Er dere redd?

Jeg er seriøst bekymret. Vi har jo lavt immunforsvar når vi er gravide. Mange tanker som surrer. Om jeg som er ung blir syk, blir jeg nok ikke prioritert for å få hjelp, hva skjer da. Bare håpe på det beste? Og vi bærer på et barn. Jeg har ventet 7 år på det nå.
Jeg er 70% sykemeldt med bekkenplager, ringte legen i dag å sa jeg ville sykemeldes 100%, for jeg jobber i butikk og er veldig utsatt for vi snakker med kunder å er nære dem. Må være borti penger og henderne til kundene osv. Ikke tilgang på vask uten å gå på andre siden av senteret. Jeg vil ikke stå der å bli smittet! Kan heller ikke ha 1 meter avstand til kundene heller. Nei fy. Jeg vil ikke dit.
Men legen kunne ikke sykemelde meg mer. Blir galen av dette. Mannen min fikk hjemmekontor for jeg er gravid tilogmed.. grr..
Å vi vet ikke enda om babyen tar skade eller noe av dette.

Jeg tror at du som ung tvert imot blir prioritert, og særlig som ung og gravid. Basert på informasjon fra Italia hvor tøffe valg har måttet tas og det bl.a. har vært øvre aldersgrense i visse tilfeller for respirator. De med best sjanse for å overleve er de man satser på.
 
Jeg er redd for egoistiske mennesker som kun tenker på seg selv akkurat nå. Ikke for viruset på den måten.
Frustrasjon for galskapen når folk hamstrer inn mat og medisiner, så andre ikke får noe. Så selge videre på finn.no til blodpriser.

Samt feks de som bestiller seg turer til utlandet ?! Hva tenker folk med nå for tia.. unskyld at jeg sier det men den som reiser ut av Norge med fly eller slikt håper jeg virkelig ikke kommer tilbake igjen. Blir oppgitt xD

Beklager frustrasjonen men det er tankene mine om det som skjer rundt om her xD hehehe
 
Jeg synes dette er ekkelt og har blitt bekymret etter i går. Synes det trappet opp ekstra da. Er mest bekymret for de i familie og slekt som er i risikogruppen. Vi har jo aldri opplevd en pandemi i vår levetid.
Skjønner at det kan føles litt ekkelt, og veldig fint å ta hensyn til eldre og andre i familien i risikogrupper. Det er viktig og ta dugnaden på alvor og det er derfor det er satt inn så kraftige restriksjoner. Sånn at folk tar hensyn og følger de rådene som gis. Når det er sant er det jo fint å tenke på at det vi gjør nasjonalt nå er for å jevne ut smittekurva sånn at vi har kapasitet til å gi alle som blir syke god behandling når de trenger det. Jeg er selv i risikogruppa og gravid, men jeg er egentlig ikke så redd for å bli syk. Tenker at dette går fint. Om alle følger de rådene som blir gitt og holder seg litt i ro nå så får vi kontroll på kurva
 
Jeg er redd for egoistiske mennesker som kun tenker på seg selv akkurat nå. Ikke for viruset på den måten.
Frustrasjon for galskapen når folk hamstrer inn mat og medisiner, så andre ikke får noe. Så selge videre på finn.no til blodpriser.

Samt feks de som bestiller seg turer til utlandet ?! Hva tenker folk med nå for tia.. unskyld at jeg sier det men den som reiser ut av Norge med fly eller slikt håper jeg virkelig ikke kommer tilbake igjen. Blir oppgitt xD

Beklager frustrasjonen men det er tankene mine om det som skjer rundt om her xD hehehe

Enig! Vi i helsevesenet jobber beinhardt og mye ekstra pga kolleger i karantene og takken er tomme butikkhyller når vi endelig kommer hjem fra jobb.. :(
 
Er redd for hva som skjer vist tvillingene kommer for tidlig eller av andre grunner må legges inn på nyfødtintensiven. Vist da er misstanke om at jeg har smitte, så blir de lagt inn aleine uten meg. Det vil være totalt uholdbart både for meg og de små om dette skulle skje.
Men hva skal en gjøre når en bor sammen med et skolebarn og er mamma til et barnehagebarn? Ser desverre mørkt på sjansen for at dette skal være over innen fødsel.
 
I starten var jeg ikke så bekymret. Mulig jeg er naiv. Men kjenner litt på frykten nå. Er jo en helt ny situasjon vi er i, og den oppleves veldig alvorlig siden myndighetene har satt i gang så mye restriksjoner..

Har astma så er redd om jeg kan bli veldig dårlig om jeg blir syk, samtidig som det er flere i min familie som er i risikogruppen.. Så er en litt ubehagelig tid..
 
