Jeg har akkurat vært i kontakt med kommunikasjonssjef i "mitt" Helseforetak, og de kommer IKKE til å revurdere reglene. Selv om vi har null, NULL smittede i vår region...
Jeg er så spent på konsekvensene for psykisk og fysisk helse hos mor og barn. Amming.
Det jeg personlig gruer mest til er ikke selvebarseloppholdet, men åpningsfasen og det første døgnet etter fødsel. For meg har tiden opp mot aktiv fødsel vært verst med de andre to. Og far har jeg aldri fått ha med på barsel mer enn et døgn, så jeg kjenner liksom ikke til det. Men blir å savne besøk av mannen, ungene, besteforeldre... Det å være isolerte liksom. Fy fader så rart alt er. Jordmødrene jeg har snakket med synes også dette er fælt.
Jeg håper vi her inne kan snakkes, backe hverandre opp og støtte hverandre. Jeg tror det trengs for mange av oss, kanskje oss alle?