Jeg er i utgangspunktet ikke redd for selv å bli veldig syk, men jobber på småbarnsavdeling og får knapt unngått å bli hostet/nyst/siklet på og med helårsallergi i tillegg er jeg bekymret for å smitte uten selv å vite, men er frisk nå og heller ikke forkjølet, så det går nok bra. Tenker selvfølgelig på evt effekter det kan ha på babyen. Men tar alle forholdsregler jeg kan og slik situasjonen er nå så holder vi oss unna folk så langt det lar seg gjøre utenom jobb. Akkurat nå er barnehagen stengt og kun noen få barn har rett til plass, så smitterisikoen er mye mindre nå. Jeg er nok mer bekymret for det økonomiske. Hvis dette blir langvarig og jeg blir permittert, dekker ikke det jeg får utbetalt faste utgifter en gang, og penger til mat kan vi bare glemme. Min mann er student, så alt av inntekt er min inntekt og hvis den nesten halveres blir det krise! Har gudskjelov litt sparepenger, men det går raskt uten inntekt, så ja, det er en større bekymring enn selve sykdommen. Huslån, to biler, forsikringer, kommunale avgifter, strøm og alt.. Det blir ikke lett.. Er helt avhengig av biler begge to pga ikke kollektivtilbud til jobb/skole for oss, så, ja.. Og det finnes flust av mennesker der ute som er i en mye mer kritisk situasjon enn meg! Vi får alle bidra til kollektiv dugnad nå! Ta alle forholdsregler som er pålagt og bruk hodet også utenom dette! Gjør dette så kortvarig som mulig! Vi har ett felles ansvar for å gjøre Norge friskt igjen!
Krysser fingrene for at det går bra! Var selv på OUL på torsdag, spritet meg masse og ville bare fort ut av sykehuset igjen!