Jeg er i utgangspunktet ikke redd for selv å bli veldig syk, men jobber på småbarnsavdeling og får knapt unngått å bli hostet/nyst/siklet på og med helårsallergi i tillegg er jeg bekymret for å smitte uten selv å vite, men er frisk nå og heller ikke forkjølet, så det går nok bra. Tenker selvfølgelig på evt effekter det kan ha på babyen. Men tar alle forholdsregler jeg kan og slik situasjonen er nå så holder vi oss unna folk så langt det lar seg gjøre utenom jobb. Akkurat nå er barnehagen stengt og kun noen få barn har rett til plass, så smitterisikoen er mye mindre nå. Jeg er nok mer bekymret for det økonomiske. Hvis dette blir langvarig og jeg blir permittert, dekker ikke det jeg får utbetalt faste utgifter en gang, og penger til mat kan vi bare glemme. Min mann er student, så alt av inntekt er min inntekt og hvis den nesten halveres blir det krise! Har gudskjelov litt sparepenger, men det går raskt uten inntekt, så ja, det er en større bekymring enn selve sykdommen. Huslån, to biler, forsikringer, kommunale avgifter, strøm og alt.. Det blir ikke lett.. Er helt avhengig av biler begge to pga ikke kollektivtilbud til jobb/skole for oss, så, ja.. Og det finnes flust av mennesker der ute som er i en mye mer kritisk situasjon enn meg! Vi får alle bidra til kollektiv dugnad nå! Ta alle forholdsregler som er pålagt og bruk hodet også utenom dette! Gjør dette så kortvarig som mulig! Vi har ett felles ansvar for å gjøre Norge friskt igjen!
 
Jeg er ikke redd for min egen del, men jeg er redd for de i risikogruppene og for konsekvenser i samfunnet. Det frustrerer meg at ikke alle forstår at vi må jobbe sammen for å bedre situasjonen og at noen setter sine individuelle behov foran alt annet.
 
Litt bekymrer her, fikk vite igår at jordmoren som til oul på meg er bekreftet coronasmittet. Så nå blir det karantene i 2 uker.
 
Jeg er bekymret for samfunnet, oppfølgning, fødsel.
Jeg er livredd og føler at all jobben jeg har lagt i graviditeten så langt for å slippe samme angst og bekymringer som med førstemann er helt bortkasta nå når jeg er livredd alikevel.

telefontime med jordmor på tirsdag, ultralyd på torsdag.
Aner ikke hva som vil skje videre.
 
Jeg er bekymret for samfunnet, oppfølgning, fødsel.
Jeg er livredd og føler at all jobben jeg har lagt i graviditeten så langt for å slippe samme angst og bekymringer som med førstemann er helt bortkasta nå når jeg er livredd alikevel.

telefontime med jordmor på tirsdag, ultralyd på torsdag.
Aner ikke hva som vil skje videre.

Det er disse tingene jeg også er redd for. Sikkert lurt å få snakket med jordmor på telefon sånn at man kan få luftet bekymringene sine. Jeg har time hos jordmor 30.04, men regner med at det også blir over telefon. Det er skummelt å tenke på at man ikke skal få god oppfølging....det kan jo være ting som ikke blir oppdaget/ blir oppdaget for sent Jeg har også en tidligere erfaring som gjør meg ekstra redd nå.
 
Klart jeg er bekymret.
Men jeg prøver og puste med magen, og legge en plan.
Siden mannen ikke får være med på oul, har vi bestilt privat.
 
Både og. Er egentlig ikke så voldsomt bekymret over å bli syk, men det er klart jeg ønsker å unngå det. En vet jo ikke helt sikkert hvordan det evt påvirker baby. Og jeg er i grunn mest redd for å måtte føde alene, og å gå igjennom den første tiden alene (og evt med baby på isolasjon). Er også bekymret for andre familiemedlemmer som er i risikogrupper
 
Jeg er ikke kjemperedd for meg selv og babyen i magen, men jeg er veldig bekymret for familie og venner i risikosonen.
 
Litt bekymrer her, fikk vite igår at jordmoren som til oul på meg er bekreftet coronasmittet. Så nå blir det karantene i 2 uker.
Huff ikke morsomt:wideyed: Krysser fingrene for at det går bra! Var selv på OUL på torsdag, spritet meg masse og ville bare fort ut av sykehuset igjen!
 
Jeg er bekymret, men beholder roen. Isolerer meg så langt det går, har ikke barn og kan ha hjemmekontor. Kjempeirritert over uflaksen rundt dette nå når jeg er gravid, og vissheten om at det blir til å vare en stund, helt frem mot fødsel. Er i tillegg i risikogruppen, så må ta dette alvorlig.
 
Tror Norge er et sterkt land som kommer til å komme gjennom denne fasen bedre enn de fleste andre landene.

Personlig er jeg litt bekymret for fødsel. I Norge er jeg risikopasient, og går også på livsviktige medisiner for både meg og spiren som jeg ikke får tak i her. Pga korona utgår det å reise til Norge nå. Om det går over håper jeg å reise tilbake i juni, men vi må ha en backup-plan om å føde i et av verdens fattigste land med dårlig helsetilbud.
 
Back
Topp