Er det noen alenemødre her? :)

Mammato

Termin 5. september 2015
Septemberlykke 2015
Jeg har akkurat fått vite at jeg nok blir alenemor for mini i magen (dvs 50/50-deling etterhvert.) Fikk beskjeden i forrige uke da jeg var 8+ på vei. Det har vært tungt, etter 8år sammen og en felles sønn på 3,5 år. Men nå har jeg begynt å tenke litt framover. Jeg tenkte det ville være greit å ha noen å snakke med som er i samme situasjon, kanskje aller helst i Oslo-området :)
 
Last edited:
Nei, så fælt. Skjedde det nå? Hvordan går det med deg? Jeg er ikke alenmor selv, men jeg vil bare sende deg en stor klem nå.
 
Jeg er ikke mor en gang så ;)

Jeg har alltid tenkt at det må være bedre for barna å ha 50/50 fra de er små, i stedet for at det blir en stor omveltning da du er typ 12 år. Flott å lese at du ønsker delt omsorg, selv om det kan virke som det ligger litt mellom linjene at omstendighetene rundt at du ble alene var kjedelige(og det er de vel egentlig alltid, uansett). Mange kvinner ønsker jo å hevne seg ved å ta fra faren barnet.

Masse lykke til med svangerskapet ditt, kos deg med barnet ditt. Det virker utifra det du skriver, som du setter det først:) Beundrer deg for at du klarer å tenke lenger frem allerede.
 
jeg var alene med min datter fra hun var 8 mnd. Nå er hun snart 5 år. Vært noen tøffe år, var kun 18 da jeg fikk henne. men vi har klart oss bra:) Blir uvant å skulle dele på tingene nå når vi forhåpentligvis kommer til å fortsette å være to!
 
Jeg var alene sist svangerskap.. Hun er nå litt over 2 år :)

Det har vært en del styr, faren hennes bor ikke i samme by og prøver å være her annenhver helg. Har henne kun på dagtid.

Masse lykke til! Håper du har familie som stiller opp for deg :)
 
Jeg er ikke mor en gang så ;)

Jeg har alltid tenkt at det må være bedre for barna å ha 50/50 fra de er små, i stedet for at det blir en stor omveltning da du er typ 12 år. Flott å lese at du ønsker delt omsorg, selv om det kan virke som det ligger litt mellom linjene at omstendighetene rundt at du ble alene var kjedelige(og det er de vel egentlig alltid, uansett). Mange kvinner ønsker jo å hevne seg ved å ta fra faren barnet.

Masse lykke til med svangerskapet ditt, kos deg med barnet ditt. Det virker utifra det du skriver, som du setter det først:) Beundrer deg for at du klarer å tenke lenger frem allerede.

Tror nok du skifter mening om 50/50 fra de er små når du blir mor :)
 
Jeg var alene 100% med første fra jeg var gravid til han var 4,5 år.
 
Nei, så fælt. Skjedde det nå? Hvordan går det med deg? Jeg er ikke alenmor selv, men jeg vil bare sende deg en stor klem nå.
Takk! Ja, det skjedde i forrige uke. Litt av et sjokk etter 8 år sammen! Jeg synes det er trist for sønnen vår. Jeg er selv skilsmissebarn og vet hvor belastende det kan være... babyen kommer jo ikke til å vite om noe annet, så tror ikke den tar noen skade.
Takk for klem!
 
Jeg er ikke mor en gang så ;)

Jeg har alltid tenkt at det må være bedre for barna å ha 50/50 fra de er små, i stedet for at det blir en stor omveltning da du er typ 12 år. Flott å lese at du ønsker delt omsorg, selv om det kan virke som det ligger litt mellom linjene at omstendighetene rundt at du ble alene var kjedelige(og det er de vel egentlig alltid, uansett). Mange kvinner ønsker jo å hevne seg ved å ta fra faren barnet.

Masse lykke til med svangerskapet ditt, kos deg med barnet ditt. Det virker utifra det du skriver, som du setter det først:) Beundrer deg for at du klarer å tenke lenger frem allerede.

Det anbefales fra offentlige instanser at babyer er mest med fødemor fra de blir født og fra til tre år. Vi kommer nok til å fade inn mer samvær fra to år. Men min kommende ex vil kunne komme til oss når som helst og hilse på og ta med babyen på trilleturer osv. Men jeg sender ikke babyen min bort i en uke! Jeg tenker ikke å straffe min sambo med å ta fra henne barnet! Jeg tenker at det er best for begge barna å ha de samme foreldrene når vi kan det...
 
jeg var alene med min datter fra hun var 8 mnd. Nå er hun snart 5 år. Vært noen tøffe år, var kun 18 da jeg fikk henne. men vi har klart oss bra:) Blir uvant å skulle dele på tingene nå når vi forhåpentligvis kommer til å fortsette å være to!
Jeg er så imponert over unge alenemødre! Og generelt alenemødre :) kos deg med å ha en å dele det med denne gangen. Det hadde jeg sist og det er helt fantastisk! :)
 
Jeg var alene sist svangerskap.. Hun er nå litt over 2 år :)

Det har vært en del styr, faren hennes bor ikke i samme by og prøver å være her annenhver helg. Har henne kun på dagtid.

