er det galt ?

Viola1989

Forelsket i forumet
Er det galt å håpe på å få svangeskapsforgiftning, eller egentlig bare håpe han kommer før tiden ?
jeg får de tankene av å til. vet det er galt av meg, men jeg vil egentlig ha han før :)


MEN OM FOLK SKA KOMME MED STYGGE KOMMENTARER SÅ KAN DERE LA VÆR ...
jeg skriver dette får å få tilbakemeldinger, ikke skjæft !!!!
[:'(]
 
Det er helt lov å være lei[;)]
 
Kanskje greit å ikke håpe på svangerskapsforgiftning da siden det er ganske så farlig, men skjønner at du vil at babyen din skal komme tidligere ut for å treffe han. Det har jeg full forståelse for. Bare vent til uke 37 så han ikke blir prematur[:)]
 
Jeg har også tenkt disse tankene, men gleden har vel blitt så stor at fornuften kanskje blir borte. Når jeg tar meg sammen ønsker jeg selvfølgelig ikke at barnet skal bli født for tidlig, men man blir jo så spent og gleder seg så at man ikke nesten klarer å vente :) Utrulig for mange tanker man kan ha, men til syvende å sist så ønsker jeg det som er best for lillebebien :)
 
Ja jeg ska jo prøve å vente, jeg vil jo ikke at han skal bli prematur, eller skada.. vil det beste for han..[:D]
 
Vi er mennesker alle sammen, og tanker har en tendens til å ramle inn i hodet vårt uten at vi har bedt om dem. Noen blir vi glade for og ønsker velkommen, andre skammer vi oss litt over og andre igjen vil vi helst dytte bort. At du tenker tanker om svangerskapsforgiftning for å få en tidligere fødsel, er du selvfølgelig i din fulle rett til å tenke. Og du sier jo selv at det er galt å ønske det, så da har du vel svaret.

Men om jeg tolker deg rett, så tror jeg du er lei av å være gravid, og helst vil ha fødselen overstått så du får møtt den lille. Da er det naturlig å tenke på hva som eventuelt kan sette i gang en fødsel, og da er det ikke sånn at bare de snille tankene ramler inn i hodet. Du er nok helt normal :)

Selv bruker jeg tankene til bearbeidelser. Hvis jeg f.eks føler meg urettferdig behandlet, så kan fornuften fortelle meg at jeg egentlig ikke har grunn til å ta på vei. i stedet for å faktisk ta på vei, så tenker jeg på alt jeg kunne sagt og gjort mot den eller de som jeg føler meg urettferdig behandlet av. Da er det gjerne en del slemme tanker som fyller hodet mitt, men jeg setter dem jo ikke ut i livet.

La tankene komme du. Skyv bort dem du ikke liker. Tankeverdenen og den virkelige verden er to forskjellige ting. Jeg er helt sikker på at du ønsker det som er best for den lille når alt kommer til alt.

Ingen fordømmelse fra meg med andre ord:)
 
Det er absolutt lov å bli litt lei mot slutten, men jeg har selv født prematur og ønsker virkelig ikke det igjen[&o] Det har vært mye styr med han både rett etter fødsel og i årene etter. Så i mine øyne så syns jeg ikke noe om å ønske at ungen skal komme før. Men skjønner godt at de tankene kan komme [:)]
 
Jeg har også tenkt sånn!
Jeg ønsker at han skal komme snart, men samtidig ikke riktig enda.[8D]
Vil så gjerne se han, men samtidig så er det jo koselig med magen - uansett hvor tung og slitsomt det er. Presser i alle retninger osv..[:D]
Men etter uke 37 kan han gjerne komme.[:)] Det er bare 3 uker til det gitt....[8|]
 
Jeg skjønner godt at du er lei, men tror ikke du egentlig ønsker sf. Da blir det plutselig fare for liv både for mor og barn, så det er ganske alvorlig.
Men å bli lei på slutten av svangerskapet, ja, det har vel de aller fleste stor forståelse for!
Noen ganger skulle jeg ønske at det var overstått, men samtidig, blir ungen født nå, så er det stor sjanse for at vi må være på sykehuset et par mnd, og det ønsker jeg i alle fall ikke! Så hvis ungen holder seg inne i magen i noen uker til, så går alt så mye bedre... [:)]
 
Jeg er egentlig heeeilt enig med deg "piplup"  
 
Lov å være lei, det er jeg også.
Det beste stedet for barnet ditt nå er i magen din. Der er det godt og varmt og han får ro og næring.
Svangerskapsforgiftning kan være ganske bad, så ville ikke håpet på det, akkurat.
Begynn heller på bringebærbladkapsler når du er i uke 33-aktig. kanskje det kan hjelpe
 
Back
Topp