier og fødsel, tre uker før termin, så for meg har det stemt ift at det kan være genetisk (dette er jo veldig individuelt). Så spent på denne ☺️

Føler ofte at mange førstegangs går over, men det er bare ett inntrykk jeg har, uten at det er fasit eller sannhet

Ser nå at jeg er på juli og ikke juni forumet, så da må jeg legge til: snoker, og ikke helt våken på morgenen :laughing002
 
Det er vel like normalt som det er unormalt :joyful: jeg gikk ikke over selv. Men ser på jobb at det er omtrent hipp som happ om førstegangs går over eller ikke. Men ser en tendens til at de som får over gjerne gjør det i senere svangerskap også, akkurat som de som føder prematurt gjerne føder før termin i senere svangerskap også
 
Back
Topp