Masse lykke til! Håper du har familie som stiller opp for deg :)
Det har jeg heldigvis :) og min sambo sier hun skal bosette seg samme sted som meg slik at alt blir enklest mulig ifht bhg og etter hvert skole...
 
Så kjipt, mammato! Er det ingen mulighet for å få snakket ut sammen??
 
Å neii :( trodde dere fikk pratet ut?:(
Vi fikk pratet ut, og hun ga klar beskjed om at hun ikke ønsker å være kjæresten min mer fordi hun ikke føler noe for meg :( jeg får ikke gjort så mye med det. Vi har bestilt terapitime, men kan ikke se hvordan en terapeut skal få henne til å føle noe for meg igjen :( vi er nå ikke lenger kjærester, men vi bor sammen inntil videre. Jeg vet ikke hvor lenge...
 
Så kjipt, mammato! Er det ingen mulighet for å få snakket ut sammen??
Det ser mørkt ut. Hun er ikke noe innstilt på at dette skal kunne fikses. Hun ser på det å gå fra hverandre som en lettelse tror jeg. Synes det er så rart for vi har det helt greit sammen. Krangler ikke mye, eller noe... Jeg tror hun har en personlig krise og skylder på meg.

Jeg er nå veldig usikker på om vi skal prøve å bo sammen så lenge som mulig (best for sønnen vår, og best for meg mtp hjelp til babyen). Men på den annen side er det lurt å komme på plass i nye leiligheter før babyen kommer... og det er belastende for meg å sveve i Limbo...
 
Det ser mørkt ut. Hun er ikke noe innstilt på at dette skal kunne fikses. Hun ser på det å gå fra hverandre som en lettelse tror jeg. Synes det er så rart for vi har det helt greit sammen. Krangler ikke mye, eller noe... Jeg tror hun har en personlig krise og skylder på meg.

Jeg er nå veldig usikker på om vi skal prøve å bo sammen så lenge som mulig (best for sønnen vår, og best for meg mtp hjelp til babyen). Men på den annen side er det lurt å komme på plass i nye leiligheter før babyen kommer... og det er belastende for meg å sveve i Limbo...

Sniker fra juli, men har litt erfaring med akkurat dette.

Bodde sammen med en fyr, så ble det slutt, men vi var fortsatt venner, og fortsatte å bo sammen. Levde i en sånn boble, hvor ingenting utviklet seg. Føltes som livet sto på vent. Plutselig en dag kom jeg hjem fra en tur, da sto alle møblene og tingene mine foran utgangsdøren. Da hadde han funnet seg en ny, som hadde klikket for at jeg fortsatt bodde i vår felles leilighet og hun dama hadde fått noen venner til å bære ut alt mitt.. Ikke særlig hyggelig, og veldig glad for at jeg ikke var gravid eller hadde hatt en liten en i en sånn situasjon. Vil tro det er bedre å heller flytte hver til sitt om dere er sikre på at det er over. Da er det lettere å leve livet videre.
 
Sniker fra juli, men har litt erfaring med akkurat dette.

Bodde sammen med en fyr, så ble det slutt, men vi var fortsatt venner, og fortsatte å bo sammen. Levde i en sånn boble, hvor ingenting utviklet seg. Føltes som livet sto på vent. Plutselig en dag kom jeg hjem fra en tur, da sto alle møblene og tingene mine foran utgangsdøren. Da hadde han funnet seg en ny, som hadde klikket for at jeg fortsatt bodde i vår felles leilighet og hun dama hadde fått noen venner til å bære ut alt mitt.. Ikke særlig hyggelig, og veldig glad for at jeg ikke var gravid eller hadde hatt en liten en i en sånn situasjon. Vil tro det er bedre å heller flytte hver til sitt om dere er sikre på at det er over. Da er det lettere å leve livet videre.
Takk for at du deler erfaringen! I begynnelsen tenkte jeg at det var best å bli boende sammen for sønnen vår sin skyld. Og så gruer jeg meg sånn til ikke å se sønnen min hver dag. Men begynner å lure på om dette er så sunt...
 
Back
Topp