En 6 åring er da fortsatt ikke stor, de er jo fortsatt små barn!
De ønsker seg fortsatt dukker og Lego til jul, og julen er fortsatt magisk!
Her har de største tante barna sluttet å tro på nissen, minste på 7 år tror fortsatt. I år har han skrevet brev til nissen og han skal sette opp kamera for å se om nissen faktisk kommer. Han har spenningen langt ned i magen og slik kommer også den ekte julestemmningen som bare barn har. Hvorfor må man ta fra barna denne gleden. Barn blir tidsnok store uten at vi voksene skal legge oss opp i dette. Barn i dag slutter å leke når de er 8-9 år. I motsetningen til da jeg vokste opp å lekte med barbie som 12 åring. Og om barnet er stor nok eller ikke er opp til foreldrene og ikke læreren.
Min sønn har en fantastisk ped-leder som er flink til å undre seg samme barna, setter barns tanker i gang, og de lurer sammen. Hun har ett fantastisk barnetekke og mener selv at vi voksene har det for travelt med å få barna for store for fort.
Min sønn er 5,5 år og det har ikke falt han inn at nissen ikke finnes. Han er fortsatt et lite barn. Så jeg hadde blitt utrolig skuffet om lærere eller andre hadde fortalt min sønn at nissen ikke finnes.
En 10 åring er jo også et barn, men de har ulike kunnskapsnivåer. Jeg synes også en 6 åring er liten, men for stor til å tro på nissen. Jeg mener det er stor forskjell på å snakke eventyr om nissen, leke at nissen finnes kontra det å sitte å snakke for så å si direkte til barnet at nissen finnes. Fordi jeg tror barn greier fint å skille lek/fantasi mot samtale virkelighet.
Jeg synes julen er magisk, og jeg tror ikke på nissen, for meg er det tradisjonene som holder julen magisk. Og jeg mener det er fullt mulig å skape en magisk jul uten å fortelle usannheter, man kan lage eventyr, fantasi og lek og masse tradisjoner, selv om barnet vet at nissen ikke finnes kan man gå ut å "lete etter nissen", skogsmusa og alver. Lek og fantasi kan også være veldig spennende, og sannheten trenger ikke ødelegge dette ;-) Så flott at din sønn har en flott Ped. leder men jeg ser ikke helt sammenhengen med dette og det å undre seg.. Man kan fint undre og fantasere, selv om man vet at nissen ikke finnes ;-)
Jeg synes egentlig det var rart av læreren å avsløre det, men om barna har spurt direkte mener jeg det var riktig av han å svare sannferdig, for å beholde sin troverdighet, hva skulle han gjøre overbevise de barna som ikke trodde også? Jeg har ei venninne som påstod til barnet sitt på 15 at nissen fantes, altså hun påstod at det var han som kom med gavene enda, og fikk henne å skrive ønskeliste til nissen, ellers fikk hun ikke gaver