Er det bare meg?

[gla'jenta78]

Var på UL i dag...kunne se en 7 uker gammel spire med et bankende hjerte, tårene lå tett opp i øyekroken og gleden var stor....men etterpå føltes det som det hele hadde vært en film fra en annens kropp...Er det bare meg som ikke klarer å se for meg at lille spiren skal bli et lite menneske? Jeg gleder meg, men klarer likevel ikke forestille meg det som forhåpentligvis venter...rart detta her...flere som fortsatt ikke klarer å fatte mirakelet?

 

[ing_ping]

Sånn hadde jeg det sist. Der hadde jeg så vanskelig for å innse det at jeg faktisk ble overrasket når jeg så henne.. Kunne ikke fatte hvor hun kom fra! :P haha!
Ikke tenk på det! (Nå er det jo uansett ikke så mye enda) ^^
Det kommer vel når spark og mage kommer, da blir det vel kanskje lettere forstå.

 

[Fru H]

Jeg har ikke sett reka på ul enda da, har ingen grunn for å ta ul så tidlig, men synes likevel det er vanskelig å forstå at jeg er gravid igjen. 
Gikk fortere opp for meg sist tror jeg, men da kom kvalmen rett etter positiv test (testet senere enn denne gangen og =) )

 

[Skogsdyret]

Da jeg gikk gravid med eldstemann, grudde jeg meg fælt til ordinær UL i uke 18. Husker jeg la meg ned på benken og tenkte "hva om de ikke finner noen ting inni der". Etter at jeg fikk se lillevennen i magen, gikk det ikke lang stund før jeg begynte og kjenne liv. Da gikk det mere opp for meg, og følte med tiden at jeg knytta et båndt med den lille. Bare ved å kjenne ham bevege på seg og ved å stryke på magen <3 Begynte å kjøpe inn babytøy samt div utstyr, og da var det mere en realitet det som skulle skje :)

 

[vevina]

da jeg gikk gravid sist sleit jeg veldig med å forestille meg at det skulle komme en baby.
selv etter ordinær ul, og når jeg klart og tydelig kjente spark og bevegelse så var det ganske uvirkelig.heller ikek når vogn og vugge og annet utstyr kom i hus ble det helt virkelig.

mener å huske at en av de tingene jeg sa rett etter fødselen var, med ganske overraskende stemme. jeg klarte det, det er en baby! :P mener å huske at det føltes ganske merkelig å skulle reise hjem med han og:)

har litt samme følelsen nå, at det er litt uvirkelig og vanskelig å forstå at vi skal få et barn til. men kjenner det er litt lettere denne gangen, nå vet jeg hva som kommer ut :P

 

[*TryllTryll*]

Tror ikke jeg kommer til å forstå det før jeg sitter med babyen i armene..