Var på UL i dag...kunne se en 7 uker gammel spire med et bankende hjerte, tårene lå tett opp i øyekroken og gleden var stor....men etterpå føltes det som det hele hadde vært en film fra en annens kropp...Er det bare meg som ikke klarer å se for meg at lille spiren skal bli et lite menneske? Jeg gleder meg, men klarer likevel ikke forestille meg det som forhåpentligvis venter...rart detta her...flere som fortsatt ikke klarer å fatte mirakelet?